USA- tur 92, Seattle Del II

Mandag formiddag skulle vi to damene spasere til et stort kjøpesenter og la i vei. Endelig trimme. Vi var ikke kommet langt da en bil stoppet og en av de kvinnelige slektingene lurte på hvor vi skulle. Vi forklarte og hun ble forskrekket over at vi skulle gå. Vi måtte pent sette oss inn og bli kjørt. Seinere laget vi kjøttkaker til middag, og Andreas smilte bredt. Etterpå kom sønnedattera til Andreas og familie. Det ble et lite selskap i stua, for hun hadde med eplepai, og vi hadde stekt vafler.

I stua hos Andreas

Det var litt igjen av dagen og vi spaserte bort til Jon. Det ble drøsing og kaffe i hagen bak huset. Jon snakket bra norsk og fortalte om dagen da han som liten gutt skulle reise til Amerika sammen med foreldrene. Han stakk av to ganger, men de klarte å fakke ham. Jeg ville ikke reise fra min bestemor, fortalte han, for hun var dronningen i mitt liv. Jon måtte bli med til USA, og han så aldri sin bestemor igjen.

I hagen hos Jon

Tirsdag kjørte Andreas oss til havna i Seattle, og vi fire turistene tok båt ut til Blake Island, et sted som er drevet av indianere. Det er sagt at den store indianerhøvdingen Cheef Seattle er født her. Da vi kom til området, fikk vi alle en kopp suppe kokt på muslinger. Muslingskala vi fikk i suppa skulle kastes på veien. Det var derfor de smale veiene var så kvite.

På Blake Island

Inne fikk vi se, og kjøpe hvis vi ville, indiansk kunsthandverk. Vi fikk også middag, og vi forsynte oss av grillet laks med tilbehør. På en scene ved spisesalen viste indianerne et "show" som viste deres historie. Svært interessant. Tilbake i Seattle ble vi hentet av Andreas.

Ved en totempåle på Blake Island

Denne kvelden var Marit og jeg buden til middag hos ei dame som het Judit. Hun og ei anna dame som het Nora hadde vært utvekslingsstudenter i Norge på 70- talet, og bodde da hos venner av Marit. Nå hadde hun lovet å overlevere gaver fra disse vennene. Det ble god middag og et koselig besøk. Nora kom også innom sammen med mannen. Han var filmfotograf i et tv- selskap. Interessant å se hvordan amerikanerne har det.

Utenfor huset til Judit

Onsdag 8. juli hadde vi vært to uker i Seattle og skulle være en uke til. Margaret hentet oss tidlig denne morgenen for vi skulle kjøre til Canada. Det tok to timer til grensa, og en halvtime derfra til Vancouver. Først kjørte vi til en park som het Qeen Elisabeth. Parken var svært vakker. En del av den var preget av japansk stil.

Fra Qeen Elisabeth  Park

Så inn til Vancouver og kjørte først til havna for å se Canada Place. Bygget med de kvite spisse taka. Her ville guttene på Imax kino. På et femetasjes filmlerret viste de en tredimensjonal film om fartens historie, Speed. Den falt i smak.

Fra Vancouver, Canada

Vi rusla rundt i sentrum, det var en fin by. Vi kjørte opp i høgda ved Vancouver, beundret utsikta og ruslet i grønne omgivelser. Etter en lang dag i Vancouver kjørte vi tilbake til grensa, forlot Canada og kjørte tilbake til Seattle.

I utkanten av Vancouver

Torsdag slo vi på stortromma og laget rømmegrøt til lunsj. Vi var glade for å kunne glede Andreas og gjøre litt gjengjeld for oppholdet. Etterpå kjørte Fran oss til et kjøpesenter, og guttene til kino. De fant på mange ting som passet til to tenåringer. For eksempel på lasershow, besøke en flyfabrikk, denne dagen kino osv. Etter vi var ferdig på hver vår plass, tok Fran oss med til en burgerkafé, stedet i Seattle som ble sagt hadde de beste burgerne. De var både store og gode.

På burgerkafeen

Men nå var det dags for hesteveddeløp, og gambleren i meg våknet. Rett til ei av lukene og satset på nr 7. Og nr 7 løp som et olja lyn først i mål. Jeg satset litt senere også og vant, men ingen svimlende summer.

På veddeløpsbanen

Ida, søskenbarnet til mor mi, kom fredag og tok oss med ut til lunsj. Hun kjørte oss til Hiram restaurant ved slusene i Ballard. Jeg valgte steikt kveite, og vi spiste mens vi så bort på laksen som hoppet i laksetrappa. Det var en god lunsj, og kjekt å hilse på Ida igjen. Hun kjørte oss hjem og vi vinket adjø.

Klar til lunsj ved slusene

Nå stod ei av damene og ville kjøre oss til et av de store kjøpesentra, og vi likte å gå rundt der iblant. Men vi måtte hjem i god tid, for sønnedattera med familie hadde bedt oss turistene med på en indiansk fiske-restaurant. Vi kom inn i et spesielt innredet lokale med indianerinspirerte dekorasjoner. Jeg valgte laks, og det var meget godt, og et koselig samvær med vertsskapet. Før vi dro fikk guttene gaver med familien.

Her spiste vi i indianerinspirert restaurant

Lørdag bød Andreas oss med på svensk frokost i Nordic Heritage Museum. Vi fikk svenske pannekaker med tyttebærsylte og krem, pluss skinke. I andre etasje var museum med innvandrerhistorie som tema. Her var samlet ting som de første innvandrerne fra Skandinavia hadde med seg. Det var også utstilt en svær rugg av en utstoppet bjørn som var felt i en av USA sine skoger.

Bjørnen var diger

Etter frokosten spaserte vi i sentrum av Ballard og drakk kaffe på den skandinaviske restauranten. Om kvelden var vi turistene og alle i familien innbudt til en av Andreas sine sønnedøtre som hadde et stort fint hus i Seattle. En koselig kveld med god mat, kaffe, kaker og desserter.

I kaffeslaberas, Andreas i bakgrunnen

Yngste amerikaneren som var i selskapet

Søndag fulgte vi Andreas til kirke. Ballard First Lutheran Church som ble bygget i 1930- åra, og hadde et fint interiør. Presten var ganske uformell og presenterte oss for forsamlinga. Etter dåpen kom presten ned til oss med dåpsbarnet så vi to damene fikk holde dåpsbarnet som var en gutt.

Kirka der Andreas brukte å gå

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe. Og der var masse gode kaker å velge i, et langbord med lekre kaker. Foreldrene til dåpsbarnet spanderte kake, og det gjorde også et gullbrudepar som var til stede. Det smakte ypperlig både med kaffe og kaker.

Kirkekaffe

Da vi kom hjem fra kirke, kom flere av familien på besøk. Seinere på dagen kom Nora og filmfotografen og hentet oss. Han ville vise oss sin arbeidsplass. Vi ble vist studioer der serier ble innspilt, og vi så nyhets-redaksjonen. Folk jobbet, enten det var søndag eller ikke. Hvor de satt og leste nyheter fikk vi også se. Svært interessant. Etter omvisningen tok de oss med til en kafé og spanderte pizza. Det var en spennende dag, og folket utrolig hyggelige.

I nyhetsstudio

Mandag var vi på omvisning i et nybyggerfelt, mange av husa var imponerende flotte. Vi var inn i noen hus og så også. Vi ble med hjem til huset til en av sønnesønnene til Andreas. De hadde et romslig fint hus. Vi ble vist rundt i huset og var også innom romma til de to døtrene. Etterpå ble vi servert kaffe og kaker. Koselige og kjekke folk.

Huset vi var inne i

Denne mandagen var vår siste dag i Seattle, og vi var bedt til avskjedsmiddag hos Fran. Hun bodde et stykke fra Ballard. Hun hadde et fint hus og en praktfull utsikt til Stillehavet. Vi så solnedgangen som var flott.

Utsikten fra Fran sitt hus

Middagsbordet var nydelig pyntet og maten utsøkt. Biff, salat og masse tilbehør. Senere kaffe, ostekake og likør. Nydelig mat, gjestfrie og svært hyggelige mennesker.

Fra middagsbordet

Så kom avreisedagen. Tirsdag 14. juli skulle vi reise fra Seattle. Tre uker hadde vi bodd hos Andreas. Tre uker der hver eneste dag var fylt med opplevelser. Alle i familien hadde gjort sitt til at vi skulle få mest mulig ut av besøket. Det var trist å ta farvel med alle, men særlig med Andreas. Han var 92 år og jeg tenkte at dette er siste gang jeg ser ham.

Andreas og flere vinker adjø

Flere av familien fulgte oss til flyplassen. Alle fikk vi gaver. Til siste øyeblikk ble vi tatt vare på. Et fantastisk hyggelig opphold hos familien i Seattle. Klokka 14.00 lokal tid tok vi av fra Seattle Tacoma Intl. Vi skulle være en uke til i USA og besøke tre byer. Om det kommer i Del III.    

Rett før avreise