Indonesia Del 2

I Bandung ble vi kjørt til togstasjonen, og kl 07.00 stimet toget ut fra byen. Det ville ta åtte timer til Yogyakarta, men timene gikk fort for det var mye å se fra togvinduene. Skiftende landskap, og folk var i arbeid på markene, ofte stod de i gjørme ute på rismarkene. Naturen var kupert, og flere steder dyrket i terrasser.

Ofte dyrket i terrasser

Indonesia har mange vulkaner og vi passerte noen på togturen. I lunsjtid kom guiden med lunsjesker som vi fikk utdelt i reisegruppa, vi skulle ikke spise maten på toget, enda det var et ganske fint tog, ialle-fall vognen vi satt i. Men de tok ingen sjanser, og maten i eskene var delikat og god. Landskapet vi så ut på vekslet mellom palmer, risterrasser, floder, små byer, og vulkaner.

Mange vulkaner på Java

Vi var framme i Yogyakarta 14.30. Det var varmt og fint, og så fort vi hadde fått sjekket inn på Hyat Regency hotell, fant vi fram badetøyet og gikk til ett av badebassenga, for der var flere. Hotellet var fint og formet som en pagode.

Hyat Regency i Yogyakarta

Middag spiste vi på ekte javanesisk vis på et hotell som het Ambarrukmo. Vi satte fra oss skoene utenfor restaurantdøra, og satt på puter ved bordet. Vi forsynte oss fra buffé. God mat. Før vi dro var vi inn på et rom og så skyggespill om deres guder. Blant annet Rama, Sintha, og apeguden Hanniman. Slike skyggespill var populære der, men jeg synes det ble for langtekkelig. Men interessant.

Javanesiske retter på buffeen

Søndag 1. påskedag var vi på byrundtur Yogyakarta. Vi var på palassområdet, der var de eldste bygga fra 1700-talet. Byen er også et sultanat, og her budde sultanen med familie. Sultanen var en respektert mann.

Sultan Kuporono 10.

Vi besøkte både en batikkfabrikk og et sølvverksted før vi retunerte til hotellet. Denne kvelden skulle vi spise middag på et palass. Vi skulle spise i gemakkene til sultanens bror prins Yoyokusomos. Etter å ha pyntet oss dro vi av gårde i hestedrosje.

I prinsens kjøkken

I palasset ble vi først plassert ved småbord foran ei scene. Et javanesisk "orkester" spilte og to damer danset. Mens vi så på drakk vi te og spiste snacks. Det var en liten pannekake og steikt banan med ost. Damene viste klassiske hoffdanser.

Damene som danset

Middagsbordet var pyntet med små, norske flagg. En i gruppa hadde rund dag så bursdagsbarnet fikk også kake og alle sang. Vi forsynte oss av buffé med mange småretter. Etterpå satt vi foran scena igjen. Nå danset den berømte Ramayana- balletten. Helt til slutt fikk vi små suvenirer som barna til prinsen hadde laget. De har jeg i albumet mitt. En helt spesiell kveld.

Ramayana- balletten tar imot applaus

Mandag andre påskedag kjørte vi ut fra Yogyakarta og kurset nordvestover til byen Magelang. Der skule vi se et berømt buddhistisk tempel. Det er det eneste tempelet som ser slik ut. Tempelet heter Borobudur. En tror det ble bygget på 300- talet, og det tok 75 år.

Tempelet Borobudur

Vi gikk oppover trappene og nær toppen var mange store "klokker" og i hver av dem var en buddhafigur. Det gav lykke å nå i og ta på dem, jeg tok på et par stykker for sikkerhetsskyld. Vi beundret utsikta fra helligdommen før vi gikk ned igjen.

Inni "klokkene" satt en buddhafigur

Etter lunsj besøkte vi enda et tempel. Det het Prambanan. Det ble bygt mellom 700- 900 til ære for guden Shiva. Begge templene vi besøkte denne dagen hadde vært dekket helt av aske. Raffles var en av dem som hørte om templene og var med på å koste rensingen.

Et siste glimt av Prambanan

Vi hadde sjekket ut fra hotellet etter frokost, så nå dro vi rett til flyplassen for å ta fly til Bali. Flyturen dit tok en time. På flyplassen ble vi mottatt med blomsterkranser. Vi tok inn på Bali Beach hotell, og utsikta fra balkongen vår holdt på å ta pusten fra oss. Vi så ut på et eksotisk paradis.

Utsikt fra balkongen vår

Vi spiste middag i restauranten som lå i hotellhagen. Da tropenatten kom, satte vi oss på balkongen og hørte bruset fra brenningen mot revet straks bortenfor, og så på opptreden i hotellhagen av balenesiske dansere ledsaget av den fremmedartede musikken.

I tropemørke ser vi danserne

Dagen etter var privat. Da slappet vi av på stranda, og vi spaserte i den vakre hotellhagen. Bali ligger rett ved ekvator i de vestligste av de mindre Sundaøyene. Bali er en av Indonesias 33 provinser. Flesteparten av beboerne på Bali er hinduister.

Stranda var fristende

Onsdag skulle vi på utflukt til et balinesisk hjem. Det viste seg å vere en samling av småhus. Husmora var i full sving med å lage riskaker som hun trykket ut på et slags papir. Gjestesenga var under tak, men kun avskjermet med forheng.

Gjestesenga stod luftig

I dette hjemmet hadde de også åndealter. Det stod på en sokkel, for ofringer er viktig å gjøre for balineserne. Men at balinesiske hjem har flere hus var totalt ukjent for meg. En lærer noe nytt hele tida.

Vi ser tre av husa

Etter dette besøket dro vi til et treskjærerverksted. Her kjøpte jeg en liten tempeldanserinne utskjært i krokodilletre. Vi var også innom et galleri og så balenesisk kunst. I maleria var sterke farger, mye grønt. Vi fikk også se kalendere. Når et barn blir født på Bali får de sin personlige kalender, der ser de hvilke seremonier personen skal ha.

Danserinna i krokodilletre

Bussen kjørte nå opp i høgda. Der ble lunsjstopp, og her oppe så vi risterrasser. De høster ris tre ganger i året. Bali er delt i 9 distrikt, videre i kommuner og byer. De har tre dialekter etter hva kaste de kommer fra. Den laveste kasten har bare 4 navn å velge i når barna skal ha navn.

Risterrasse på Bali

Så til et tempelområde. Her måtte vi ta på sarong utenpå kleda, og belte som fulgte med var viktig. Religion er enormt viktig for balineserne. Nyttår som er midt i mars, må alle være inne for da flyr de onde åndene over Indonesia. På Bali er det da forbudt å vise seg ute, til og med flyplassen er stengt.

På et tempelområde

Neste besøk var på en danseskole. Her blir tempeldansere opplærte. Han som drev skolen var av kongekasten. Mens vi så på danserne drakk vi te og spiste småkaker.

Vordende tempeldansere

Også denne kvelden avsluttet vi på balkongen vår. Det ble plutselig mørkt som det blir i tropene, men varmt og fint. Vi ble aldri lei av å høre bruset fra brenningene som vasket revet untenfor. I hagen var balinesisk dans denne kvelden også. Til slutt gikk vi en tur på strandpromenaden.

På strandpromenaden

Nest siste dag på Bali var privat. Etter soling og opphold under palmene gikk vi inn til sentrum av Sanur. Overalt på fortaua lå ofringer, og en måtte passe på å ikke trakke på noe. Balineserne bruker halva av si inntekt på ofringer.

Ofringer overalt

Om kvelden samlet hele reisegruppa seg ved bussen, for vi skulle av gårde for å se Balis mest kjente danseform: Kecak, apedans. Teaterscena var ute i et grøntområde omkranset av palmer. Danserne hadde hele tiden en spesiell lyd de framførte under hele seansen. Det ble en spesiell opplevelse.

Kecakdans, apedans

Tilbake på hotellet ble det avskjedsmiddag i den fine restauranten i 10. etasje. Nydelig mat og en tjener "på hver finger". Det ble en hyggelig avslutning på kvelden, men også litt trist siden turen snart var over.

Avskjedsmiddag

Fredag 20. april var vår siste dag på Bali. Da vi kom ut fra frokostsalen, var karen på bilde i full gang med å lage kunst av frukt. Dette var en spesiell helligdag, det er derfor guden i hjørnet er pyntet med en blomst bak øret.

Guden er blitt pyntet

Vi fikk tid til en tur på stranda, og vi spiste lunsj i hagen, før vi sjekket ut fra hotellet og klar til å dra til flyplassen. Utenfor hotellinngangen satt noen musikere og spilte avskjedsmusikk for oss. Gambelangmusikk som også blir kalt måneskinnslyd.

Avskjedsmusikk

Så fly først til Singapore, der ble det litt ventetid. Men endelig var vi på vei til Norden. Det ble litt turbulens, men ellers gikk turen slik vi kom. Vi hadde opplevd så enormt mye på denne reisen, og Bali var toppen. Så utrolig grønt og frodig. Jeg tenkte på hotellhagen, og den skulle jeg tenke på når høsten kom.

Hotellhagen på Bali     

Nå blir det et opphold i reisebloggen til mandag eller tirsdag.