tirsdag 14. februar 2012

London, påska 85

Siden guiden vår var stasjonert i London, og yngstemann og jeg ville bli alene i påska, dro vi like godt til England. På Vigra var tett snøkave, så flya kunne ikke lette. Der satt vi lenge, men endelig kunne Oslo- flyet ta av. Da vi landa, var det kort tid før flyet til London skulle gå. Vi ilte til gaten, og der var de i ferd med å ta om bord passasjerer som ventet på sjanse. Jeg fram og viste våre billetter. Ja, men dere møtte ikke opp tidsnok, sa billettøren. Vi kan ikke for at det var snøstorm, svarte jeg. Dere må møte i tide, holdt han ved. Da ble jeg rasende. Hent sjefen din straks, dette finner jeg meg ikke i. Da fikk pipen en annen lyd, og vi ble gitt plass på første klasse med alle rettigheter. Forundret inntok vi de beste plassene. Vi kom oss til London i god behold.

I London


Londons historie er ca 2000 år. Romerne kom og grunnla en by ved Walbrook på nordsida av Themsen, og byen har vært utsatt både for brann og for bomber. Hovedstaden i England er stor, og der er masse å se. Vi var så heldige at guiden bodde i en romslig leilighet sentralt i byen, samt andre dattera gikk på skole her. Alle vi tre bodde hos guiden, og vi som kom på påskeferie hadde kjentfolk som kunne vise oss rundt. Blant annet besøkte vi National Gallery og så berømte maleri, og vi ruslet langs Bayswater road og studerte maleria der.

Vi studerer maleria i Byswater road.


En kveld dro vi alle på teater, Adolphitheatre. Der så vi musicalen: Me and my girl. Et festlig stykke med fin musikk og dans. I pausen slappet vi av i baren med et glas sherry. En festlig kveld.

På musical


Et must var Madame Tussauds Vokskabinett. Her er kjente personer gjenskapt i voks. Madame Tussaud ble født i Frankrike. Senere arvet hun en vokssamling og tok den med til London i 1835. Etter hvert tok to sønner over. Etter køene å dømme utenfor er vokskabinettet populært. Da vi kom inn, kikket jeg rundt og så kongelige, filmstjerner, popstjerner og politikere. Jeg gikk strake veien bort til Churhill, så på ham og tenkte på det han sa under andre verdenskrig til sine landsmenn da tyskerne angrep på sitt verste. "Jeg kan kun tilby dere blod svette og tårer."Jeg nikket. Du har rett Vinston.

Sammen med Churchill.


Vi ble med guiden en kveld på Beafeeter i et tidligere varehus i de gamle dockene. Vi ble servert honningmjød som velkomstdrink. Festen foregikk som i Middelalderen. Vi satt ved langbord i et rom med runda tak. Menyen var paté og brød, purreløksuppe, røkt makrell, kylling og ribbe, sorbet, eplepai, pluss kvitvin og rødvin. Vi spiste på tinntallerkener og drakk av tinnkrus. En spesiell festkveld.

På middelalderfest i London


Vi ble med på tur til Oxfoord, en by ved øvre Themsen. Der så vi blant annet det berømte universitetet, et av de eldste og mest kjente i Europa. Vi dro videre til landsbyen Woodstock, og der så vi Blenheim Castle der Churchill ble født. Faren hans var hertug og mora amerikansk millionærdatter. Så til gravstedet nær Woodstock der vi besøkte grava til Churchill.

Fra Oxfoord


En utflukt til Stonehenge stod også på programmet. Det ligger om lag 12 km fra Salisbury. Det var underlig å studere denne merkelige steinformasjonen. Stonehenge er en slags steinsirkel en tror ble laget ca 2000 år før Kr. Det er ansett som ett av verdens mest kjente byggverk. Det er sagt at Stonehenge har hatt et rituelt formål, men ingen vet med sikkerhet. Jeg synes det var gåtefullt. Skal tru....

Stonehenge


Turen gikk videre til Bath, en by i Somerset. Bath ble grunnlagt i forbindelse med at romerske kurbad skulle anlegges. I den romerske perioden i Bath ble større og flottere badeanlegg bygt. Det har gjennom tidene vært kursted for rike engelskmenn.

Kurbad i Bath



Vi hadde en interessant og hyggelig påskeferie. Vi så mye, og noe var litt underlig. Vi så en kvit kirke som var omgjort til luksusleiligheter, og det var helst rike arabere som hadde råd til å bo der. Tårnet på kirka var resepsjon. Vi så dronningens slott som hadde over 600 rom, Elisabeth har plass å svinge seg på. Yngstemann synest at vaktskifte ved Buckingham Palace var tøffest. Big Ben slo sine slag og minnet oss på at tida går, ferien var over. Vi takka for oss og reiste heim. I London var bare hyggelige flybillettører, og det var fint flyvær.      



Nå skal jeg reise bort noen dager, dermed blir det ingen blogging før mandag eller tirsdag. Hei spå lenge.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar