Nå hadde vi skikkelig fått smaken på Syden, og neste land vi ville feriere i var Portugal. Bare de to yngste skulle bli med. Vi kjørte til Gardermoen, og flyet lettet lørdag kveld 12. august. Etter fire timer landet vi på Faro flyplass, og etter en times busstur var vi framme. Vi skulle bo ved stranda Praia da Rocha.
Algarvekysten er flott
Vi bodde bare fem minutter med buss inn til Portimao, en av de største byene her langs kysten. På denne tida fortsatt en stor fiske- og fiskeindustriby. Lokal spesialitet var ferske sardiner grillet på kull. Lukten var ille, men det smakte nydelig. Hotellet vi bodde på het Jupiter, og det hadde et ganske bra badebasseng.
Badeliv i bassenget
Første onsdagskvelden dro vi på et av Europas største casino, Casino Do Algarve. Ikke farlig å dra ut på livet når en hadde med barnevakt. Først så vi et flott show mens vi nipret til sjampanje, deretter gikk vi inn i spillesalen der det hersket dempet aktivitet. Jeg gikk bort til et av de grønne bordene og spilte rullett, men vant ikke. Så hadde jeg opplevd det også, og det var vitsen med besøket.
Minne fra casinokvelden
Torsdag tok vi en utflukt til Silves, byen som engang var Algarves hovedstad. Byen ligger på en høgde. Silves ble i 1755 utsatt for et stort jordskjelv som la mesteparten av byen i ruiner, men fikk den på fote igjen. Vi var blant annet og så den mauriske borgen fra 1200- tallet.
Ved den mauriske borgen
Vi kjørte et lite stykke utenfor Silves, og der besøkte vi den kjente svenske globetrotteren Hans Ostelius. Han flyttet hit i 1960- åra, og hadde en stor, fin villa og en flott hage. Han tok imot oss i hagen, viste oss rundt og fortalte til slutt fra sitt liv. Vi fikk servert kjeks og sangria.
I hagen til Ostelius
Vi hadde strålende vær, og det ble mye soling og bading. Vi gikk også lange turer på den fine strand-promenaden. I enden av den var en koselig stor kafé der det var spesielt fint å sitte om kvelden for da så vi lysa fra fiskebåtene som lå og duppet ute på havet.
På strandpromenaden
Lørdagskvelden var vi på herregårdsfest. Vi kjørte mot Silves, litt utenfor lå plantasjen. Vi fikk se dyrene, deriblant en kjempediger svart okse. Så ble vi vist alt de dyrket. Det var vindruer, oliven og appelsiner. Etter omvisningen gikk vi mot huset som hadde fire skorsteiner. Jo flere skorsteiner etter rikere var du. Nå var det middag, og vi fikk god mat. Først grønnsaksuppe, hovedrett var piri- piri- kylling, så dessert laget av appelsiner. Måltidet ble avsluttet med kaffe og likør. Under måltidet var det underholdning av folkedansere. Et hyggelig herregårdsbesøk.
Besøk på en herregård
Når jeg er ute på reiser, liker jeg å se landet jeg besøker. Derfor er ofte utflukter på programmet. Søndag dro vi på fjelltur. På vei oppover stoppet vi i en liten by, der kjøpte jeg en kurv og betalte med escudos. Den er i bruk enda, kjekk til strikkeutstyr. Vi dro opp til Algarves høgste punkt som er Foia, 902 meter over havet.
På Algarves høgste punkt
En dag dro vi til Europas sydvestligste odde. Først så vi Europas mest betydelige fyrtårn der en av fyrvokterne viste oss rundt. Et lite stykke derfra lå den gamle navigasjonsskolen der både Colombus og Vasco de Gama studerte før de la ut på sine oppdagelsesreiser.
Utsikt fra fyret
Vi kjørte videre til den lille fiskerbyen Baleeira. Den lå ved en idyllisk, liten bukt der de små fiskebåtene lå ankret ute på vika. Det var et nydelig, varmt sommervær. Vi så unge gutter som svømte fram og tilbake mellom båtene og land. Så la vi merke til hva de drev med, de svømte med kasser foran seg, fiskekasser som skulle ut til båtene.
Bukta ved fiskerbyen
Vi ruslet rundt og så på fiskemarkedet før vi gikk til stedet vi skulle spise lunsj. Restauranten var spesiell. I veggene var innstøpt flasker av alle mulige slags typer. Det var originalt.
Lunsj i spesiell restaurant
Praia da Rocha er 3 km lang og en av de fineste strendene på Algarve. Vi likte oss godt der, særlig måtte vi beundre klippeformasjonene. Men en dag skjedde noe spesielt. Vi var på vei opp fra stranda da vi hørte en kvinne som skrek noe avsindig, og vi stoppet for å se. En hel del folk hadde samlet seg rundt kvinna som fortsatte å skrike, og til slutt ført bort. Jeg gikk nedover igjen og spurte hva som var på ferde. De sa at hun ikke fant igjen den vel ettårs gamle babyen sin. Ikke rart kvinna skrek. Vi fikk aldri greie på hva som hadde skjedd, og jeg har ofte tenkt på henne. Hadde barnet stabbet uti sjøen i et ubevoktet øyeblikk, eller hadde noen kidnappet barnet. Jeg aner ikke.
Fra stranda på Algarvekysten
Siden vi hadde barnevakt, kunne vi unne oss en tur inn til hovedstaden Lisboa. Vi kjørte gjennom småkupert landskap med små trær, kornåkre og eucalyptusskoger. Turen inn til Lisboa tok ca 6 timer. Vi stoppet et par steder underveis.
Stopp i den lille byen Odemira
Vi nærmet oss Lisboa og kjørte over den lange 25. aprilbroen mot byen. Da sang en svenske som var med i bussen: Hon dansade i Lissabon. Lisboa ligger ved elva Tejo, og er en stor, fin by. Alt den gangen en millionby. Brede grønne avenyer, og imponerende statuer og minnesmerker for å nevne noe.
Foran krigsmonumentet
Om kvelden var vi ute på restaurant og spiste middag, hørte fadosang og så folkedans. Neste dag spaserte vi i byen igjen. Lisboa er kalt en av Europas vakreste byer, og har gjennom tidene vært ett av verdens fremste handelsentra. Vi så blant annet Tower of Belém bygget i 1515, en festning for å vokte inngangen til havna, men har også vært fengsel.
Ved Tower of Belem
På hjemturen fra Lisboa stoppet vi mellom annet i Sintra, en grønn og idyllisk by. Sintra er kjent for sin romantiske arkitektur. Byen ligger 25 km sørvest for hovedstaden. På åsen over byen kan vi se en borg som også har vært inntatt av vikinger.
Fra Sintra
Men to uker går fort. Vi hadde et strålende varmt og fint vær på Algarvekysten. Vi måtte bare pakke og ta flyet til Oslo der vi landa i kulde og regnvær. Vi overnatta på et pensjonat nær flyplassen før vi kjørte hjem. Oppholdet i Portugal var en positiv opplevelse.
Flagget til Portugal
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar