Klar for tur på St. Thomas
St. Thomas er av vulkansk opprinnelse, og er preget av fjell og kupert terreng. Øya ble anektert av Danmark rundt 1670, men solgt til USA i 1917. Vi kjørte et stykke før vi stoppet på et utsiktspunkt.
På et utsiktssted, St. Thomas
Neste gang stoppet vi for å se utover Charlotte Amalie som er hovedstaden på øya. Den ble grunnlagt av danskene. Et idyllisk sted. Navnet fikk byen etter kona til kong Christian V. Han regjerte i Danmark fra 1670 til 1699. Navnet Charlotte Amalie er brukt på hovedstaden fram til våre dager.
Hovedstaden Charlotte Amalie
St. Thomas var et viktig senter for handel i Karibien grunnet sin naturlige havn. Et vakkert sted, ikke rart at seilbåtene stopper opp ved øya. Vi så masse som lå ankret. På andre bildet ser vi ned dit cruise- skipa ligger. Det som er størst er det vi var med.
Havna er fin
Litt ovenfor utsiktsstedet stod en kar og spilte karibisk toner. Han solgte også CD-er og jeg kjøpte en. Men jeg ville prøve å spille også. Jeg fikk undervisning, men det viste seg å ikke være så lett.
Undervisning i karibiske toner
St. Thomas var før rett og slett en dansk- norsk koloni. Turisme er i dag den viktigste næringen, og øya har flott natur å by på. I huset midt på bildet nærmest sjøen hadde Clinton med familie vært på ferie, fortalte sjåføren.
Vakker natur på St. Thomas
Mens vi stod og beundret utsikta ropte en av reisefølget: Se øgla! Vi så i retningen han pekte, og der i en topp i ei buske satt sannelig ei øgle. Den var ikke så rent liten heller. På St. Thomas er masse øgler.
Øgla vi så
Neste sted vi besøte var St. Peter Greathouse som på tidlig 1900- tal var bolig for guvernøren av De Amerikanske Jomfruøyene. Orkanen Hugo ødela huset i 1989, men det er bygt opp igjen i samme stil. Nå er det museum.
Fra stua i St. Peter Greathouse
På dette stedet, rett bortenfor huset, bød på en spesiell drink, Banana Daiquiri. Det er en drink som er laget mest av bananer. Den var søt, men fyldig og meget god. Vi så på den fine utsikta nedenfor oss før vi kjørte nedover til hovedstaden.
Banandrinken
Flott natur
St. Thomas var først bebodd av indianere, men de ble fraktet bort av spanjoler som brukte dem som slaver. Men nå gikk vi av bilen i Sharlotte Amalie og ruslet rundt i hovedstaden. En sjarmerende by. Amerikanerne har beholdt de danske gate- og stedsnavna. Vi handlet litt også. Til slutt satte vi oss på en utekafé. Det var varmt og flott vær.
På kafé i Sharlotte Amalie
Klimae på St. Thomas er subtropisk med passatvind. Vi synes været var herlig. I gamle dager var øya kjent for å være tilfluktsted for sjørøvere. Men vi var nå fredelige besøkende som snart måtte gå om bord i cruiseskipet. Da vi kom om bord, ble det opphold på soldekk mens vi ventet på avgang.
Vi venter på avgang fra St. Thomas
Før middag gikk vi på visitt til de med balkong, der pratet vi om dagen på St. Thomas som var ei idyllisk øy, også kalt Virgin Islands. Om kvelden var det dans på dekk i nydelig vær. Så var det midnattsbuffé, fint tillaget, men jeg bare så, jeg klarte ikke mer mat denne dagen.
På besøk før middag
Fra midnattsbufeen
Torsdag våknet vi i Puerto Rico, og lå ved havn i hovedstaden San Juan. Vi spiste en god frokost på cruiseskipet, før vi gjorde oss klar. I samlet flokk gikk vi på land i San Juan. Oppe i byen så vi den lave, fine bebyggelsen. Utrolig fin arkitektur.
Sjarmerende hus
Vi spaserte mot gamlebyen, men stoppet stadig for å beundre de fine husa. Gatene var smale og ga et eksotisk preg. Puerto Rico har ca 4 millioner innbyggere og er et sjølstyrt område i Samveldet med USA, og har vært amerikansk koloni siden 1898. Vi ruslet i hovedstaden San Juan.
San Juan er en fin by
Columbus første ekspedisjon i 1492 førte de første europeere til Karibia. Slavedrift og plyndring preget øyene ettersom spanjolene regnet med å finne edle metaller her. Trist historie. Men nå måtte vi ha en pause før vi gikk opp til ei borg. Sola skinte og det var varmt.
Avslapning i San Juan
Castillo San Felipe er det største fortet spanjolene bygde i den nye verden, i 1539. Da Columbus kom til Puerto Rico under sin andre reise til den nye verden, budde det Tainoindianere her på øya. Vi så oss rundt ved borga San Cristóbal Hill.
Ved borga
Spanjolene gav øya navnet San Juan Bautista etter Johannes døperen, men endret det senere til Puerto Rico som betyr Rik havn. Etter den spansk- amerikanske krigen på slutten av 1890- talet, tok USA øya som krigsbytte. Men nå måtte vi spasere ned fra borga og videre til cruiseskipet.
