tirsdag 24. april 2012

Baltikum, Del 2

Søndag 15. juli kjørte vi fra Klaipeda. Det var bedre veier her i Litauen enn i Latvia. Her i Litauen var flate, strake tofeltsveier. Litauen er det største av de baltiske landa. Vi kjørte til et utsiktspunkt for å se utover Litauens fjerde største by, Kaunas. Mye av folket som budde her ble sendt til Sibir av russerne.

Utsikt over Kaunas


Turen fortsatte til Trakai. Det var en anelse oppover i høgda, små koller og en del klynger med trær, samt små gårder med ei eller to kuer beitende utenfor huset. Trakai er en liten kommune utenfor hovedstaden. Vi spiste lunsj i Trakei. Menyen var: Først kyllingsuppe, så biff med tilbehør, og sorbé til dessert. God mat.

Ved lunsjbordet


Fra terrassen på restauranten hadde vi flott utsikt til Galvesjøen og til ett av Litauens nasjonalikoner, middel- alderslottet Trakai. Her budde herskeren til storfyrstedømmet Litauen. Borgen er den største i Litauen. I middelalderen var tettstedet Trakai en periode hovedstad. Vi var bort og så på borga Trakai som har samme navn som stedet Trakai.

Borga Trakai i bakgrunnen


Etter dette besøket kjørte vi mot hovedstaden. Vi passerte store kornmarker og en del frukttrær. Framme i Vilnius tok vi inn på hotell Ramada. Seinere spaserte vi en tur i gågata, og første inntrykket var at hoved-staden i Litauen var en fin by.

Vilnius er en fin by


Dagen etter skulle vi på byvandring, og for noen praktbygg. Kirkene var mange og imponerende. Litauerne var ikke blide da sovjetrusserne tok med alt fra St. Franciskirka. Det er utstilt i St Petersburg og i Moskva. Kirka brukte de som trelastlager. Dette sved i litauerne. Litauen har bedt om å få de vakre tinga tilbake, men har ikke fått svar.

St Franciskirka er et staselig bygg     


Vi gikk opp i et tårn og så utover byen. Igjen ble vi slått av for en vakker by Vilnius er. Byen er unik i de baltiske statene fordi den ikke ligger ved kysten. Vilnius blir kalt for den kvite barokkens by.

Utsikt over Vilnius


Storfyrstedømme Litauen var det største landet i Europa på 1400- talet. Det meste av Litauen ligger lavere enn 100 meter. Nå så vi oss om i hovedstaden, og det er få europeiske byer som kan vise til en større eller mer bevart gamleby enn Vilnius. De smale, trange middelaldergatene og bygningene forteller en lang og spennende historie som startet for over 1000 år siden.

I gamlebyen i Vilnius


Etter byvandringen gikk vi en tur privat. Vi hadde hørt at i 1944 tok Sovjet byen. Etter krigen deporterte de folk til Sibir, og russere flyttet inn. Denne vakre byen har en tragisk historie. Vi gikk tilbake til den kvite, stilige katedralen i Vilnius. Om kvelden spaserte hele gruppa til en kjent lokal restaurant og spiste middag.

Katedralen i Vilnius


Neste morgen kjørte vi ut fra Vinius og fortsatte gjennom flatt landskap. Det meste av Litauen er flatt lavland. Det ble stopp så vi fikk sett Korshaugen. Her sies å være 400 000 kors. Tradisjonen kom på 1300- talet. Folk satte ut kors her, så kunne de ønske seg noe. Her var både store og små kors.

Store kors også


Russerne likte ikke denne Korshaugen og fjernet den med buldosere. Men litt etter var korsene tilbake. Paven var her og holdt messe i 1993. Det var ikke bare prangende kors, men også knøttsmå. Korshaugen var utrolig å se.

På Korshaugen


Reisen fortsatte nordover og vi kjørte ut av Litauen. Vi kjørte videre inn i Latvia igjen, for vi skulle innom der igjen for å se det berømte slottet Rundale som stod ferdig i 1740. Rundale ble tegnet av samme arkitekt som stod bak Vinterpalasset i St Petersburg.

Rundale slott


Romma inne i slottet var utrolig vakre. Keiserinne Anna sendte 10 000 kunstnere fra St Petersburg for å lage til dette flotte slottet. Kun et år tok det å få ferdig Rundale slott, og hertugen som var keiserinnens yndling kunne flytte inn.

