Marokko 81 (Andre del)

Torsdag 12. mars -81 starta vår rundtur til de gamle, kjente kongelige byene i Marokko. Det var første gang vi var med på en slik type reise. Første dagen kjørte vi til Essaouira og tok inn på Hotell del Hes. Neste morgen våknet vi til et fryktelig lurveleven. Da var det skråling fra moskeene som det var mange av, for lyden kom fra alle kanter.

Ben Youssof moske i Essaouira

Etter frokost spaserte vi en tur gjennom Essaouira mellom kvitkalka, gamle hus. Her laga de mye fint i trearbeid, og jeg falt for et nydelig lite skrin i mørkt tre. I lokket var innlagt mønster i biter av lyst tre. Jeg kjøpte skrinet. Etter å ha sett byen kjørte vi til Casablanca.

Casablanca

I Casablanca skulle vi se oss om i to-tre timer. Byen ble grunnlagt av portugiserne på 1500- talet. Her i Casablanca møttes Churchill og Roosevelt i 1943 for å slå hodene sammen og planlegge lure trekk mot Hitler. Vi og et annet par spaserte sammen, og det vi snakket mest om var filmen Casablanca fra 1942 med Ingrid Bergman og Humprey Bogart. En romantisk film der handlingen var lagt til denne byen. Vi kikket etter den berømte Rick`s bar. At filmen var innspilt i Hollywood var av mindre betydning.

Filmplakat av Casablanca  

Fra Casablanca ble kursen satt mot Rabat som er Marokkos politiske- og administrative hovedstad. Vi sjekka inn på Beler hotell, og til min store skrekk så jeg at rommet vi skulle bo på hadde nummer 313, og det på fredag den 13. Ville dette gå bra?

Fra Rabat

Neste formiddag var omvisning i Rabat, i byen var mange moskeer, minaretene stakk opp som fyrtårn rundt om i byen. Først så vi kongepalasset. Et enormt byggverk med avsatser og utbygg. Palasset var lyst og alle
taka her og der var grønne. Kongen har et palass i hver av de kongelige byene. Vi besøkte også mausoleet til kongens far, det så nesten ut som et lite slott.

Mausoleet til kongens far

Mausoleet var imponerende, særlig inne. Ved inngangen var to vakter, og vakter krydde der av, alle i samme røde uniformer. Innredningen var praktfull, hele taket var i bronse, og den flotte, digre lysekrona veide 2,5 tonn. Vi stod på et galleri og så ned på sakrofagen til kongens far, og i ei krå rett ved satt en "prest" og leste fra Koranen. Det ble gjort døgnet rundt, det var vaktskifte hver fjerde time. Da vi gikk ut, var utgangen voktet av to vakter på praktfulle kvite fullblods araberhester. Et utrolig besøk, og alt stod i stor kontrast til fattigdommen utenfor.

Vaktene ved inngangen til mausoleet

Turen gikk videre til Meknes der vi spiste lunsj. Deretter så vi restene av slottet til den blodige sultanen Maulay Ismail som levde på 1600- talet. I stallen hadde vært plass til 12000 hester, hver hest hadde oppasser og de igjen hver sin slave, til dette var det plass til alt foret. Kvar morgen red han ut og den han først møtte hogget han hodet av for å se om sverdet var skarpt nok.

I sultanens stall

Neste stopp var en liten by som het Khemisset. Her bodde en spesiell berberstamme som er kjent for sine vevde tepper i tradisjonelle mønster. Men det jeg husker best, er da vi stod og studerte folkelivet. Da kom en gammel kone i sin svarte taklas og børen på ryggen var et knippe med levende høns.

Kone med knippe av levende høns 

Vi gjorde et stopp ved ruinene av Volubilis fra ca 2000 år tilbake, den best bevarte romerbyen i denne del av Nord- Afrika. Så kjørte vi til Féz der vi skulle overnatte. Og hva oppdaget jeg? Det lille nydelige skrinet mitt stod igjen på rom nr 313 på hotellet i Rabat. Det var trist, men det ante meg. Det var fredag den13. dagen før. Jeg tenker iblant på det lille skrinet mitt. Hvorfor tok jeg ikke et bilde?

Volubilis, ruiner fra romerlandsby

Søndag morgen startet rundturen i Fés som er den eldste av Marokkos kongelige byer. Kongen hadde slott her også. Det var staselig, spesielt inngangsporten var flott. Fés er Marokkos religiøse senter med mange moskeer.

Slottsdøra i Fés

Fés var grunnlagt i år 789 av kong Idris den1. På 1500- talet hadde byen 800 moskeer. Ikke så mange i dag, men det høres ut som mange. Det som gjorde mest inntrykk i Fés var Medinaen. Her levde folk omtrent som på Jesu tid. Håndtverkerne satt på gata og arbeidet, eslene stod parker rett ved.

Håndverkere i Medinaen

Stekeovn hadde ikke folk, så de kom bærende med brøda som skulle stekes. Hvert kvartal hadde sitt bakeri. Jeg var oveveldet da jeg kikket inn i et slikt bakeri.

Fra et bakeri

Labyrintene gikk på kryss og tvers i Medinaen. Der var naturlig nok ikke plass til biler, kun muldyr, og det ble ofte trangt om plassen. På sidene i disse smaua bodde folk.

"Gate" i Medinaen

Etter besøket i medinaen kjørte vi opp i høgda og så ned på området vi hadde vandra rundt og ikke trodd våre egne øyne.Vi hadde gått rundt i denne labyrinter hele 6 km, men merket ikke lengden for opplevelsene stod i kø.

Utsikt til Medinaen i Fés

Vi lå over i Fés ei natt til, men mandag morgen kjørte vi sydover igjen i Atlasfjella. Vi var ikke høgere enn 1600 meter. Vi kjørte forbi mange nomadetelt i det fjerne, men en dag stoppet vi ved ett som ikke var for langt fra veien. Det var underlig å se inn i teltet, de levde primitivt. Utenfor tok jeg bilde av en medpassasjer.

Nomadetelt i Atlasfjella

Vi stoppet i en liten by oppe i fjellet og der var ganske kaldt. Vi spiste lunsj på et hotell som het Henrik V. det var elegant og brukt før mest av velstående personer som skulle jakte i fjellet. Maten var kjempegod.

Fra en landsby oppe i fjellet

Gode og mette kjørte vi videre, og nå skulle vi besøke en gammel koranskole. Religionen i Marokko er Islam. Koranen er deres bibel , og mange av muslimene følger den blindt og lever etter den hver dag.

Inne i en Koranskole.

Vi kjørte ned fra Atlasfjella og kom til Beni- Mellal der vi skulle overnatte. Nå hadde vi resten av ettermiddagen til å slappe av. I hotellhagen var grønt og fint, også blomstrende trær. Til og med appelsintrær, og appelsiner fikk vi mye av i Marokko. Til dessert fikk vi ofte appelsinskiver strødde med kanel. Vi solet oss ved bassenget og drøsen gikk om turen så langt.

Appelsintre i Beni- Mellal

Neste morgen dro vi videre. Nå skulle vi til Marrakech. Underveis stoppet vi på et lokalt marked. Vi spaserte en runde langs teltene, men det ble ingen handling. På utekafé hadde jeg heller ikke lyst.

Utekafé på lokalt marked

Vi kom til Marrakech og tok inn på et fint hotell, men maten her viste seg å være dårlig. Vi fikk blant annet servert kamelkjøtt. På ettermiddagen skulle vi se byen, også Medinaen, men den var på langt nær så spartansk som den i Féz. Damene vi så i gatene var vanligvis tilslørte, bare øynene vistes. Så det berømte torget Djemaa el Fna. Her var masse å se. En underlig blanding. Også to menn som solgte vann for og virret i sin spesielle taklas.

Vannselgere

Onsdag var vi også i Marrakech som er kalt Den rosa byen. For mange av bygningene er rosa. Det som gjorde mest inntrykk denne formiddagen var besøket i garveriet. Esel kom med lassevis med skinn, og de ble garvet som de gjorde det for 2000 år siden. Det var helst unge gutter som stod bøyd over kummene og garvet skinna i urin. Der stod de ofte hele dagen med føttene i urinen, føttene på flere av dem så ikke bra ut. Stanken var grusom. Vi stod der med parafyrmerte våtservietter og ville nesten kaste opp av lukta. En lettelse å gå derifra. Stakkars ungdom som hadde sin jobb der.

Fra garveriet

Ettermiddagen var vår egen, og da valgte vi å gå tilbake til torget Djemaa el Fna. Der var fullt liv med gjøglere, slangetemmere, tiggere og brevskrivere. 80% av innbyggerne var dengang analfabeter. Tannlegen var også i sving, og jeg ville bare opp i stolen for å ta et bilde, men ante uråd for tannlegen begynte å bli ganske nærgående med tanga si. På borde foran lå masse gebiss og ikke minst trekte tenner. Jeg kom meg ut av stolen fortere enn svint.

Hos tannlegen

Dette berømte torget sies å være det travleste i Afrika, og det var spennende å gå rundt der. Det morsomste var historiefortellerne. De satt med en flokk av tilhørere rundt seg. Historie etter historie ble fortalt, og alle  fulgte nøye med. Det ekle var slangetemmerne med de utidige slangene. Men nå måtte vi til hotellet for å pakke, og bestemte oss for hestedrosje.

I denne suste vi til hotellet

Neste morgen kjørte vi ut fra Marrakech som er fjerde største byen i Marokko, og er fakstisk den mest eksotiske av de største byene vi hadde besøkt. Nå kjørte vi mot Agadir og flyplassen. Da begynte det å regne, de første regndråpene vi så på vår tur i Marokko. Flyet til Oslo var i rute, alt gikk fint. For oss var dette det mest fremmedartede vi hadde opplevd så langt.

Gatebilde fra Marrakech