Nydelige blomster
Vi kjørte videre og måtte innom en bensinstasjon for å fylle luft i hjulene som alle trodde først, også sjåførene. Vi hadde to som byttet på. Men det viste seg at de måtte skifte hjul. Mens de to karene ordnet med det, ruslet vi rundt og så på omgivelsene. Hest og kjerre var mye brukt på Cuba, særlig utenfor byene. En stod parkert her. En buss kom akkurat og svinget inn, sjåføren forsvant inn på stasjonen, og siden bussen var tom, kikket jeg inn. Jeg lurte på om bussen var i bruk.
Hesten står der han skal
Er bussen i bruk?
Turen holdt fram i frodig landskap. Mens vi kjørte fortalte lokalguiden om forholdene for folk flest på Cuba. Legene tjente ca 600 pesos pr måned, rengjøringspersonale ca 300. De som hadde best betalt var politiet i Havana som tjente 1000 pesos pr måned. 1 pesos er ca 6 norske kroner. Folk måtte ha en blokk med rasjoneringskort for å få kjøpe mat.
Guiden viste oss en blokk rasjoneringskort
Nå var vi kommet til byen Trinidad, her stoppet vi for å se oss om. Byen er kalt for en perle fra kolonitida. Guiden samlet oss under et tre med vid bladkrune som gav skygge. Sola skinte og det var nesten for varmt. Trinidad har om lag 50 000 innbyggere, og byen står på Unescos si verdensarvliste.
Fra Trinidad
Trinidad er hovedstad i provinsen Sancti Spiritus. Viktigste næringen nå var salg av tobakk, før var det sukker. Byen ble grunnlagt i 1514 av en rik bastisk grunneier. Vi stod på torget og beundret de store og fine palassa som hadde tilhørt sukkerbaroner. De fine husa i pastellfarger lå rundt torget. Før i tida var dette en indiansk buplass.
Fine hus ved torget i Trinidad
Trinidad er en av de best bevarte byer i Karibien, fra den tida sukkerhandelen var viktigst i regionen. Etter lunsj ruslet vi rundt i gatene som var steinlagt. Gatene var laget av stein som båtene hadde med som barlast. Den ble losset her, så lastet de om bord sukker. Steinen var ikke god å gå på.
Steingate i Trinidad
Så tok guiden oss med til en bar. Der skulle vi se og høre en eldre kar som spilte trommer, karibiske trommer, og han brukte kun hendene. I de runde, brune glasa på bildet har vi fått servert en romdrink som heter Carnchánchara. Dette brukte Mambiindianerne å drikke før de gikk i kamp mot conquistadorene. Men da glasa var tømt, så jeg ingen som yppet til strid.
Vi har fått en kampdrink
Etterpå gikk vi til et lite lokale der folk kunne komme og få kjøpt varer på rasjoneringskorta sine. Hyllene så ikke akkurat så velfylte ut. Dama bak disken hadde svært gamle ting til å hjelpe seg med. Til venstre på bildet ser vi litt av vekta.
Dette var gammeldags
Vi kjørte ut fra den spesielle byen Trinidad, og videre gjennom det grønne, fine landskapet på Cuba. Et sted stoppet vi og gikk mange trapper opp til et utsiktsted. Igjen så vi utover en grønn og flott dal. En ting er sikkert, Cuba er ei vakker øy.
Enda en frodig dal
Så siste etappe fram til en by som het Sancti Spiritus. Samme navn som regionen vi opphodt oss. Det var ganske mørkt da vi tok inn på et hotell utenfor byen, ute i "bushen". Der fikk vi rom i små, toetasjes hus. Etter middag på hotellet samlet vi oss ved badebassenget og drøset om dagens opplevelser.
Kveld i Sancti Spiritus
Neste dag skulle vi dra videre. Vi hadde overnatta i sokkelromma på huset i bakgrunnen på bildet. Det var greit for ei natt. Etter frokost sjekket vi ut fra Rancho Hatway. Stedet hadde før vært sommerhus for folk i kommunistpartiet, og for spesielt flinke arbeidere.
I nærheten av byen Sancti Spiritus
Reisa gikk nå til byen Santa Clara, revolusjonsbyen. Castro pekte ut Che Guevara til å lede slaget her. På bildet ser vi den høge statua av Che Guevara i bakgrunnen. Vi er ved Revolusjonsplassen i Santa Clara.
På revolusjonsplassen
Che Guevara var med på revolusjonen som førte til at Castro tok over makta på Cuba i 1959. Vi var inne i mausoleet til minne om Che Guevara som mange ser på som en helt. Andre sier at han og de andre la seg i bakhold og slik vant slaget. Uansett, han var en feiende flott kar.
Che Guevara
Vi kjørte videre fra Santa Clara, og satte kurs mot Grisebukta. Da vi kom fram, kjørte vi rett til en restaurant der vi spiste lunsj. Restauranten hadde ei spesiell innredning. Vi ble anbefalt en drink som var spesiell for Grisebukta. Grisebukta er kjent fordi eksilcubanere prøvde å gjøre invasjon her, men mislyktes.
I Grisebukta
Turen fortsatte og vi passerte bananplantasjer. Vi kjørte til Varadero som lå på enden ev ei halvøy. Der lå hotellet til 9 av reisefølget. Her skulle de tilbringe siste dagene på Cuba. Men vi andre hadde valgt å være siste delen av oppholdet i Havana. Vi tok inn på hotell Meliá Cochiba.
Hotell Meliá Cochiba, Havana
Resten av oppholdet på Cuba var privat, sjølve rundturen var over. Vi hadde altså valgt Havana. Det hadde også de andre, så vi var seks som skulle bu på dette hotellet i fire netter. Vi, et norsk par til, samt et svensk par. Nå hadde vi tre hele dager privat i Havana. Hotellet var fint, og om kveldene kunne vi slappe av i pianobaren.
På hotellet
Det var blitt onsdag 11. november, og vi gikk til frokost på hotellet. Frokostsalen var meget fin, og utvalget av mat var svært godt og ikke minst innbydende. Dette var en oppmuntrende start på dagen.
Ved frokostbordet på Meliá Cohiba
Hotellet lå et stykke fra sentrum, men ikke lenger enn vi kunne spasere innover langs havpromenaden. Dagen var varm og fin så vi bestemte oss for å spasere. Det gikk buss fra hotellet, men vi ville altså se havpromenaden. På bildet er vi på vei på havpromenaden, og ser innover mot sentrum i bakgrunnen.
På havpromenaden i Havana
Vi kom akkurat inn til sentrum da vi kjente regndråper og gikk inn på en utekafé med tak. Der satt vi i gyngestoler og så ut på gata mens det regnet kraftig. Men det gikk fort over og vi kunne rusle videre. Flere alderstrinn av skolebarn var også ute på tur denne dagen. Alle med skoleuniform i farger etter alderstrinn. Elevene på bildet ser ut for å være på mellomtrinnet.
Skoleelever i Havana
Da vi skulle tilbake til hotellet, tok vi en bil som viste seg å være en pirattaxi. Vi satte oss inn og fikk oss en støkk. Bilen så ut som et vrak, men vi tenkte at det var kun et kort stykke. Taket var uten kledning, frontruta hadde masse brester, og bensinlukta rev i nasa enda alle ruter var åpne. Vi lot det stå til og skranglet av gårde, men ba om å få gå av i god avstand fra hotellet. Alt gikk bra, men vi stoppet opp og så på biler som falt mer i smak.
Biler vi likte
Dagen etter var det stil over frokosten igjen. Ikke bare herlig frokost, men live musikk også. I det vi kom inn døra til frokostrommet stod musikerne på en plattform rett innenfor. De spilte rolig, klassisk musikk som passet ypperlig om morgenen. Da vi kom ut av hotellet, så vi det blåste friskt så det kvite skummet slo innover havpromenaden.
Musikerne som spilte under frokosten
Det blåste friskt denne morgenen
Vi slo oss sammen med det andre norske paret seinere på dagen og tok buss inn til sentrum. Vi ruslet rundt i byen. Havana er Karibias største by og er også en av Cubas 14 provinser. Havana grenser til Floridastredet i nord. Til slutt gikk vi til Hemingway sin stambar her i Havana. Den het Floridita. Her hadde den berømte forfatteren sittet med sin sigar og drink. Hemingway har mange beundrere, på bildet ser vi en av dem.
Hemingway på Floridita, Havana
Fredag var det også litt skyer, men mildt og fint vær ellers. Vi spaserte i strøket ikke langt fra hotellet. Vi gikk inn for å se den katolske kirka. Da vi gikk ut, kom vi i "prat" med en eldre kar som også var på vei ut. Han gjorde tegn med handa som jeg misforstod og tok fram en seddel. Nei, nei han gjorde tegn igjen som om han skrev i luften. Endelig forstod jeg at han ønsket seg en kulepenn. Jeg hadde heldigvis en i veska, tok den opp og gav til mannen. Han ble så glad at han nesten falt på kne.
Mannen som ønsket seg penn
Vi tre para i gruppa som valgte Havana slo oss sammen om kvelden og dro til en privat restaurant som egentlig var forbudt. En paladeres som familier drev i sine privathus. Restauranten var oppe i andre etasje, familien bodde i første. Huset lå rett ved sjøen, og det blåste friskt denne dagen også, så det kvite skummet slo opp over rekkverket på altanen. Vi spiste hummer og hadde en strålende kveld i Havana.
I en paladeres i Havana
Lørdag 14. november var vår siste dag i Havana. Rett etter frokost spaserte vi ved Havpromenaden, så videre i nabolaget til hotellet, men denne dagen motsatt vei mot dagen før. Vi fikk oss en stuss da vi så at folk stod i brødkø. For å ta bilde av den måtte vi late som om det ikke var køa som var motivet. Men nå måtte vi til hotellet og pakke.
Brødkøa i bakgrunnen
Slike så vi mange av i Havana
Utpå ettermiddagen ble vi hentet og kjørt til flyplassen. Om kvelden lettet flyet til Paris, der landet vi neste morgen. Osloflyet var i rute, og vi landet på Gardemoen ca 15.00. Turen til Cuba som er Karibiens største øy og største stat, gav meg noe å tenke på. Reisa var lærerik. Cuba er ei grønn og vakker øy, og med mye musikk. Aldri har vi hatt så mye musikk til måltidene. Samme hvor vi kom, også ute på landet, alltid live musikk. Jeg var forundret over levesettet, men ellers en tur å anbefale. På bildet er vi klar å dra til flyplassen.
Klar for hjemtur, Havana
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar