Reisen vi skulle på het: Estland, Latvia og Litauen. En kulturreise i Baltikum. Reisen hørtes interessant ut og vi bestilte. Vi reiste fra Oslo med Baltic Air og landet i Riga ca kl 10.00. Nå måtte klokka stilles en time fram. Vi tok plass i en buss, men etter et lite stykke var det stopp, etter en stund kom en ny buss og kjørte oss til hotellet. Vi tok inn på Koventa Seta som lå sentralt i gamlebyen. Mens vi ventet på byrundtur, gikk vi på kafé.
På utekafé i Riga
Riga er hovedstaden i Litauen og har ca 800 000 innbyggere. Gamlebyen synes jeg var svært malerisk med de fine bygningene i jugendstil. Riga ble grunnlagt 1201, og gamlebyen er kjent for sine middelalder-bygninger. Men tyske kjøpmenn etablerte Riga alt i 1158 som et handelssted.
Fine gamle hus
Flott utsmykka hus
Riga ligger ved Rigabukta ved Østersjøen. Elva Daugava renner gjennom byen. Riga ligger på en høgslette ved Daugavas utløp. Det er den største byen i de baltiske stater. Vi var oppe i et tårn og hadde god utsikt over byen. Vi var også og så domkirka.
Utsikt mot Riga
Torsdag 12. juli var vår andre dag i Riga, og den var privat. Vi ruslet rundt og så på byen. Tv- tårnet er høgste bygningen i byen, og det tredje høgste tårnet i Europa. Men først gikk vi til en liten park. Riga sies å ha 150 parker. På et smijernsrekkverk som var på en liten bru i parken var festet mange hengelås.
I en liten park i Riga
Frihetsmonumentet lå rett ved denne parken. Under Andre verdenskrig invaderte Sovjet under Stalin Latvia. Det ble massadeportasjoner av både latviere og tyskere, og det ble en brutal russifisering. Mange latviere ble sendt til Sibir. Dette varte til Sovjet gikk i oppløsning.
Frihetsmonumentet i Riga
Vi spaserte et langt stykke og kom fram til Fisketorget som vi hadde hørt om. Det lå inn i ett av husa vi ser på bildet. Ellers var der masse andre varer av mange slag.
Inne i husa var marked
Vi kom forbi ei katolsk kirke vi titta innom. På tilbaketur så vi det var voldsomt oppbud med politi og vakter ved frihetsstatuen vi hadde sett tidligere på dagen. Jeg spurte en vakt hva som foregikk, og fikk vite at den tyske utenriksminister var på besøk. Nå skulle han legge ned krans ved frihetsmonumentet. Mannen med kvitt hår vi ser på bildet er den tyske utenriksministeren.
Kransenedlegging på frihetsmonumentet i Riga
Om kvelden var det velkomstmiddag på en restaurant som lå litt utenfor sentrum. I reiseselskapet var vi 23 personer som nå benket seg rundt borda. Meny: Først småretter, så snitsel, til dessert frukt, til slutt kaffe og ei søt litea kake. Vi ble underholdt av latviske folkedansere. Etter de var ferdige ble vi bydd opp til en svingom.
Latviske folkedansere
Restauranten vi var på het Lido, og var et populært sted. Rundt restauranten var grønt, og fint tillaget. Inne var spesielt innredet med svære bjelker i taket, og rundt om i lokalet var plassert små gnomer. En kunne tro dette var en finere høyløe.
Restaurant Lido i Riga
Da middagen var over og vi kom tilbake til sentrum, slo vi lag med ei dame som var fra samme fylke som vi. Først spaserte vi en tur i byen, før vi satte oss på en utekafé. Det var en fin sommerkveld i Riga.
Kveld i Riga
Neste morgen kjørte vi ut fra Riga. Første stopp var Jurmala som er en populær badeby i Latvia. Vi gikk langs stranda som var kjempelang. Ovenfor stranda var et stort kvitt hotell. Før var det sanatorium for russere, nå var det et spahotell.
Stranda i Jurmala var lang
Aller først hadde vi kjørt til utkanten av byen og sett på de små sommerhusa av tre fra 1800-talet. Nå var prisene på en bolig like dyr som på Rivieraen. Noen pusset opp gamle hus, andre bygde nye "palass". Jurmala er en fin, liten by. Bildet er tatt i hovedgata.
I Jurmala, Latvia
Vi kjørte gjennom område med mye skog, men også dyrket mark og åkrer med rug og kveite. I Latvia er 3000 sjøer, og vi så flere av dem. Flere steder så vi stork, og vi så storkereder oppå telefonstolper. Lunsj- stopp var i Liepeja. Restauranten er en av landets mest kjente. Bygningen er fra 1700- talet. Den het Den gamle kapteinens hus. Spesielt å se på utvendig, inne var det koselig.
Lunsj i Den gamle kapteinens hus i Liepeja
Etter lunsj ruslet vi rundt i Liepeja som betyr Lindetre, og det var der mye av. Byen er omgitt av milelange sandstrender. På bildet ser vi ett av de gamle husa. Byen var opprinnlig et fiskevær, men fra 1700-talet ble dette en viktig marinebase.
Ett av de gamle husa
Vi nærmet oss Litauen. Først passkontroll, så kjørte vi inn i landet. Vi kjørte langs en del skog, men også dyrket mark. I Litauen var flotte veier å kjøre på. Så kjørte vi inn i Klaipéda.
Kart over Litauen
Vi sjekket inn på hotell Europa Royale som lå nede ved havna. Dette er Litauens eneste større havn. Det var jazzfestival denne helga, og et heidundrende liv nedenfor hotellet. Det var så høg musikk at vi måtte lukke vinduet. Vi hørte musikken likevel for scena var rett bortenfor hotellet.
Fredagskveld og jazz
Lørdag 14. juli og fjerde dag på turen skulle vi besøke Det Kuriske Neset. Før var dette et svært hemmelig, russisk område. Kun folk høgt på strå kom inn. Vi satte oss i bussen som først måtte på ei lita ferge over til andre sida, men det tok knapt 10 minutter. Så på land der vi først kjørte gjennom masse skog, mest furu. Første stopp var i Hekseskogen.
Lokalguiden forteller
Vi ruslet gjennom Hekseskogen og lokalguiden fortalte om de litauiske segner og myter som var knyttet til figurene vi så. De var kunstferdig utskåret i tre og plassert rundt i skogen. Vi tok en liten pause hos heksene.
I Hekseskogen
Vi kjørte videre til et fint sted ved havet, men vi gikk andre veien, opp noen trapper til en plattform, alt laget av tre. Her oppe møtte oss et underlig syn. På et 2-3 mål stort område er tilhold for 8000 skarver. De satt tett i trærne eller sirklet rundt på himmelen. En del av skogen så ikke ut.
Et skarvesyn uten sidestykke
Neste besøk var sommerhuset til den tyske forfatteren Thomas Mann som fikk nobellprisen i litteratur i 1929. Siste stykket opp bakken spaserte vi. På ei høgde over Nida lå huset. Der bodde forfatteren i 1930- åra. Her skrev han bok nr 3 om Josef og hans brødre. Jeg satt litt på altanen med utsikt ned til havet. Det var stille og fredelig, og fin utsikt. Nå er huset museum.
Utenfor Thomas Mann sitt sommerhus
Vi dro ned til Nida sentrum. Et sjarmerende sted. Mange av husa hadde høge stenger med "vindhaner" på toppen. Fine hus og masse blomster. Vi spiste lunsj i hagen på en restaurant. Inne satt medlemmer av regjeringen og en viktig besøkende. Stadig kom ut vakter i mørke dresser og sambandsutstyr og sjekket, men vi så visst ufarlige ut. Gjesten? Det var den tyske utenriksminister.
Fine hus og mye blomster
Etter lunsj gikk vi en privat tur. Nida ligger ved Den Kuriske Lagune. Stedet er mest populært blant tyske og litauiske turister. Så kom vi til torget, der var folksomt. Og hvem holdt på å åpne en festival? Nettopp, den tyske utenriksminister. Jeg kom ganske nær, og han på bildet med kvitt hår er den tyske utenriksminister.
Den tyske utenriksminister, i Nida
Vi var oppe på det høgste punktet ved Nida. Hold dere fast, 54 meter over havet. Der så vi utover de berømte sanddynene. Sanden er bevegelig, og på 1900- talet ble det plantet en ny skog for å stoppe dette. Det Kuriske Neset er 97 km langt og 4 km breitt. Ei landtunge med sand og furuskog.
Utsikt over sanddyner
Så tilbake til Klaipéda som er Litauens tredje største by. Dette er landets kulturelle og økonomiske hovedstad. Her budde før ei stor tysktalende befolkning. I 1939 stod Hitler på denne altanen her i Klaipéda og sa at dette var tysk område. Den tyske befolkningen rømte til Tyskland da de russiske soldatene kom i 1944.
Her stod Hitler og brølte
Om kvelden spaserte vi en tur i Klaipéda. Vi hørte også på noen av jazzartistene. På brua vi ser på bildet kom et brudefølge mens vi stod der. Brudgommen bar bruda over brua mens gjestene klappet vilt og det var stor jubel. Dette opptrinne filmet jeg, dermed ble det ikke tatt bilde før alt var over.
I Klaipéda, Litauen
Del 2 kommer i morgen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar