Israel og Jordan 2008 Del 1

Om denne reisen vil jeg fortelle i to deler. Her er del 1.


Denne reisen hadde jeg tenkt på lenge, men siden det er et urolig hjørne av verden, ble det stadig utsatt. Men så tok vi mot til oss og bestilte turen. Nå satt vi på flyet med det staute navnet Blodøks med kurs for Jordan. Etter 4 timer og 50 minutter landet vi i Akaba. Flyturen hadde gått fint utenom en del turbulens over Romania. På flyplassen i Akaba ble vi hentet av en buss og en svensk guide. Vi ble kjørt til den israelske grensa. Nå ble det flere passkontroller, men endelig kunne vi spasere over grensa med bagasjen på slep. Vi var i Israel. Der stod en ny buss og en kvinnlig lokalguide som skulle bistå svensken.

På flyplassen i Akaba, Jordan

Vi var på vei gjennom ørkenen i det dagen var på hell og det ble fort mørkt. Men vi så månen speile seg i Dødehavet. Da vi nærmet oss Jerusalem, passerte vi først en militærpost, litt etter en til. Vi kjørte oppover en lang bakke, og på høgda så vi plutselig Jerusalem opplyst rett nedenfor oss. Inne i byen sjekket vi inn på The Olive Three Hotell. På rommet stod og et kort med gratulasjoner. Det var nemlig den 15. november og jeg ble enda et år yngre.

På hotellrommet i Jerusalem

Neste dag var søndag og jeg var i Jerusalem. Det var nesten ikke til å tru. Byen jeg hadde hørt om siden barneskolen. Etter frokost dro vi til Oljeberget som er høgste punktet i Kidrondalen. Her var god utsikt over byen. Midt på bildet ser vi Klippemoskeen med "gullkuppelen".

Utsikt fra Oljeberget

Vi spaserte på Palmesøndagveien, her kom Jesus ridende på en asenfole. Vi fulgte nå i bibelhistoriens fot-
spor, og stoppet der Jesus stod da han gråt over Jerusalem. Han hadde fått vite at byen skulle ødelegges. Nå stod vi her og så utover Jerusalem, en vakker by, ikke rart han gråt.

Her stod Jesus og gråt over Jerusalem

Så til Getsemane. Hvem har ikke hørt denne historien? I denne hagen bad Jesus om å få slippe å lide døden på korset. Han visste hva som ventet. Vi gikk inn i Getsemane, men nå var her bare noen få oliventrær. Men historien suste i toppene.

Fra Getsemane

Vi var inne i kirka ved Getsemane og hørte på messa som var i gang. Vi gikk ut fra Getsemane og startet å gå mot Klagemuren. For å komme dit gikk vi gjennom de jødiske kvartera.

Rett utenfor Getsemane

Klagemuren er et symbol på tempelet som lå her. Den blir også kalt Vestmuren, er 48 meter lang og 18 meter høg. 2/3 deler av muren er under jorda. Jødene samler seg her hver fredag for å minnes Jerusalems undergang i år 70. På bildet ser vi Klagemuren, til venstre mennene, til høgre kvinnene. Midt på bildet er jeg på vei bort fra muren, en underlig opplevelse.

Fra Klagemuren

Vi spaserte veien oppover mot Golgata. Det er trappetrinn oppover. I dag med boder og butikker på begge sider av de smale gatene. Vi stoppet noen steder og hørte hva som hadde skjedd på veien dengangen, ting vi har hørt fra bibelhistorien. Det spiller ingen rolle hva en personlig trur eller ikke trur, det er svært interes-ant historisk stoff. Via Dolorosa endte oppe på Golgata, og her gikk vi inn i kirka.

Fra kirka oppe på Golgata

Veien opp til Golgata startet i det muslimske kvarteret og sluttet i det jødiske. Inne i kirka så vi omtrent hvor korsfestingen fant sted, samt grava, men alt var symbolsk tillaget. På bildet er vi kommet ut fra kirka, og på denne plassen ble Jesus forhørt igjen. Alle kjenner den historien.

På Golgata

Vi dro tilbake til en sentrumskafé og spiste en enkel lunsj. Etterpå kjørte vi til et utkikkspunkt og så utover byen. På bildet ser vi eldste området av Jerusalem. Det blir kalt for Davidsstaden.

Eldste området av Jerusalem

Turen fortsatte til Betlehem. Ved bygrensa måtte vi gå av bussen, for guiden og sjåføren var jøder. Betlehem er palestinsk område, jødene kan komme inn, men det er på eget ansvar. Derfor spaserte vi over grensa og til Betlehem der ny buss og guide ventet og kjørte oss til Fødselskirka. Historien forteller at omtrent på dette stedet ble Jesus født. Dette vi synger om hver jul.

Omtrent her skjedde den spesielle fødselen

Utenfor kirka stod en statue av Hieronymus som oversatte Bibelen fra arameisk til latin. Vi shoppa litt i Betlehem, blant annet en fin, liten lysestake utskåret av oliventre. Den står i samlinga mi og minner om besøket i Betlehem. Vi kjørte tilbake til bygrensa, spaserte over til den andre bussen og kjørte tilbake til hotellet.

Klar å dra fra Betlehem

Etter frokost neste morgen satte vi oss i bussen og dro til Sionberget. Først så vi kong Davids grav. Bygget her er satt opp av korsfarererne på 800- talet. Her oppe på Sinaiberget feiret Jesus nattverdsmåltidet med disiplene sine, og hit gikk læresveinene etter han for til Himmelen. På Sionberget skjedde altså det vi feirer pinse for. Slik sier historia.

På Sionsberget

Så til ruinen etter Kaifas palass, her en tror Jesus satt fanget, dette lå litt oppe i høgda i Jerusalem. Vi spaserte det siste stykket. Da vi så restene av en gammel trapp, gikk jeg i den og tenkte at her har sikkert de historiske personene gått. Kaifas fant ingen skyld hos fangen og sendte ham videre til Pontius Pilatus. Alle kjenner den historien også. På bildet er vi på vei til ruinene av Kaifaspalasset.

Jerusalem i bakgrunnen

Neste besøk var til en modellby over det gamle Jerusalem fra tempeltida. Salomo var konge i Israel fra 970 til 933 før Kr. Han bygde flere praktbygg, blant annet det flotte tempelet. På bildet ser vi tempelet som Salomo fikk bygt.

Modell over tempelområdet

En kort spasertur fra modellbyen lå Israels museum. Her er de gamle skriftene som ble funnet i Qumran ved Dødehavet. Museet hadde samme skap som lokket på krukkene skriftene ble funnet i. Fontener sprutet vatn på bygget for å holde jevn temperatur. Det var svært interessant å se de eldgamle skriftene.

Israels museum

Vi ble kjørt et lite stykke utenfor byen og nå passerte vi olivenlunder og frukttrær som hørte til kibbutsen der vi skulle spise lunsj. Kibbutsen driver et hotell som heter Ramat Rachel hotell. Her spiste vi deilig grønnsak-suppe og brød. Gjennom de store vinduene så vi bort til Betlehem der den bibelske Rakel ligger gravlagt. Henne er hotellet oppkalt etter.

Lunsj på en kibbuts ved Jerusalem

Etter lunsj kjørte vi til museumet Yad Yashem. Det er til minne om de tragiske hendelsene under Andre verdenskrig og Holocost. Museet er bygget som en lang , smal "tarm" som minner om en fangebrakke. Her spaserte vi privat fra rom til rom og så bilder, film, og så ting som var samlet. En rystende opplevelse.

Museet Yad Yashem

I museet var en lang gang i midten og rom på begge sider. I romma var utstilt det jeg har nevnt ovenfor. Til slutt kom vi til en stor minnehall med masse bilder, og i magasinet under var enormt masse navn. Vi vet jo at over 6 millioner jøder ble drept i Holocost under Andre verdenskrig. Besøket her gjorde et enormt inntrykk.

Fra den store minnehallen

Vi gikk bort til minnesmerket over alle ofrene fra Holocost. Et enkelt rom med aske fra Auschvitz, en enkel krans og en flamme som alltid brenner. I gulvet var skrevet navnet til alle de fæle leirene. Til slutt minnehallen over de 1,5 millioner barna som ble drept. Rommet var mørkt, men opplyst i taket og det så ut som en himmel full av stjerner. En mannsstemme leste navn, og da jeg passerte hørte jeg: Olina 9 år. Jeg var rystet, og lurte på hvordan en slik galskap kunne skje. Dette museumsbesøket gjorde et uutslettelig inntrykk.
Etter dette besøket kjørte vi tilbake til hotellet. Det var nok inntrykk denne dagen. Neste morgen skulle vi reise videre.

Minnerommet over alle fra Holocost

Del 2 om turen til Jordan kommer onsdag eller torsdag.

Bulgaria, Del 2

Søndag 7. september våknet vi opp i Sofia, hovedstaden i Bulgaria. Etter en god frokost på Hilton skulle vi ut og se på byen. Først til sentrum og se den store katedralen. På kirketrappa stod flere prester og ventet og mye folk hadde samlet seg. Det var tydelig at her var noe på gang, så vi ventet også. Plutselig svinget en mørk bil opp foran kirketrappa. En eldre, skrøpelig kar med grått skjegg ble hjulpet ut av bilen. Han hadde fullt presteutstyr på og ble støttet opp trappa. Det viste seg å være sjølveste kardinalen.

Sjølveste kardinalen kom

Alexander Nevskikatedralen er den største på Balkan. Et imponerende bygg. Det var film- og fotoforbud, så alt ble pakket i veska før vi gikk inn. Vi så en stund på messa. Over 20 prester tok del, pluss kardinalen. Et kor sang, og maken til sang. Aldri hadde jeg hørt så nydelig korsang. Men så fikk vi opplyst at dette var Bulgarias fremste kirkekor. Det var ei flott kirke både inni og utvendig.

Alexander Nevskikatedralen

Sofia ligger i Sofiadalen ved foten av fjellet Vitosja, og er den eldste hovedstaden i Europa. Navnet Sofia kommer fra gresk og betyr visdom. Nå skulle vi spasere gjennom sentrum mens guiden fortalte. Først så vi det tidligere kongeslottet. Videre til presidentpalasset der det akkurat var vaktskifte. Det var en varm dag og sola skinte fra en klar himmel, og jeg synes synd på vaktene som var altfor varmt kledde.

Vaktskifte ved presidentboligen i Sofia

Vi gikk et par trapper ned fra gatenivå og kom til muren som stammet fra Romertida. Da het byen Serbica. Derfra gikk vi til kirka der det hadde vært et atentat mot den tidligere kongen. Han overlevde, men mange andre ble drept. Men finest av alle bygningene synes jeg var Ivan Vazovs Nasjonalteater.

Ivan Vazovs Nasjonalteater

Til slutt så vi ei gammel kirke. Men nå var resten av dagen privat. Vi var fire norske par og vi slo oss sammen og spaserte rundt i Sofia. En av karene så seg om etter klokker, for han samlet på det. Sannelig så han en kar som solgte vekkerklokker, og lykkelig kjøpte han to av dem. Nå, sa han, har jeg nesten 400 klokker i samlinga mi hjemme. Han strålte som ei sol. Vi avsluttet runden i Sofia med en undtur i øverste etasje på en citybuss. Om kvelden roet vi ned i resepsjonen på hotellet.

I resepsjonen på Hilton i Sofia 

Mandag sjekket vi ut fra hotellet i Sofia, og kjørte ut fra hovedstaden. Turen fortsatte gjennom vakker natur oppover mot Shipkapasset. Det ligger i 1300 meters høgde i Bulgarias del av Balkanfjella. Her var det voldsomme kamper mellom russerne og tyrkerne i 1877 og 1878. Russerne og bulgarerne vant.

I Shipkapasset

Vi skulle til en liten by som het Koprivchtista. Det er delvis en museumsby 1050 meter over havet. Der er over 250 typer arkitektur bevart fra det 19. århundre. Her skulle vi se noen gamle, fine hus. Vi ruslet rundt i byen og så mange fine bygninger.

Spesielt hus i Koprivchtista

En dame her søkte sultanen om å få drive sauehold. Det fikk hun, og dette utviklet seg, det ble en rik by med hele 12 000 innbyggere. Nå bur her bare 2000- 3000. I dag er 400 av husa fredet, noen er renovert. Vi var også inne i den lille blå kirka vi ser på bildet. Den er fra 1817.

Den lille blå kirka i Koprivchtista

Inne i huset på bildet under var vi også. Huset er fra 1800- talet. Eieren døde i opprøret i 1876. Vi spiste lunsj i byen før vi kjørte videre fra Koprivchtista som ligger ved foten av Balkanfjella.

Et fint, gammelt hus

Oppe i Shipkapasset stoppet vi  igjen og så minnesmerket over slaget da Bulgaria ved hjelp av russerne vant slaget mot tyrkerne som jeg har nevnt. Tyrkerne hadde gått hardt fram mot bulgarerne. De hadde tatt all jord, de tok alle stillinger, brente kirkene. Bulgarerne fikk heller ikke gå i lyse klær for det kunne gjøre dem glade.

Minnesmerket over seieren mot tyrkerne     

Oppe i fjellkjeden lå en liten by vi besøkte. Den het Etara, også kalt Kunstnerbyen. Kunstnerne kom hit på 1960- talet. Etara synes jeg var en sjarmerende, liten by. En hel gate var forbeholdt kunstverksteder. Her kjøpte jeg en liten trehest til familiens yngste.

I kunstnerbyen Etara

Turen gikk videre til byen VelikoTurnovo. Der spiste vi middag på hotellet vi skulle overnatte. Om kvelden var vi på et lysshow. Kvelden var varm og månen lyste opp da vi satt og så på forestillingen som var kort, men flott. Neste morgen sjekket vi ut fra hotellet. Før vi kjørte fra byen besøkte vi borga som tronet over byen. Borga var bygget på 1190- talet. Der oppe var god utsikt ned til byen.

Utsikt til Veliko Turnovo

Vi kjørte videre til byen Arbanassi. I gamlebyen besøkte vi ei gammel kirke. Den er kalt for Bulgarias vakreste kirke. Kirka ble bygt i 1590, men påbygt på 1600- talet. Jesus Kristus fødselskirke var unselig å se til utenfra. Jeg kunne ikke forstå den ble kalt for den vakreste kirka i Bulgaria.

En spesiell kirke

Men så gikk vi inn. Der var dekorasjoner overalt. Ikonostasen var flott. Det spesielle her i denne kirka er at tema fra Det gamle testamentet er med på ikonostasen. Og i rommet utenfor er avbildet de gamle, greske filosofene. Ikke nok med det, men i våpenhuset var livshjulet dekorert inn. Det hører jo med til en annen religion. Alle rom var fantastisk dekorert. Nå forstod jeg hvorfor den blir kalt for Bulgarias vakreste kirke.

Ikonostasen i den gamle kirka i Arbanassi

Vi kjørte videre fra Arbanassi og nå skulle vi besøke et vinhus. Først ble vi vist museumet og hørt husets vinhistorie. Så barst det ned i vinkjelleren. Der fikk vi smake flere sorter viner, og vi ble servert lunsj.

Lunsj på et vinhus

Nå kurset vi mot en by som het Shoumen. Her skulle vi se et enormt monument som lå på åsen over byen. Shoumen er den tiende største byen i Bulgaria, og ligger i en klynge av åser. På monumentet tronet øverst en løvefigur. Monumentet ble bygt til 1300- årsjubileet i 1981. Det er et enormt monument i betong og stål, og er ansett for å væredet eneste monumentet som skildrer hele historien til landet fra start til i dag.

Litt av det enorme monumentet i Shoumen

Rundt på veggene "inne" i monumentet var hogt ut de mest kjente kongene. Monumentet er bygt på dugnad, og det på 1,5 år. Men det sies at kommunistene tvinget fram dugnaden.

Kjente konger er hogget ut på monumentet

Nokre av svenskene i reisegruppa skulle reise denne dagen, så de ble hentet av en taxi og kjørt til flyplassen. Vi andre fortsatte til Madara der vi spaserte oppover mot foten av et fjell. I denne fjellveggen hadde munker budd i huler.

I hulene hadde munker budd

Så til landsbyen Kjulevsha. Her skulle vi spise avskjedsmiddag med bulgarsk mat. Mens vi spiste underholdt noen eldre damer. De sang, danset og viste noen små tablå. Ei så jeg haltet, så jeg synes synd i henne og heldigvis satte hun seg ned. Det ble sagt at det var Bulgarias svar på Spicegirls.

De eldre damene underholdt

I Burgas overnattet vi på samme hotell som da vi kom. Etter frokost neste morgen gikk vi en tur i nærheten av hotellet. Klokka 10.30 ble vi kjørt til Nessebar. Nå dro to svanske par til, men vi andre fikk fire private timer her før vi skulle reise hjem. Nessebar er en typisk turistplass, men har en 3000 år gammel historie, og vi kan se ruiner fra den gamle tida. Men da vår tid var over, spaserte vi til møtestedet. Vi ble kjørt til flyplassen, og turen hjem gikk etter planen. Vi hadde hatt en fin rundreise i Bulgaria. Landet som har en historie som strekker seg tilbake til dannelsen av det første bulgarske riket på 600- talet. En kjekk og meget lærerik reise.

I Nessebar rett før hjemreise   

Nessebar er en turistplass

 

Bulgaria, rundtur september 2008, Del 1

Vil fortelle om reisen til Bulgaria i to deler. Her kommer del 1.


Jeg gledet meg til rundturen i Bulgaria, for jeg kjente lite til dette tidligere kommunistlandet. 3. september lettet flyet fra Gardermoen til oppsatt tid 20.45. Vi fikk god servering om bord, og landet etter ca 3 timer. Etter lokal tid måtte klokka fram en time, dermed ble det seint før vi sjekket inn på Mirage hotell i Burga.

Kart over Bulgaria

Vi spiste frokost på hotellet, og jeg så meg rundt etter eggeglas, men fant ikke. Da jeg skulle legge egget på tallerkenen så jeg det var limt småstein på siden av egget så det skulle ligge stødig. Noe jeg aldri hadde sett før. Frokosten var god den. Det var første dag på rundturen og vi skal straks dra fra Burgas.

Utenfor hotellet i Burgas

Etter Burgas kjørte vi gjennom et flatt landskap med gule vidder, ofte korn. Så ble det litt mer kupert med treklynger her og der, og med frukttrær iblant, så et belte med skog. I en by som het Sliven stoppet vi. Først var vi innom et market som bugnet av frukt og grønnsaker.

Velfylt marked i Sliven

Fra markedet kjørte vi til stedet vi skulle spise lunsj. Det var i hagen til hotell National Palace. Været var strålende, solskinn og 30 plussgrader. Til lunsj fikk vi først servert fylte tomater, så kald agurksuppe (den likte jeg ikke), videre kylling med tilbehør, og banan til dessert.

Lunsj i hagen til Nationale Palace

Turen gikk videre og vi passerte et område med mange sigøynere, og over de trakiske slettene. I Kazanlak besøkte vi først ei trakisk grav. Etterpå dro vi til Rosemuseet. Her dyrket de vakre roser. På 1600- talet tok en tyrkisk offiser med hobbyen sin hit og dyrket roser. Seinere ble her etter hvert produsert roseolje.

Vakre roser i Kazanlak  

Vi kjørte opp til den fine Shipkakirka som lå oppe i en ås. Den var staselig med sine gullfarga kupler. Rett nedenfor kirka var flere boder som solgte roseprodukter. Jeg kjøpte flere tuber med rosekrem, hand-krem.  

Den fine Shipkakirka

Etter dette besøket kjørte vi mot Plovdiv. Da vi var framme, tok vi inn på hotell Maritza. Dette hotellet var spesielt. Alle rom var innredet i svart og rødt. På bildet ser vi fra vårt rom, alle møbler og resten av inventaret var i rødt og svart.

Klar til middag

Middag spiste vi på hotellet, og spisesalen var i samme stil som resten. Røde lysekruner og svarte lyse-kruner for eksempel. Maten vi fikk til midag var velsmakende. Meny: Først salat pluss agurker og brød, så pannekaker med ost og spinat. Hovedrett var svinekotelett med tilbehør, desserten var rullekake.

Ved middagsbordet på Maritza

Rett etter frokost neste morgen gikk vi en privat tur i nærheten av hotellet i det varme og fine været, men kl 09.30 satt vi klar i bussen. Først skulle vi stoppe ved sentrum av Plovdiv som er Bulgarias nest største by og ligger på den fruktbare trakiske sletten ved elva Maritsa. Vi spaserte først ved en utstilling av flyfoto som er tatt forskjellige steder i Bulgaria. Der var mange flotte bilder.

Mange flotte flyfoto fra Bulgaria

Vi spaserte videre i Plovdiv og så et par kjente statuer. Men så til noe svært interessant. Da de skulle bygge her, kom de under gravearbeidet ned til et gammelt tribuneanlegg, og en plass for hesteveddeløp. Området strekker seg langt under byen. Alt dette var fra Romertida.

Dette skjulte seg under byen

Vi spaserte et stykke opp i høgda og så der rester av et romersk teater fra 1000- talet. Der hadde foregått kamper mellom gladiatorer. Vi spaserte på de ujevne brosteinsgatene i gamlebyen og beundret de gamle  husa. Flere av husa var dekorerte.

Gamle hus var pusset opp

Plovdiv si historie går tilbake 6000 år i tid, og er dermed den eldste byen i Europa. Vi spiste lunsj i gamle- byen, der uterestauranten hadde drueplanter som tak. Lunsjen var meget god. Først fikk vi steikt fisk, så kyllingspyd med tilbehør, til slutt rullekake med is.

Lunsj under druetak i Plovdiv

Inngangen til restauranten var også eksotisk. En tett allé med grønne vekster. Men nå var lunsjen over og vi er på vei ut. Nå skulle vi på museumsbesøk.

Ferdig med lunsjen

I Plovdiv bor knapt 400 000 mennesker. Byen hadde vært et betydelig sted alt i Romertida. Vi skulle nå besøke et hus som var museum. Huset lå i en fin hage, og før hadde det vært et privathus. Huset var flott dekorert både ute og inne.

Museumshus i Plovdiv

Turen gikk videre gjennom fjellnatur i Rodopi- og Pirinfjella. Oppe på 1480 meter over havet tok vi pause. Her oppe på Jundolapasset var boder der folk solgte forskjellig, men jeg kjøpte ingen ting.

Stopp oppe på Jundolapasset

Da vi kom fram til Bansko, sjekket vi inn på hotell Tanne. Det var et lite og spesielt hotell i alpestil. Et hotell som var ulikt andre vi hadde budd på.

Hotell Tanne i Bansko

Middagen denne dagen skulle foregå ute i en skog. Etter et stykke med bussen, gikk vi bort til hestene som stod der og satte oss på en av kjerrene. Hestene la i vei oppetter fjellveien. Det var en varm og fin kveld. Men så stoppet hesten vår opp og nektet å gå. Først snakket kusken rolig til den, men hesten nektet å rikke seg. Da kjeftet kusken rasende på hesten som plutselig la av gårde og vi hadde nok med å holde oss fast, og jeg synes et øyeblikk at vogna kom faretruende ut på kanten, men kusken fikk orden på hesten.

På vei til middag i skogen

Da vi var framme, spaserte vi nedover ei skråning, mot oss kom kvinner i nasjonaldrakter, samt flere spille-menn. Kvinnene bød på brød og salt blandet med krydder, pluss vin fra et stort staup. De fulgte oss ned til lokalet vi ser i bakgrunnen på bildet. Vi satte oss ved langbord som var ferdigdekket og et glas raki stod klar. Menyen var grillmat, og de bunadkledte sang og underholdt oss. Da alt var over, retunerte vi med buss til hotellet. En artig kveld.

Her blir vi mottatt

Lørdag morgen 6. september kjørte vi videre fra Bansko som ligger i et frodig dalføre 1000 meter over havet. Det er et populært område, særlig om vinteren. Bildet tok jeg fra hotellet rett før vi skulle dra. Det er skiheis opp til fjella vi ser i bakgrunnen på bildet.

Rett før vi drar fra Bansko

Nå kjørte vi gjennom et idyllisk område der en elv rant igjennom. Flere stod langs elva og fisket her og der. Storkereir så vi flere av, for dette er et område med mye stork. Vi tok av og kurset oppover mot Rila-klosteret. Det første vi besøkte på klosteret var et museum. Jeg ble spesielt imponert over et kors som en munk hadde laget. Han hadde brukt flere år på å skjære det ut.

Et fantastisk handarbeid

Første munk i Bulgaria var Rino av Rila på 1800- talet. Han var egentlig gjæter. Seinere dro han fra klosteret og budde i en trestubbe, så i grotter inne i fjellet. Rilaklosteret var mye større enn jeg trodde.

En del av Rilaklosteret

På 1300- talet flyttet Rilaklosteret lenger ned i fjellet. I skogen rundt finnes ulv og bjørn. Jeg så meg urolig rundt mot skogkanten om noen beist var ute på rov. En kunne komme til klosteret og bu for å meditere, de hadde flere rom til det bruk. Nå var her fem munker og en abbed. Klosterkirka var fin inni, men også fint dekorert ute.

Utenfor klosterkirka

Rilaklosteret er det største klosteret for den ortodokse kirke, og det kom på Unescos verdensarvliste i 1983. Nå spaserte vi  et lite stykke oppover skråninga fra klosteret og til en uterestaurant der vi spiste lunsj. Den gode maten må jeg nevne. Salat, så steikt småørret, til slutt pannekake med sylte.

Lunsj nær Rilaklosteret

Fra klosteret kjørte vi nedover et stykke, og flere steder så vi boder de særlig solgte honning. Vi stoppet. Flere kjøpte honning, også jeg. Så videre og etter to timer var vi i hovedstaden Sofia. Der tok vi inn på hotell Hilton.

Her kjøpte vi honning

Hotell Hilton i Sofia

Del 2 kommer i morgen.