Utsikt til San Juan fra skipet
Besøket i Puerto Rico var over, og vi seilte videre. Nå var det på tide å gjøre seg klar til middag. Kvelden avsluttet vi på den irske baren. Der var live musikk, og karen som sang var meget flink.
Klar for middag
Fredag 26. februar samlet vi oss ved frokostbordet. Cruisebåten nærmet seg Haiti. Vi skulle alle på land så snart vi hadde lagt til kai. Haiti er vestlige delen av øya Hispaniola. På østlige delen av øya ligger den Dominikanske republikk.
Ved frokostbordet
Da vi gikk på land, så vi alt av nødhjelp som var losset fra cruiseskipet, det var hjelp de hadde med hit til Haiti. Øya var rammet av et sterkt jordskjelv ganske nylig. Det hadde styrke 7, og var det kraftigste på 200 år. På hver tur hadde Independence of the Seas med nødhjelp til Haiti.
Hjelp til folket på Haiti
Vi skulle besøke Labadee som ligger på den nordlige kysten av Haiti. Først så vi etter hvilken strand vi skulle slå oss ned på. Vi i familien fordelte oss på tre forskjellige strender. Et par slo seg ned under ei palme, familien med småjentene så på bademulighetene, og noen av oss var fornøyde med å vasse.
I strandkanten på Haiti
Der var flere aktiviteter, blant annet en bane kalt Dragons Tail. Den prøvde noen av oss, og den gikk i vill fart nedoverbakke. Det ble mange brøl før den turen var over. Etter det smakte lunsjen. Vi forsynte oss fra bord med grillmat.
Det smakte med lunsj
Der var mange palmer på Labadee, flere hadde kokosnøtter hengende under bladkruna. Det var underlig å tenke på at Haiti i dag er Latin- Amerikas fattigste land. Og så kom jordskjelvet oppå resten av elendigheita. Ei lita murring i samvittigheita i det vi gikk mot luksusskipet, men tenkte jeg videre, det er nå ikke vår skyld at det blir jordskjelv. Forresten så gir vi masse av skattepengene til andre land, tenkte jeg og fulgte etter de andre.
På vei mot skipet
På veien møtte vi en lastebil som kom fra cruiseskipet, og var fullastet med nødhjelp til jordskjelvs-ofra lenger inne på øya. Opplegget for cruiseskipa sysselsetter 300 av lokalbefolkninga, og 200 andre får selge sine varer. Så en bør vel ikke sløyfe besøket til Haiti.
Bil med nødhjelp
Labadee er et privat feriested leid ut fra 1986 til Royal Caribien Internasional. Området er gjerdet inn og bevoktet. Turister har ikke lov å gå utenom dette området. Vi gikk siste stykket og videre om bord i skipet.
Vi går fra Labadee, Haiti
Vi kurset bort fra Haiti. Men det var underlig å tenke på at lenger sør på øya var nød særlig etter jordskjelvet. Men trøsten var at for hver turist som besøker Labadee betaler cruiseselskapet 6 dollar pr person til regjeringen på Haiti. Så spørs det hva regjeringen der bruker pengene til. Etter å ha sett på utseilingen fra Haiti, var det tid for å fikse seg og møte de andre ved middagsbordet.
Vi kurser bort fra Haiti
Fra middagsbordet
Lørdag var vi til havs på vei mot Fort Lauderdale. Det var blått og stille hav under en skinnenede sol. Alle koset seg på soldekk. Men iblant måtte en gå trimløypa på akterdekk, mens noen brukte trim-
rommet. Ellers var det soling.
Siste dagen om bord
Så kom en med beskjed om at presis kl 17.00 var vi bedt opp på brua til kapteinen. Det viste seg at han var fra vår hjemkommune. Det ble et interessant og hyggelig møte. Brua der kapteinen regjerte var enormt stor, og med masse avanserte hjelpemiddel. Jeg tenkte på elvebåten på Nilen. På bildet ser vi litt av brua, og på det neste er vi nettopp komne ned fra besøk hos kapteinen.
Fra brua på cruiseskipet
Vi diskuterer besøket hos kapteinen
Så kom siste middag om bord, og siste kvelden på cruiseskipet. Vi hadde hatt en alle tiders tur på noen av øyene i Karibien. Og vi hadde hatt late dager med blått hav og sol, og koselige kvelder på skipet. Ikke minst var maten om bord god. jeg tror ikke at noen av oss gikk ned i vekt.
Siste kvelden om bord
Vi sjekket ut fra Independence of the Seas i Fort Lauderdale. Vi måtte vente litt på kaia, men endelig kom minibussen vi hadde bestilt. Nå kjørte vi direkte til flyplassen i Miami. Her tok vi avskjed med de som reiste om London.
Vi venter på bussen i Fort Lauderdale
Flyturen fra USA gikk fint og vi landet i Frankfurt. Her ny avskjed med dem som reiste via Berlin og hjem. Vi som skulle til Norge fløy til Gardermoen, og vi som skulle videre reiste til Vigra. Hele denne reisen gikk etter planen, og personlig synes jeg at både oppholdet i Miami, og ikke minst cruiset i Karibien var kjempehyggelig. De karibiske øyene spesielt var en opplevelse.
I Frankfurt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar