Paris mai 12, dag 1

Fredag morgen våknet vi til et strålende vær i Paris. Vi ruslet et lite stykke bortover fortauet, fant en passelig utekafé der vi satte oss og spiste frokost.

Frokost på Montparnass

Vi tok t-banen til Montmartre der målet var Sacré Coeur. Det flotte byggverket som denne basilikaen er, troner lys og majestetisk oppe på høgste toppen i Paris med sine 129 meter. Vi gikk mange trappe-trinn opp. Inne var fine glasmaleri, men spesielt var takmaleriet vakkert. Det foregikk noe inne i kirka for et kor med nonner sang.

Basilikaen er i romersk- bysantisk stil og stod ferdig i 1914, men ble først innviet i 1919 etter Første verdenskrig. Her oppe ved Sacré Coeur var ei stroslagen utsikt over Paris. På hver side av elva har landskapet en rekke lave koller som til dømes her på Montmartre som ligger på høgre bredd av elva.

Utsikt mot Paris

Vi gikk et lite stykke ned og bort fra kirka og passerte boder der de solgte mellom annet matprodukter, og det var folk som opptråtte. Vi stoppet opp et øyeblikk for å høre på ei dame som spilte de typiske parisiske tonene.

Toner fra Paris

Vi gikk litt videre nedover og kom til et strøk der malere holdt til. Da vi satte oss for å ta en for-friskning, kom det stadig malere bort og spurte om de skulle male oss, men vi takket nei.

Strøk med malere

Kafeen vi satt på het La Boheme, og kelnerne gikk rundt blant annet i røde, side forkler og røde slips. Det var mange turister å se, men så besøker 30 millioner turister Paris hvert år.

Gata ved kafeen La Boheme

Paris ligger ved elva Seinen og er en stor by. Hovedstaden har innenfor bygrensen over 2 millioner innbyggere, men Stor- Paris har over 9 millioner. Mange av strøka var idylliske med fin bebyggelse.

Fine strøk vi spaserte i

Vi spaserte videre i varmen og kom til den største synagogen i Frankrike. Den ble bygt i 1874. La Victorie synagoge har vært i sentrum for jødene sitt liv i Paris i 135 år, og har opplevd flere tragiske hendelser som Dreyfussaken, og deportasjonene under Holocaust.

Største synagoga i Paris

Paris er alt omtalt i romertida da der bodde ei keltisk stamme kalt pariserene. Romerne dro fra byen på slutten av 200- talet. På 800- talet herjet vikingene. Da de hadde rast fra seg startet en ny oppgangstid da munker, handverkere og kjøpmenn slo seg ned. Nå spaserte vi rundt i denne vakre byen og måtte stoppe opp å beundre det fine operahuset.

Operahuset

Vi tok ofte pauser på utekafeer for varmen var intens og det var godt å slappe av i skyggen. Middag spiste vi også før vi spaserte videre, og til slutt tok taxi til området vi budde. Der avsluttet vi kvelden på Rotonde som ikke bare var Hemingways yndlingssted, den ble også vårt.

Vi avslutter første dag

  

Paris, mai 12, Innledning

Da er jeg kommet hjem fra en flott tur til Paris. Jeg har ikke fått gått gjennom alle bildene ennå, men det kommer etter hvert. Jeg kan ta bare reisa ned og første kvelden som introduksjon. Torsdag 24. mai  møttes vi tre fra familien opp på Gardermoen, og vi gikk om bord i flyet etter oppsatt tid. Men så kom kapteinen på lufta og sa at vi måtte desverre vente litt for maten som flyet skulle ha var havnet på feil fly, men han lovet å sette opp farten når han først kom i lufta. Endelig lettet vi, og etter 2 timer og 25 minutter landet vi i Paris. Da var klokka blitt 20.05. Vi tok buss inn til sentrum og taxi derfra til hotell Villa Luxembourg.

Hotellet var svært enkelt, men vi skulle kun sove der så for oss var det ok. Vi sjekket inn, og etter en kort pause, gikk vi ut og så oss om etter et sted å spise middag i nabolaget. Vi bodde i området som heter Montparnasse, og rett bortenfor hotellet lå Rotonde, restauranten vi visste var forfatteren Hemingways yndlingssted. Her slo vi oss ned.

På Rotonde

Det var varmt og fint ute og vi satt på uterestauranten. Her hadde vi god utsikt over det som skjedde i området. Vi spiste middag, og ble sittende på Rotonde til vi tok kveld. Ei fin åpning på langhelgen i Paris.

Rotonde

Resten av turen tar jeg etter hvert framover.

Oslo mai, 12

I går ettermiddag var jeg en tur i Oslo. Været var strålende, sol, varmt og egentlig en flott sommerdag. Jeg hadde avtalt med to fra familien som skulle komme etter jobb. Jeg spaserte opp Karl Johan og alle utekafeer var fylt med gjester. Ellers masse folk ute og spaserte i det fine været. Jeg gikk til Christiania Torv og satte meg på Celcius, uterestauranten, men under en parasoll. Jeg bestilte is og cola, og det smakte godt i varmen.

Kos i varmen

Mens jeg ventet på de andre og spiste is, studerte jeg Fontenen Cristian IV hanske. Ofte bare kalt Hansken. Det er en fin fontene.

Hansken

Dette torget ble anlagt etter mønster som ble vanlig i renessansen. Det ble hovedstadens torg, og her stod gapestokken, og her lå byens vannpost. Årets marked ble også holdt her. Men torget var ikke lenge byens sentrale plass, blant annet ble torghandelen flyttet til Stortorget ved Domkirka. Navnet Christiania Torv ble vedtatt i 1958 med referanse til at det var Christianias første torgplass. På bildet til høgre ser vi i det gamle rådhuset.

Staselige bygninger

Nå var de andre to kommet, og vi ble sittende en god stund og nyte sommerettermiddagen.

Da er jeg klar å dra på en langhelg i pinsa, og dermed blir bloggen taus til onsdag den 30. mai. God helg til alle.
      

Tulipaner, våren 12

For et par uker siden satt jeg på balkongen og beundret de få tulipanene som kom opp, en da jeg hadde plantet mange løker. Tulipaner skal være innført fra Tyrkia til Europa i 1550- åra. En tror at de første i Norge var i 1597. Tulipanen er en slekt av liljefamilien. Vi planter om høsten og de kommer om våren i mange farger.

Jeg beundret de gule tulipanene mine og tenkte at egentlig hører de hjemme sør i Europa, samt deler av Asia og Afrika. Men de ble populære i Europa på 1500- talet. Flere arter er viltvoksende i Asia, men helst tenker vi på Nederland når vi snakker om tulipaner. Men vakre er de, og de bærer bud om vår.

17. maifeiring i 70- åra

Holder meg til 17. mai i dette innlegget også. Tenkte det kunne være artig med noen gamle bilder fra feiringa den gang. Først ei adresse jeg nevnte sist angående en lavkarbo ostekake. Adressen er: Livets trivialiteter. blogspot.com.

Så til de gamle bildene.

Så hopper vi litt fram i tid

Enda nyere bilder

Da sier vi at 17. mai- temaet er over for denne gang.

17. mai-feiring 2012

Værvarselet var ikke særlig oppløftende til torsdag som var 17. mai. Stor var overraskelsen da været var bra. Likevel tok jeg med paraply da jeg spaserte til familien jeg hadde avtalt med. Utenfor døra møtte jeg de to jentene som var i pyntet og klar, de skulle til skolen og stille opp til toget.

 Jeg ventet til fruen i huset var klar, og da kom enda en fra familien som skulle se på toget. Da tiden var inne, gikk vi tre til en gangbro rett bortenfor, der var fint å stå og se på når toget kom, og fint å ta bilder.

Mens vi venter på toget

Så hørte vi musikk og hurrarop. Vi gjorde oss klar med kamera for toget skulle foreviges. Serlig måtte vi knipse når 7. klasse kom, for det var siste gang de gikk framme i toget sammen med resten av elevene på barneskolen.

Her kommer toget

7. klasse på denne plassen for siste gang 

Her kommer lillesøster

Vi skyndte oss ned fra gangbrua og gikk inn i toget. Så gikk vi en lang runde sammen i toget og snakket forundret om været, for sola skinte stikk i strid med hva Eli Kari hadde sagt på TV. Vi vinket til gamle som kikket fra vinduene sine, og til de som koset seg med sjampanje på verandaene sine og vinket som om de skulle være kongelige. Etterpå til barneskolen der det ble kaffe og is. Så mørknet himmelen til og det regnet. Da ble jeg med henne hjem som skulle skifte av seg bunaden. Utenfor huset var nydelige blomster.

17. mai ved inngangsdøra

Da vi dro tilbake, hadde vi med ei flott lavkarbo- ostekake som ble servert til kaffen sammen med ei god bløtkake fruen i huset hadde laget. Hvis dere vil se bilde av ostekaka, samt interessert i opp-skrifta, så slå opp på matbloggen til henne som har laget kaka. Jeg kan legge adressen ut på face-book. Sola kom fram igjen, og om kvelden grilla vi. Det har jeg ikke bilde av, men herren i huset var flink grillsjef og godt smakte det. En hyggelig avslutning på dagen.

Vellykket 17. mai i 2012

   

Dubai, februar 2012, Del 2

Lørdag 18. februar tok vi taxi til Mall of the Emirates, et stort og meget elegant kjøpesenter i Dubai. Der spiste vi først frokost på en fransk kafé. Fint og stilig innredet, maten vi bestilte kom lekkert dandert, og betjeningen var blide, flinke og høflige.

Frokost på fransk kafé

Vi hadde hørt om skibakken her, for dette kjøpesenteret hadde verdens største innendørs skibakke. Etter frokost gikk vi en runde for å se, men vi nøyde oss med å se den fra de store vinduene. Rett ved inngan-gen til skibakken var et stort rom der en kunne få låne fullt utstyr. Vi stod en stund og så på de som basket i snøen, men det kunne ikke ramle oss inn å oppsøke snø her nede.

Fra skibakken

Men nå ville vi se resten av kjøpesenteret. Masse forretninger, og særlig ved en ble jeg stående og beundre utstillingen. Så flotte kjoler, men jeg gikk ikke inn. Hvorfor? Jeg ble nervøs da jeg så midjene. På kjøpesenteret var bare å velge og vrake i fine klær. Hvis en ønsket kunne en bruke bankkortet til det glødet.

Flotte kjoler

Så måtte vi tilbake til hotellet for å skifte klær, vi skulle på ørkensafari. En bil hentet oss og vi kjørte ut fra Dubai by. Første stopp var der alle bilene skulle samles før vi kjørte ut til sanddynene. Her fikk jeg prøve å holde en falk. Det var artig.

Artig med falk

Vi kjørte ut mellom de kuperte sanddynene og så startet marerittet. Opp og ned av sandynene, og på skrå i de bratte sandhaugene i ei himla fart. Jeg holdt meg fast og mente sjåføren var blitt gal, og ropte det flere ganger. Mannen er blitt gal! Mannen er blitt gal! Endelig et lite stopp så vi kunne gå ut og roe litt ned. Det blåste litt denne dagen så det var en del sand i lufta.

Et stopp i sanddynene

Men så startet galskapen igjen. Det ble en enda villere tur opp og ned sanddynene. Jeg var vettskremt og det gav bare sjåføren lyst til å gjøre det enda verre. I bilen satt vi tre, samt to unge damer fra Argentina. Det ble heldigvis et stopp til ute i sanddynene, og da så jeg hva vår lag het. Ikke rart sjåføren
kjørte som en villmann.

Fra sanddynene

Dette het vårt lag

Så ble det en omgang med galskap til, men endelig var det over, og vi kjørte til en camp i ørkenen. Der satte vi oss på lave puter ved lave bord. Vi hentet oss grillmat. Vinden førte med litt sant i lufta, men det gikk bra. Litt underholdning var det også. Da alt var over ble vi kjørt tilbake til Dubai by.

I campen ute i ørkenen

Søndag morgen dro vi inn til sentrum. Vi ville spise frokost på den franske kafeen på Mall of the Emirates. Vi ble ikke skuffet denne gangen heller. Maten var god og ble servert på samme delikate vis.

Frokost på Mall of the Emirates

Etter å ha ruslet rundt på kjøpesenteret en stund dro vi til stranda nær Seilet. Her spaserte vi i strand-anten, og med det berømte hotellet i bakgrunnen. Det var et strålende vær, varmt og fint.

Ute i Den persiske gulf

Vi tok taxi tilbake til hotellet. Bassenget på hotellet lå i 4. etasje, men der blåste det litt, så vi satte oss i ly litt til side fra bassenget. Her oppe var god utsikt. Tvers over gata lå to fine hotell. Til slutt denne kvelden endte vi opp på hotellet vi ser til høgre på bildet, men det skal jeg fortelle om på slutten.

Hotella tvers over gata

Rart å tenke på at for bare 20 år siden var dette et ørkenområde med små fiskerlandsbyer ved havet. Sheiken satset på handel og turisme. Det lønte seg. I dette landet er svært liten kriminalitet. På bildet ser vi utsikt fra 4. etasje på hotellet vi budde.

Utsikt fra hotellet

Vi hadde bestilt te på Seilet, gjorde oss klar og bestilte taxi. Da vi nærmet oss det berømte hotellet, ble vi stoppet ved en sperring der vi måtte vise arket med avtalen før bilen fikk passere og kjøre opp foran hotellet. Vi var noen minutter fortidlig så vi nyttet tida til å fotografere utenfor.

Utenfor Seilet

Klokka er nesten 17.00

Presis klokka 17.00 gikk vi inn. Utenfor stod dørvakter, men inne ble vi motatt av en blid dame i sid kjole. Hun sjekket vårt bevis, og sa vi skulle møte en etasje opp. Det første vi merket oss i resepsjonen var den flotte fontenen.

Flott fontene

Vi beundret den litt før vi tok rulletrappa opp i første etasje. Vi kom opp i et fint og elegant innredet rom, som en salong. Det glitret i gull, og det oset luksus lang vei. Her fikk vi anvist bord som stod ferdig dekket. På bildet er vi kommet opp i første etasje der vi skal drikke te.

I første etasje på Seilet

Vi satte oss ved bordet. Først skulle vi velge hvilken te vi ville ha, og fikk hver vår liste. Listen over sortene med te var i gullfarge. Men aller først fikk vi servert et glass sjampanje. Vi nipret til den mens vi ventet på teserveringen.

Først sjampanje

Rommet vi satt i var meget elegant og smakfullt, og mens vi spiste spilte en dame dempet harpemusikk. Det satt folk ved de fleste bord rundt oss. Bordet var fint pyntet. Først fikk vi servert lekre sandwich på et treetasjes fat, så en slags varm "biff".

Bordet var fint dekket

Videre kom scones, så lekre småkaker, og til slutt herlige små sjokoladebiter eller konfekt. Alt ble så nydelig servert, og alt smakte deilig.

Vi er kommet til scones

Vi så oss rundt på de elegante omgivelsene, men så drikker vi te i verdens første sjustjernes hotell. Å drikke te på Seilet var en stor opplevelse.

Te på Seilet, Dubai

Etter teen var over, ba vi om lov til å gå opp i Sky Bar som lå i 25. etasje. Det fikk vi innvilget, og vi tok heisa dit. Vi fikk anvist et bord, satte oss og bestilte. Det vi fikk var her også meget elegant servert. Drinken min hadde et arabiskklingende navn, og hadde blant annet en anelse med 25 år gammel rom.

På Sky Bar, Seilet

Elegant servering i Dubai

Men nå var tida vår på det berømte Seilet over. Vi tok heisa ned til første, så rulletrappa derfra og ned i resepsjonen. Vi gikk ut fra Seilet med en stor opplevelse rikere.

Resepsjonen på Seilet

Vi tok taxi til det hotellet jeg har nevnt på et bilde lenger oppe. Det som lå rett over gaten fra hotellet vi budde på. Dette var siste timene før vi skulle reise. Vi gikk til bassengområdet og havnet opp i et party for Versace- folk. Det svirret av italiensk rundt ørene. Vi forsynte oss med litt mat slik som de andre. Men vi måtte bryte opp og rusle over gata til vårt hotell.

I Versace- party i Dubai

På hotellet skiftet vi til reiseklær. Vi sjekket ut fra hotellet og tok taxi til flyplassen. Flyet lettet ca kl 02.00 om natta. Vi fikk sterk motvind, men landet trygt i Stockholm. Derfra fly til Oslo. Denne turen til Dubai var spesiell, og jeg likte meg godt. Dubai er et sted en bruker taxi, hvis en ikke leier bil. De to andre sa også at Dubai var et interessant bekjentskap.

Vi likte Dubai

Da har jeg fortalt om mine reiser til nå, men skal på mange flere. Men i mellomtida vil jeg fortelle litt om andre ting.