Sjøtur sommeren 80

Vi gikk om bord i "Gevostar" og båten gikk direkte til Hamburg. Havna i Hamburg er den største i Tyskland. Byen har også en omfattende industri. Vi gikk på land og spaserte rundt i byen, og plutselig pekte en inn mot en gate vi skulle gå forbi. - Der er Reeperbahn. Gaten er over 900 meter lang og byr på forskjellige forlystelser, kjent for alle sine barer og det som verre er. - Vent her, sa jeg, nå vil jeg se litt innover i gaten. Jeg ble frarådet dette, men nysgjerrig som jeg er, begynte jeg å gå, men kom ikke langt. Plutselig kom to "damer" ut fra et hus og skrek til meg på tysk, de nærmet seg og hyttet med nevene. Jeg forstod de mente alvor, snudde og nesten småsprang tilbake til de andre. De andre bare ristet på hodet og vi spaserte til en svær godtebutikk. Det var sikkert lurt.

Godtebutikk i Hamburg

Båten gikk tilbake til Norge. Da oppdraget i Sandefjord var utført, ble kursen satt til Salford i England. Salford ligger i nordvestlige England, vest for Manchester. Elva Irwell skiller Salford fra Manchester. Vi kan si det er en av forstedene til Manchester. Jeg var sjølsagt klar for en bytur.

Klar for bytur

Da alt var gjort i Salford gikk båten mot Norge. Vi gikk langs den skotske vestkysten og blant annet gjennom Whiskysundet. Det er sundet mellom Islay og Jura, der det berømte destilleriet lager sin kjente whisky.

Fra Whiskysundet

Vi passerte også Mac Arthur fyr. Hva eller hvem fyret er oppkalt etter, er jeg ikke helt klar over, men vet at Mac er gælisk for sønn, kjent fra angliserte skotske familienavn som for eksempel: Mac Arthur (sønn av Arthur). Navnet skjemmer ingen. Fyret lå ensomt til, men sundet var idyllisk.

Mac Arthur fyr

Neste stoppested var igjen Sandefjord. Nå kom flere slektninger av mannskapet om bord, og de skulle bli med til England, for dit skulle vi også denne gangen. Sandefjord ligger som kjent i Vestfold, og ligger ved enden av Sandefjord- fjorden. Da alt var klart, gikk vi ut fra Sandefjord i et strålende sommervær, varmt og flott. Ungdommens bønn ble hørt i styrehuset, og båten stanset opp en kort stund i sjøen et godt stykke fra byen. Dermed ble det et forfriskende bad i varmen.

Badeliv i sjøen utenfor Sandefjord

Turen gikk videre over havet mot England. Noedsjøen har hatt et rikt fiske som også nordmenn har gjort seg nytte av. Det er et ganske grundt sokkelhav med gjennomsnitt 94 meters dybde. Men har steder som er både grunnere og atskillig dypere. Nå gikk en ny bønn opp til styrehuset. Kan vi ikke stoppe så vi får fiske? Igjen ble de bønnhørt, og båten la bi. Men kun en kort stund, var ordren. Fiskeredskap ble hentet fram og fisket startet. Det ble ikke store fangsten, men ikke helt fritt. Opplevelsen var det viktigste.

Turistfiske i Nordsjøen

Denne gangen skulle vi til Liverpool, byen som ble grunnlagt i 1207 da de blant annet ble egen valgkrets. Den første våtdokken i England ble konstruert i Liverpool i 1715. Slavehandelen førte også til velstand for byen. Byen er kjent for The Beatles som nevnt før, men glem for all del ikke fotballaget Liverpool som har mange fans også i Norge. Så må vi huske at shoppingmulighetene er meget gode og vel så det. Liverpool var siste havna vi skulle være med til denne sommeren, så da vi kom til Norge gikk vi turistene på land.

Shopping i Liverpool