Jeg gledet meg til rundturen i Bulgaria, for jeg kjente lite til dette tidligere kommunistlandet. 3. september lettet flyet fra Gardermoen til oppsatt tid 20.45. Vi fikk god servering om bord, og landet etter ca 3 timer. Etter lokal tid måtte klokka fram en time, dermed ble det seint før vi sjekket inn på Mirage hotell i Burga.
Kart over Bulgaria
Vi spiste frokost på hotellet, og jeg så meg rundt etter eggeglas, men fant ikke. Da jeg skulle legge egget på tallerkenen så jeg det var limt småstein på siden av egget så det skulle ligge stødig. Noe jeg aldri hadde sett før. Frokosten var god den. Det var første dag på rundturen og vi skal straks dra fra Burgas.
Utenfor hotellet i Burgas
Etter Burgas kjørte vi gjennom et flatt landskap med gule vidder, ofte korn. Så ble det litt mer kupert med treklynger her og der, og med frukttrær iblant, så et belte med skog. I en by som het Sliven stoppet vi. Først var vi innom et market som bugnet av frukt og grønnsaker.
Velfylt marked i Sliven
Fra markedet kjørte vi til stedet vi skulle spise lunsj. Det var i hagen til hotell National Palace. Været var strålende, solskinn og 30 plussgrader. Til lunsj fikk vi først servert fylte tomater, så kald agurksuppe (den likte jeg ikke), videre kylling med tilbehør, og banan til dessert.
Lunsj i hagen til Nationale Palace
Turen gikk videre og vi passerte et område med mange sigøynere, og over de trakiske slettene. I Kazanlak besøkte vi først ei trakisk grav. Etterpå dro vi til Rosemuseet. Her dyrket de vakre roser. På 1600- talet tok en tyrkisk offiser med hobbyen sin hit og dyrket roser. Seinere ble her etter hvert produsert roseolje.
Vakre roser i Kazanlak
Vi kjørte opp til den fine Shipkakirka som lå oppe i en ås. Den var staselig med sine gullfarga kupler. Rett nedenfor kirka var flere boder som solgte roseprodukter. Jeg kjøpte flere tuber med rosekrem, hand-krem.
Den fine Shipkakirka
Etter dette besøket kjørte vi mot Plovdiv. Da vi var framme, tok vi inn på hotell Maritza. Dette hotellet var spesielt. Alle rom var innredet i svart og rødt. På bildet ser vi fra vårt rom, alle møbler og resten av inventaret var i rødt og svart.
Klar til middag
Middag spiste vi på hotellet, og spisesalen var i samme stil som resten. Røde lysekruner og svarte lyse-kruner for eksempel. Maten vi fikk til midag var velsmakende. Meny: Først salat pluss agurker og brød, så pannekaker med ost og spinat. Hovedrett var svinekotelett med tilbehør, desserten var rullekake.
Ved middagsbordet på Maritza
Rett etter frokost neste morgen gikk vi en privat tur i nærheten av hotellet i det varme og fine været, men kl 09.30 satt vi klar i bussen. Først skulle vi stoppe ved sentrum av Plovdiv som er Bulgarias nest største by og ligger på den fruktbare trakiske sletten ved elva Maritsa. Vi spaserte først ved en utstilling av flyfoto som er tatt forskjellige steder i Bulgaria. Der var mange flotte bilder.
Mange flotte flyfoto fra Bulgaria
Vi spaserte videre i Plovdiv og så et par kjente statuer. Men så til noe svært interessant. Da de skulle bygge her, kom de under gravearbeidet ned til et gammelt tribuneanlegg, og en plass for hesteveddeløp. Området strekker seg langt under byen. Alt dette var fra Romertida.
Dette skjulte seg under byen
Vi spaserte et stykke opp i høgda og så der rester av et romersk teater fra 1000- talet. Der hadde foregått kamper mellom gladiatorer. Vi spaserte på de ujevne brosteinsgatene i gamlebyen og beundret de gamle husa. Flere av husa var dekorerte.
Gamle hus var pusset opp
Plovdiv si historie går tilbake 6000 år i tid, og er dermed den eldste byen i Europa. Vi spiste lunsj i gamle- byen, der uterestauranten hadde drueplanter som tak. Lunsjen var meget god. Først fikk vi steikt fisk, så kyllingspyd med tilbehør, til slutt rullekake med is.
Lunsj under druetak i Plovdiv
Inngangen til restauranten var også eksotisk. En tett allé med grønne vekster. Men nå var lunsjen over og vi er på vei ut. Nå skulle vi på museumsbesøk.
Ferdig med lunsjen
I Plovdiv bor knapt 400 000 mennesker. Byen hadde vært et betydelig sted alt i Romertida. Vi skulle nå besøke et hus som var museum. Huset lå i en fin hage, og før hadde det vært et privathus. Huset var flott dekorert både ute og inne.
Museumshus i Plovdiv
Turen gikk videre gjennom fjellnatur i Rodopi- og Pirinfjella. Oppe på 1480 meter over havet tok vi pause. Her oppe på Jundolapasset var boder der folk solgte forskjellig, men jeg kjøpte ingen ting.
Stopp oppe på Jundolapasset
Da vi kom fram til Bansko, sjekket vi inn på hotell Tanne. Det var et lite og spesielt hotell i alpestil. Et hotell som var ulikt andre vi hadde budd på.
Hotell Tanne i Bansko
Middagen denne dagen skulle foregå ute i en skog. Etter et stykke med bussen, gikk vi bort til hestene som stod der og satte oss på en av kjerrene. Hestene la i vei oppetter fjellveien. Det var en varm og fin kveld. Men så stoppet hesten vår opp og nektet å gå. Først snakket kusken rolig til den, men hesten nektet å rikke seg. Da kjeftet kusken rasende på hesten som plutselig la av gårde og vi hadde nok med å holde oss fast, og jeg synes et øyeblikk at vogna kom faretruende ut på kanten, men kusken fikk orden på hesten.
På vei til middag i skogen
Da vi var framme, spaserte vi nedover ei skråning, mot oss kom kvinner i nasjonaldrakter, samt flere spille-menn. Kvinnene bød på brød og salt blandet med krydder, pluss vin fra et stort staup. De fulgte oss ned til lokalet vi ser i bakgrunnen på bildet. Vi satte oss ved langbord som var ferdigdekket og et glas raki stod klar. Menyen var grillmat, og de bunadkledte sang og underholdt oss. Da alt var over, retunerte vi med buss til hotellet. En artig kveld.
Her blir vi mottatt
Lørdag morgen 6. september kjørte vi videre fra Bansko som ligger i et frodig dalføre 1000 meter over havet. Det er et populært område, særlig om vinteren. Bildet tok jeg fra hotellet rett før vi skulle dra. Det er skiheis opp til fjella vi ser i bakgrunnen på bildet.
Rett før vi drar fra Bansko
Nå kjørte vi gjennom et idyllisk område der en elv rant igjennom. Flere stod langs elva og fisket her og der. Storkereir så vi flere av, for dette er et område med mye stork. Vi tok av og kurset oppover mot Rila-klosteret. Det første vi besøkte på klosteret var et museum. Jeg ble spesielt imponert over et kors som en munk hadde laget. Han hadde brukt flere år på å skjære det ut.
Et fantastisk handarbeid
Første munk i Bulgaria var Rino av Rila på 1800- talet. Han var egentlig gjæter. Seinere dro han fra klosteret og budde i en trestubbe, så i grotter inne i fjellet. Rilaklosteret var mye større enn jeg trodde.
En del av Rilaklosteret
På 1300- talet flyttet Rilaklosteret lenger ned i fjellet. I skogen rundt finnes ulv og bjørn. Jeg så meg urolig rundt mot skogkanten om noen beist var ute på rov. En kunne komme til klosteret og bu for å meditere, de hadde flere rom til det bruk. Nå var her fem munker og en abbed. Klosterkirka var fin inni, men også fint dekorert ute.
Utenfor klosterkirka
Rilaklosteret er det største klosteret for den ortodokse kirke, og det kom på Unescos verdensarvliste i 1983. Nå spaserte vi et lite stykke oppover skråninga fra klosteret og til en uterestaurant der vi spiste lunsj. Den gode maten må jeg nevne. Salat, så steikt småørret, til slutt pannekake med sylte.
Lunsj nær Rilaklosteret
Fra klosteret kjørte vi nedover et stykke, og flere steder så vi boder de særlig solgte honning. Vi stoppet. Flere kjøpte honning, også jeg. Så videre og etter to timer var vi i hovedstaden Sofia. Der tok vi inn på hotell Hilton.
Her kjøpte vi honning
Hotell Hilton i Sofia
Del 2 kommer i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar