Nedgangene var godt skjulte
Tunnellsystemet var på 3 nivå. 3 m, 6 m, og 8 m under jorda. Her var rom der de kvilte, spiste osv. Det var 1600 FNL- soldater, også en del kvinner. På bildet kommer jeg opp av en tunnell som jeg krøp igjennom.
En smal og trang opplevelse
Det 200 km lange tunnellsystemet grov de ut med små hakker, alt i all hemmelighet rett under basen til amerikanerne som ikke ante noen ting. Vi så også fallgraver de hadde laget til slik at amerikanske soldater falt i og ble spiddet. De var umulige å se, dekket som de var av løv. Det var ekkelt å se. Inne i skogen fikk vi smake av de røttene FNL- soldatene hadde levd på, samt te.
Inne i en skog i Vietnam
Etter dette rystende besøket kjørte vi mot grensa til Kambodsja. Der besøkte vi ei religiøs sekt, Cao Dai- sekta. Denne religionen finnes bare i Sør- Vietnam. Vi var inne i tempelet i 20 minutter. 20 underlige minutter. Bildet av tempelet er satt sammen av to bilder, men viser tempelet.
Tempelet til Cao Dai- sekta
Sekta har 4 messer pr dag, kl 06.00, 12.00, 18.00 og 24.00. Sang og musikk er viktig. Talen kommer på slutten av messa. Sekta har som mål å strebe etter det gode. Kirkerommet var helt spesielt.
Fra kirkerommet
Sekta ble grunnlagt i 1926 av en fra Mekongdeltaet. Han fikk kontakt og i oppdrag å stifte denne religionen, og nå hadde de 3 millioner tilhengere. Menigheten gikk i kvite kjortler. Alle satt på gulvet, men prestene satt fremst i fargerike klær. Vi stod på et galleri oppe over salen, det var galleri rundt hele salen. Underlig å høre på den messende og monotone sangen.
Alle satt på gulvet
Da besøket var over, spiste vi sein lunsj. Videre kjørte vi tilbake til Saigon, og da hadde vi privat tid. Vi spaserte en tur i byen. Saigon virket mer moderne og vestlig i forhold til Hanoi. Vi så heller ingen hunderestaurant slik vi så i gamlebyen i Hanoi. Hund er delikatesse i Vietnam. Jeg spurte lokalguiden i Hanoi om han hadde spist hund. Det har jeg, sa han og smilte, men sa han var klar over at vi synes det var fryktelig, for hos oss er hundene for det meste kjæledyr.
I resepsjonen på Legend hotell i Saigon
Neste morgen gikk turen først til det tidligere Presidentpalasset, nå kalt for Gjenforeningspalasset. Her satt Sør- Vietnams regjering og ventet på kommunistene. De kom med to tanks og kjørte gjennom porten. Landet ble kommunistisk i 1975.
Det tidligere Presidentpalasset
Vi fikk omvisning i palasset, og var også i kjelleren der overkommandoen opererte fra under krigen i 1970- åra. Jeg så gjennom et vindu i palasset, utsikta var til ei gate med masse grønne trær og ei brei gate oppover.
Utsikt fra palasset
Turen gikk videre til krigsmuseet. Der var utstilt fly, helikopter, bomber osv. Inne var bilder fra krigens gang. En sterk dokumentasjon av krigens gru. Dette museumsbesøket gjorde et sterkt inntrykk.
Ute ved krigsmuseet
På tilbaketur var vi innom en lakkfabrikk. Der fikk vi se hvordan de laget lakkarbeid. Masse flott arbeid å se. Jeg kjøpte meg et lakkskrin som jeg synes var riktig søtt.
Lakkskrinet mitt fra Saigon
Fra Saigon
Så tilbake til hotellet for å roe ned, kl 16.30 skulle vi møte i resepsjonen, for vi skulle på elvetur. Vi gikk om bord på en flodbåt som stille og rolig gled fram på Saigonfloda. Fint å se inn på elvebreddene. Solnedgangen nærmet seg, og den ble flott.
Utsikt til elvebreddene
Solnedgang over Saigonfloda
Vi gikk på land i Bin Quoi der vi fikk servert middag. Etterpå ble det kulturshow. Vi fikk se hvordan et bryllup foregikk, og det ble mye sang, spill og dans. Interessant å høre og se.
Opptreden med vietnamesisk kultur
Fredag som var 20. februar ble vi fraktet med båt ut til ei lita øy i Mekongdeltaet. Først besøkte vi en liten butikk som laget godteri. Det minnet om da vi før laget karameller, bare at her var panna større. Videre gikk vi ut i en hage og så alle sorter tropiske frukter de dyrket. Vi fikk smake også.
Vi smaker tropiske frukter
Nå ble vi med små båter, mest som kanoer som ble staket fram på en smal sideelv. Det var idyllisk. Helt stille mellom palmene som omkranset elvebreddene. Vi hørte bare det lille plasket hver gang føreren hadde åra i vannet. Vi hadde fått utdelt hatter for sola skinte nådeløst.
Tur på smal sideelv
Lunsj spiste vi i My Tho. Vi fikk elefantfisk som er spesialitet her i Mekongdeltaet. Vi fikk biter av fisken innepakket i rispapir. Det var faktisk ganske godt.
Elefantfisk til lunsj
Vi retunerte til hotellet, for vi måtte gjøre oss klare til avskjedsmiddag. Den skulle holdes på hotell Rex. Der satt vi ute oppe på en terrasse og spiste i en nydelig kveld, varmt og fint. Fra Rex så vi bort på Imperial hotell, dit flere av oss skulle etterpå.
Avskjedsmiddag på Rex
Vi spaserte til Imperial hotell og tok heisa til 9. etasje. Her lå baren som journalistene brukte å møtes under Vietnamkrigen. Her nipret vi til våre drinker og så ut på det opplyste Saigon, mens Frank Sinatra sang i bakgrunnen.
På Imperial hotell, Saigon
Neste dag sjekket vi ut fra Legend hotell og kjørte til flyplassen. Vi landet i Bangkok lørdag morgen og tok inn på et daghotell nær flyplassen. Vi skulle ikke videre før om kvelden, og slo oss sammen med et svensk par og tok taxi inn til sentrum. De hadde ikke vært i Bangkok før og ville naturligvis bruke timene vi hadde til å se litt av byen. Etter å ha ruslet i byen, slo vi oss ned på en utekafé ved elva.
Ved elva i Bangkok
Vi spaserte en runde til før vi retunerte med taxi til hotellet. Det var mørkt i Bangkok da vi dro til fly- plassen, og startet på siste del av reisa. Reisen til Vietnam var en utrolig spennende tur. Varierte opplevelser, se deres kultur, høre om deres historie, inntrykk som sitter fast. Minner for livet.
Kveld i Bangkok da vi reiste
Vi landet i Stockholm søndag morgen, så videre derfra til Oslo. Der stod familie klar med bil, de skulle bli med til Sunnmøre på vinterferie. Og da vi kom hjem var det virkelig vinter.
Turister på vinterferie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar