Myntete på takterrassen
Huset tilhørte en lokal guide, og en av de tre voksne døtrene viste oss rundt i huset. Familien hadde også bygt opp et lite museum i et par av romma. Der var utstoppa dyr, fugler og insekter som fantes i området. De hadde også en del steinsorter. I ei plastikkbøtte i gangen var vatn samt krokodilleunger, det betydde lykke. Veggene inne i huset var fint dekorerte.
Fra stua til den nubiske familien
Vi spaserte tilbake mot kaia, nå gjennom mer fattige områder. På spaserturen dit kom vi forbi ei åpen dør og tittet inn. Det var en skole for småbarn, og vi fikk komme inn. Alle barna hadde skoleuniformer, og de sang for oss så det ljomet. Men de hadde lite av hjelpemidler. De to lærerinnene var tilslørte. Vi gikk videre mot kaia.
Småskolen på Elefantineøya
Båten som skysset oss tilbake til cruisebåten
Etter lunsj på båten gikk vi opp til soldekket og slappet av der. Så bestemte vi oss for et besøk i basargatene. Vi spaserte rundt der en stund, og det var mye en kunne handle. Jeg kjøpte et par silkeskjerf, et blått og et oransje. De har jeg brukt mye i ettertid. Det oransje er fotballklubben Ålesund sin farge, og jeg brukte det da jeg bivånet en kamp som laget spilte på Ullevål.
I ei av basargatene
Etter en god frokost morgenen etter spaserte vi et lite stykke bortover kaia til en felucca som vi gikk om bord i. Det var en liten bris denne dagen så vi fikk bra fart bortover Nilen. Jeg synes det var stas å seile med felucca som er en spesiell båttype med segl de brukte her.
Feluccaen sløra fint på Nilen
Vi gikk på land ved Aswan Botanic Island. Lord Kitchner anla denne hagen på slutten av 1800- talet. Hagen blir også brukt av det Egyptiske Universitet som har en botanisk avdeling i Aswan. Her var masse blomster og flotte trær.
Flotte trær i hagen
Så om bord i en liten motorbåt. Det første vi passerte var mausoleet til Aga Khan, det lå på toppen av en sandås. Lenger ned mot elvekanten var huset til kona hans, Begum Aga Khan. Vi tøffet gjennom fine, smale kanaler i elva.
Mausoleet til Aga Khan
Vi tøffet gjennom et naturreservat med idyllisk natur og et rikt fugleliv langs elvebreddene. Båten svinget til land, og der ventet kameler. Hvem vil bruke kamel? Guiden så på oss. Jeg opp med handa. De fleste ville ride på kamel til en nubisk landsby, det tok ca 20 minutter. Det var en opplevelse å ri langs den blå Nilen, i den gule ørkensanden.
På ridetur langs Nilen
Da jeg gikk av kamelen Cristina, kom melding på mobilen. Ikke send flere tekstmeldinger. Jeg har fått 20. Det var fra Andreas, barnebarnet. Jeg hadde altså holdt veska slik at jeg kom borti mobilen min. Jeg sendte svar om at det var kamelen si skyld. Vi gikk inn i et hus der en blant annet bød på vannpipe. Dette måtte prøves.
Jeg prøver vannpipe
Det ble servert spesialiteter, men jeg smakte ikke noe, for jeg risikerte ikke å bli syk. Nubiere sang og spilte for oss, etterpå ble vi med i ringdans. Siste delen av besøket i landsbyen var privat, og vi ruslet rundt og så på omgivelsene. Vi kom forbi ei åpen dør og jeg kikket inn. Det så ikke særlig koselig ut, kvinna hadde ingenting imot at jeg tok bilde.
I den nubiske landsbyen
Vi tøffet tilbake mot cruisebåten, og da så vi et fint hotell på elvebredden. Guiden fortalte at her budde Agatha Christie da hun skrev : Døden på Nilen. Hun hadde ett av de store romma med balkong.
Her satt Aghata Christie og skrev
Tilbake på cruiseskipet spiste vi først lunsj, så til soldekk og slappet av og så på avseilingen. Nå gikk båten fra Aswan og vi kurset mot Kom Ombo. Det var nær solnedgang da vi kom dit. Guiden tok oss med til Krokodillegudens tempel.
Krokodillegudens tempel
Faraoene fryktet og respekterte de store krokodillene som den tida levde langs Nilens bredder. Faraoene prøvde å få deres gunst ved å opphøye dem til guder. Krokodillene var ofte svære beist på 12 meter.
Tempelet i Kom Ombo
Egypterne hadde i gammel tid et utall av guder. Etter besøket ruslet vi om bord igjen i et strålende måneskinn. Det nærmet seg middag, og denne kvelden også skulle vi stille i våre egyptiske gevanter. Noen ventet med kaftanene til alle møtte i baren der kvelden ble avsluttet.
Middag om bord
Etter frokost onsdag besøkte vi styrehuset på cruiseskipet. Der var enkle hjelpemidler. Kapteinen var i blå kjortel og satt i styrestolen med korslagte bein. Yrket går i arv fra far til sønn. Ofte kan de ikke lese, men de er svært flinke sjøfolk. De må avlegge en prøve i Kairo før de får jobb som skipsfører.
I styrehuset på cruisebåten
Vi hadde en fin dag på soldekk der vi studerte det facinerende landskapet vi gled forbi. Dette var siste dagen på cruiseskipet. Vi la til ved en by for å vente på sluse. Det ble nesten mørkt før vi kom igjennom.
Mens vi ventet ble det et lurveleven da de begynte å rope i munnen på hverandre fra alle minaretene i byen.
Byen der vi ventet på sluse
Da vi våknet neste morgen lå vi i Luxor. Vi hadde kommet dit seint kvelden før. Cruiset på Nilen var over, og flere fra reisegruppa skulle hjem eller til et feriested noen dager. Flere av dem angret på at de ikke som flere av oss, bestilt turen vi skulle videre på. Vi skulle ikke dra før til kvelden, og flere av oss slo følge og tok to taxi inn til sentrum av Luxor. Der ruslet vi rundt og så på byen, og vi besøkte basaren. Så avslutning på en utekafé før vi dro tilbake til båten.
I Basaren i Luxor
Vår tur med cruisebåten på Nilen var over, en opplevlse. Flere hadde reist, men vi var 18 igjen som skulle på neste tur. Vi sjekket ut fra båten og kjørt med buss til togstasjonen. Toget skulle gå kl 20.00. Alle fikk sine sovekupeer, men alle dørene stod åpne. Vi kjøpte vin fra tralla som en mann kom rundt med, de fleste trengte sovemedisin. Det ble mye skøy og latter før dørene ble lukket ut på kvelden.
Skøy på toget mot Kairo
Det ble lite søvn på toget, for det var en del skaldring, og vi ble vekket en time før vi var framme i Kairo kl 05.00. En buss stod klar og vi kjørte mot Alexandria, for der skulle vi begynne besøket. Vår andre tur som het Menneskets mirakler, var i gang. Vi hadde et stopp omtrent halvveis, og var inn på en stor kafé. Kvinner satt og baket brødleiver og de ble stekt i en slags åpen ovn.
Stopp ved kafé
Vi kom til Alexandriaca kl 10.00, og dro rett på tur til katakombene under jorda. Så til Pilaren fra Pompei. Den var i rød granitt og er 27 meter høg. Den stod på et utgravingsområde på Akropolishøgda.
Pilaren fra Pompei, Alexandria
På dette utgravingsstedet hadde de også funnet et romersk bad. Alexandria har 2,5 millioner innbyggere. Byen ble grunnlagt av Alexander den store i år 332 før Kr. Men han døde før byen ble helt ferdig. Bebyggelsen i nærheten av utgravingsstedet imponerte meg ikke.
Bebyggelsen rett ved utgravningsstedet
Vi besøkte også ruinene av et gammelt teater før vi spiste lunsj. Den spiste vi på en fin restaurant ved havne- promenaden. Restauranten het Athinos. Etterpå dro vi til hotell Helnan Palestine og sjekket inn. Det var et fint hotell. Nå hadde vi et par timers pause før vi skulle ut igjen.
Hotellet vi budde på i Alexandria
Etter pausen skulle vi besøke det berømte biblioteket i Alexandria. Biblioteket her var Antikkens største. Tidenes mest berømte menn samlet seg her, men det brant ned under Caesars beleiring av byen. Det nye biblioteket er tegnet av det norske firmaet Snøhetta. Å komme inn der og skue utover de lyse salene var en opplevelse. Ingen foto var lov å ta inne, desverre.
Fra utsida av biblioteket i Alexandria
Alexandria er nest største byen i Egypt, og populært kalt for Middelhavets perle. Den har en 32 km lang kyst mot Middelhavet. Nå kjørte vi tilbake til det fine hotellet vi bodde på. Vi gikk ned på hotellet for å se på salongen, etterpå satt vi på den lille balkongen vår, for det var en sommerlig varm kveld i Alexandria.
På hotellet i Alexandria
Del 3 kommer i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar