Marokko mars 81 (Første del)

Nå ville vi på en mer eksotisk reise, og Marokko hørtes spennende ut. Vi skulle helt til Nord- Afrika, og ingen barn skulle bli med. Fra Gardermoen tok flyturen 5 timer, så landet vi på flyplassen ved Agadir. I passkontrollen kom ektemaken i vanskeligheter. Han ble tatt til side og flere strenge herrer kom til. Alle gransket passet hans, så spurte de hvilke oppdrag han hadde i Marokko. Han så ut som et spørsmålstegn og sa han skulle på ferie. Til slutt forstod vi problemet. I passet stor yrke kaptein, og nå bedyret han at hans yrke var på sjøen i sivil fart, han var ikke militær. Endelig fikk han gå, og vi var svært lettet da vi kom til hotellet vi skulle bo på.

Hotellet vårt i Agadir

Første dagen var vi på velkomstmøte på en marokkansk restaurant, og en kelner i fargerike gevanter serverte te fra en av de typiske høge kannene, og en høy, slank stråle traff merkelig nok ned i de små teglasa. Etter orienteringen kjørte vi opp på toppen over Agadirbukta, der byen lå før. Et stort jordskjelv i 1960 la byen i ruiner og 10 000 mennesker omkom. Agadir ble bygt opp igjen nede ved bukta. Her oppe var flott utsikt over Agadirbukta. To smågutter fotfulgte oss og holdt på et lite dyr, enten et lam eller en killing, og ville absolutt fotograferes, og de fikk bli med på et foto.

Agadirbukta i bakgrunnen

Vi skulle være en uke i Agadir som er Marokkos sydligste kystby. Byen ble grunnlagt av portugiserne rundt år 1500. Agadir ligger ut mot Atlanterhavet og har ei lang strand som omgir hele bukta. Nede på stranda ble vi tilbudt å ride på kamel, og jeg ville sjølsagt prøve.

Min første kameltur

Vi tok en dagstur til Atlasfjella. Det var mange fine områder der oppe, og vi så flere gjetere med saue- eller geiteflokkene sine. Plutselig sperret vi opp øynene. Var det mulig? Sjåføren stoppet så vi fikk gå ut og se. Oppe i et tre beitet en flokk svarte geiter. Ingen av oss hadde sett dette før. Det var et Acanietre som kan bli svært gammelt, og det har en frukt som geitene liker. Så visste vi det.

Geitene i treet

Turen fortsatte videre og vi stoppet ved et sted så vi fikk kjøpt forfriskninger. På slike steder ble vi ofte omringet av barn som ville ha penger, helst gutter. Denne gangen var det gutter på ca vår yngste sin alder, og jeg viste bilde av ham. De studerte bilde av den norske gutten og bablet ivei. Da vi skulle dra, viste seg at vi ikke hadde småpenger. Jeg ga den største en seddel og viste tydelig at han skulle gå inn og veksle, så dele med de andre. Men han tok seddelen og prøvde å stikke av. Det ble slåsskamp og et lurveleven. Jeg angret på at jeg ga noe, og aldri mer gjorde jeg det på denne måten. Slik lærer en.

Rett før slåsskampen

  
Vi fortsatte turen i Atlasfjella og passerte flere små byer. Vi stoppet et sted og fikk ta en kikk på folkelivet. Vi gikk bort til en vannpost og så på kvinnene som holdt på der. Til slutt stod igjen to av de svartkledte kvinnene, men da de skulle fotograferes snudde de ryggen til fotografen. Etterpå fikk jeg vite de tror at blir de fotografert mister de sjelen sin.

Kvinnene ved vannposten

Atlasfjella er verdens lengste fjellkjede og går gjennom Marokko, Algerie og Tunis. Nå kjørte vi altså i den delen som er i Marokko. Flere steder så vi landsbyer langt borte mellom fjell og daler, andre lå ved veien så vi kunne stoppe og ta en titt. Dagsturen hadde vært en lærerik opplevelse.

Landsby i Atlasfjella

En dag ville vi inn på havneområdet i Agadir og tok heldigvis med oss passa våre, for pass måtte vi vise for å komme inn. Vi gikk mot en båt som lå og lastet kameler. Det var et underlig syn. En mørk kamel hang og dinglet på vei om bord. Vi fikk vite at kamelene skulle til Sahara. De mørke kamelene skulle soldatene ha til mat, de lyse kamelene var til ridedyr.

Lasting av kameler

Vi hadde temperaturer på 25 til 35 grader den uka vi bodde i Agadir, men vi spaserte rundt i varmen for å se oss rundt. Iblant måtte vi søke ly under palmene, eller vi kom oss innendørs, som foreksempel på en tysk restaurant som het Marineheim, men polpulært kalt tante Hilde. Men det var godt å komme tilbake til hotellet og bassenget.

Ved badebassenget  

En kveld var vi på berberfest. Vi kjørte ut til en 400 år gammel berberby som nå var fredet. Der ble vi mottatt av berbere i sine kvite kjortler. De spilte på en slags trommer og de danset, det gjorde de også mens vi spiste. Vi ble mottatt med myrtete.

Berberdansere

Vi satt i små nisjer, seks personer i hver. Nisjene hadde åpning ut til plassen der berberne underholdt. Maten ble servert i en tasjin som er et slags ildfast fat med høgt, spisst lokk. Da vi hadde spist, kom guiden og fortalte at vi hadde spist ål. Jeg ble nesten kvalm, for jeg hater ål, de minner for mye om slanger.Men stemningen var god der vi satt med vår te og så på berberne.

I nisjen vi spiste

Vi hadde vært en uke i Agadir, og nå skulle vi prøve noe nytt, for før vi dro hadde vi også bestilt en ukes rundtur i Marokko. Vi pakket og sjekket ut fra hotellet. Bussen som skulle brukes på turen hentet oss, og der satt også de to parene som spiste sammen med oss på berberfesten. De hadde fortalt at de også skulle på denne turen, og det var hyggelig å kjenne noen av våre medpassasjerer. Nå kjørte vi ut fra Agadir.

Agadir sett fra vår hotellbalkong

Del to kommer i morgen.