Vakre rom i Rundale slott


Etter en spasertur i slottsparken kjørte vi videre. I Latvia er masse skog, kalt landets gull. Det er staten som eier det meste av skogen. Ut på ettermiddagen kom vi fram til Sigulda. Her ligger Latvias første nasjonal-park, Gauja. Den ble etablert i 1973. Her overnattet vi på et spesielt formet hotell.

Hotell Aparjods i Sigulda


Onsdag 18. juli kjørte vi over grensa til Estland. Det er det nordligste og minste av de tre baltiske land, og det er omtrent så stort som Danmark. Landskapet vi kjørte gjennom var velstelt. Vi kjørte inn i Estlands eldste by Tartu. Så sjekket vi inn på hotell London. Etterpå dro vi til en vinkjeller og spiste lunsj. Meny: Først minestronesuppe servert i brødboller, så fisk med tilbehør, til slutt kake.

Suppe servert i brødbolle


Tartu er nest største by i Estland. Byen er Baltikums prestisjefylte utdanningssentra. Vi ble tatt imot og vist rundt på universitetet. Det ble grunnlagt i 1632 av kong Gustav II Adolf av Sverige. Det var et flott bygg.

Universitetet i Tartu, Estland


Tartu ligger ved elva Emajógi. På byvandringen så vi mange fine bygninger. Rundt rådhusplassen lå flere av de mest elegante husa. I Tartu var første plassen legene brukte gummihansker, og første sted de startet med sykepleiersker. Og her gjorde russerne sin første hjerteoperasjon.

Fra Taru


Om kvelden gikk vi ut privat sammen med dama fra våre trakter. Vi så på statuen av Oscar Wilde, og vi slappet av på en uterestaurant ved rådhusplassen. Det var en nydelig mild sommerkveld i Tartu.

På uterestaurant i Tartu, Estland 


Dagen etter sjekket vi ut fra hotellet og kjørte videre fra Tartu. Vi passerte store åkrer, også med raps, og vi så kuflokker, men også skog. Vi hadde en kort pause på en kafé som så ut som en vindmølle.

Pause ved en kafé i Estland


Vi kom til hovedstaden Tallinn tidlig på ettermiddagen. Her tok vi inn på hotell Lermitage som lå sentralt.  Rett etter var det byvandring. Tallinn er den mest kjente av Baltikums hovedsteder. Det er fordi den har vært lengst åpen mot Vest- Europa.

Tallinn, hovedstaden i Estland


Etter byvandringen ruslet vi privat rundt i Tallinn. Gamlebyen var sjarmerende. Byen har vært hovedstad i det sjølstendige Estland fra 1919, og fram til Sovjets okkupasjon etter Andre verdenskrig. Tallinn ble hovedstad på ny ved sjølstendigheten i 1991.

Koselig gamleby i Tallinn


Smale, sjarmerende gater i Tallinn


Om kvelden var det avskjedsmiddag på en velkjent middelalderrestaurant. Vi fikk servert først kyllingsalat,   så biff i rødvinsaus med tilbehør, til dessert créme brulée. Nydelig mat. Men underholdningen stusset jeg    over, det var magedans. Jeg hadde håpet på noe typisk estisk. Men vi hadde en kjekk kveld.                  

Avskjedsmiddag i Tallinn


Vi kjørte ut fra Tallinn etter frokost 20. juli, og kurset nå mot badebyen Párnu. Først stoppet vi og så på den 7 km lange stranda som er svært populær.

Stranda ved Párnu, Estland


Párnu har om lag 60 000 innbyggere, og byen er kjent for sine flere hundre år gamle, fine trehus og villaer. Byen hadde flere kirker. Vi kjørte over Estlands lengste elv, for vi var på vei til en russisk restaurant for å spise lunsj.

Gamle hus i Párnu


Restauranten vi spiste på var egentlig det gamle posthuset fra 1834. På veggene var store maleri av den russiske tsarfamilien. Kelnerne var kledde i røde kosakkskjorter. Menyen var først rødbetsalat, så biff med potetmos dandert som fiskepinner, dessert var bakt eple med nøtter og varm vaniliekrem pyntet med sjokoladesaus. Nydelig mat, men jeg klarte så vidt og reise meg fra bordet. Alle så ut for å være mette.

Lunsj i Párnu


Turen gikk videre med kurs for Riga og flyplassen. Vår reise til de baltiske statene var snart over. Vi hadde besøkt Latvia, Litauen og Estland. Mye interessant hadde vi sett og hørt på denne reisen. Jeg visste en del om Baltikum fra før, men på denne turen hadde jeg virkelig lært mye. Mange fine landskap, men spesielt flere av byene var svært flotte. Resten av turen hjem gikk etter programmet. 

I Riga, kurs mot flyplassen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar