Jugoslavia sommeren 80

Denne sommeren dro vi på ferie til Jugoslavia. Med på turen ble yngstemann og storesøster som hadde med ei venninne. Det lille jugoslaviske flyet gynget litt på ruta fra Oslo til Dubrovnik. Etter tre timer i luften landet vi, og en buss kjørte oss til Caftat som er en liten by om lag 18 km sør for Dubrovnik. Da vi kom til hotellet, viste det seg at alle rom var opptatt, og vi alle fem måtte overnatte på et kontor. Til tross for ville protester måtte vi bite i det sure eplet, og vi overlevde natten. Caftat var en idyllisk liten by ved ei bukt, og særlig solnedgangen var flott, et enestående fargespill.

Solnedgang i Caftat

Siden vi hadde med barnevakt kunne vi bli med på en utflukt til Dubrovnik.Gamlebyen skal være en av de best bevarte middelalderbyer i Middelhavs- området. En svensk guide fra reiseselskapet viste oss rundt, men ei lokal ung dame fulgte med på utflukten, hun sa ikke et ord, bare fulgte med på hva som ble sagt. Husk at dette var i kommunisttida.

Midt i gamlebyen i Dubrovnik

Dubrovnik ble grunnlagt i 639. Gamlebyen, Stadi Grad, består mest av trappegater, og er omgitt av en bymur bygget på 1300- talet. Bymuren er 2 km lang. Det er en sjarmerende by med de grå husa og rødbrune tak.

Trappegate fra gamlebyen i Dubrovnik

Hotellet vi bodde på så grått og trist ut fra utsida, men det var et ganske flott hotell. Det trona på ei høgde over bukta. Stranda nedenfor bestod mest av klipper, men sjøen var fantastisk klar og fin. Fra hotellterrassen var kjempefin utsikt mot bukta og byen, samt de grønnkledte åsen rundt.

Hotell Croatia

Barnepikene trådte til igjen så vi kunne ta en heldagstur til Kotor og Sveti Stefan som ligger i Montenegro. Vi kjørte mot Kotorbukta som ofte blir kalt for den sørligste fjorden i Europa, men er egentlig en oversvømt kløft som ble dannet av elva Bokelj. Kotor ligger innerst i Kotorbukta, og byen har ei rik historie. I februar 1979, altså bare vel et år siden vi var der, ble byen rammet av et stort jodskjelv som ødela mange kulturmonument. Vi kunne se halvt ødelagte hus i området, og ved havna var store revner i kaia.

Skader etter jordskjelv i Kotor    

Sveti Stefan var en idyllisk plass. Det var egentlig en fiskerlandsby fra 1400- talet, men gjort om til hotell. Det er ei tidligere tidevannsøy. Vi rusla rundt på stedet, og var inn på en kafé og tok en forfriskning. Mange mener at Sveti Stefan er en av de mest maleriske steder på hele Balkan. På denne turen til Montenegro fikk vi smake ost som hadde ligget to år i olivenolje, hjemmerøkt skinke, og honningvin.

Sveti Stefan

En kveld var vi på Jugoslavisk aften. Vi fikk servert salat, fårekjøtt med tilbehør, og pannekaker med honning til dessert. Så kaffe. To karer underholdt, de sang, spilte gitar og trekkspill. Alt var ok. Så hentet bussen oss for hjemtur. Men bussen kjørte seg fast under en gangbro. Sjåføren prøvde å få bussen løs, men den stod bleggende fast. Alle fikk ordre om å gå ut, så inn bakerst i bussen med mennene, der skulle de stå og hoppe opp og ned. Der stod de og hoppet. Jeg synes synd på den unge, kvinnlige guiden, for plutselig besvimte en av de eldre damene og lå rett ut på veien, rett bortenfor stod med mennene som hoppet alt de klarte. Plutselig kom bussen løs fra gangbroen, og dama kom til bevissthet. Blek, men fattet kunne hun gå inn i bussen igjen sammen med oss andre. Alt endte bra, og vi kom oss til hotellet.

På jugoslavisk aften

Badebassenget ved hotellet var stort. Vi dro ofte solsengene sammen ved der den yngste badet, for å følge med. Her lå vi og pratet under solingen. En jugoslav la seg alltid i nærheten av oss, han fulgte med sin lille sønn. Flere stoppet og snakket med mannen på jugoslavisk. Vi synes han litt ofte var røff mot sønnen og diskuterte det. En dag de gjorde rent bassenget, gled gutten og slo hodet. Faren ble sint og kakket gutten på baken. Vi satte oss opp og fulgte med. Tenk å være så røff mot sønnen, tenk om gutten hadde skadet hodet, sa vi med hverandre og sa hva vi synes om denne jugoslaven. Akkurat da kom en svenske og snakket med ham. På svensk! Jeg er lege og har bodd 16 år i Sverige....osv. Vi så forferdet på hverandre. Han forstod svensk, han måtte ha fått med seg en del av det vi sa. Vi var sjokkert, men dette lærte vi mye av.

Fra badebassenet

En dag ville jentene også inn til Dubrovnik og vi alle tok lokalbussen. Det ble en av de villeste bussturer vi har vært på. Sjåføren kjørte som en gal, og tok de krappe svingene nesten på to hjul. Vi var vettskremte alle untatt yngstemann som synes det var tøft. Vi var bleke og skalv nesten da vi endelig kom fram. Men det ble en fin tur, vi ruslet rundt i nydelig vær i denne spesielle byen. Lord Byron, den engelske poeten, kalte Dubrovnik for Adriaterhavets perle.

I Dubrovnik  

Vi hadde bare fint vær hele oppholdet i Jugoslavia. Dette var som nevnt tidligere, før landet ble delt. Det ble mye soling og bading, og mange fine rusleturer i den idylliske byen Caftat. Flere utflukter ble det. En dag besøkte vi også sigøynermarkedet. Det kjøpte jeg to høge lysestaker fint utskåret i mørkt tre. Men så kom siste dagen, og siste middagen i Jugoslavia.

Avskjedsmiddag på Croatia

Flyturen tilbake til Oslo gikk uten den ubehagelige gyngingen vi hadde nedover. Så hentet vi bilen og kjørte siste etappe hjem. Lysestakene jeg kjøpte på sigøynermarkedet i Jugoslavia har jeg den dag i dag. De står i gangen min og minner meg om solfylte solnedganger i Caftat.           

Lysestaker fra Caftat