Kypros sommeren 88

Denne ferien ble litt spesiell, for det ble bare yngstemann og jeg som reiste til Syden. Forskjellige ting gjorde at ingen av de andre kunne bli med. Men det stoppet ikke reisen, vi dro på en ukes tur til Kypros. Flyturen gikk greit, og vi kom fram til hotellet der vi skulle bu rett utenfor Ayia Napa. Men så var det stopp, hotellet var fullt. I natt må dere ligge på et studio, ble vi fortalt. Neste dag skulle vi få rommet helt sikkert, lovet de. Ok, sa jeg, ei natt, og kun ei natt. De lovet igjen. Neste dag fikk vi rommet, og det viste seg å ha havutsikt.

Havutsikt fra balkongen

Vi ble med på en tur som først tok oss med til et nonnekloster. Først var det et munkekloster, men det ble stengt i 1910, så gjenåpnet i 1965 som nonnekloster. Men det måtte bli igjen en munk, for ingen kvinne kunne ta seg av altertjeneste. Vi kom inn i en stille og rolig klostergård, videre inn i kapellet, og til slutt inn i et rom der en nonne satt og malte på en ikon. Det var fem års ventetid på å få kjøpt et slikt ikonbilde. Nonnene holdt bier og solgte honning. De hadde også mandler og solgte mandelmasse.

Nonna som malte ikoner

Fra klosteret kjørte vi til en landsby som het Pano, nabolandsbyen het Kato, men vi skulle altså stoppe i Pano. På vei dit så vi både granatepler og fikenkaktus. I Pano skulle vi spise lunsj, og spaserte i gaten som førte til restauranten.Ved husveggene satt kvinner og broderte. Vi var nå inne i "de djevelske ukene"  som på Kypros er de to første ukene i august. Da bør en for eksempel ikke vaske håret for da kan det falle av osv.

Kvinner satt ute og broderte

Vi ankom restauranten som het James Bond. Navnet hadde en grunn. Kaféverten hadde stadig vært plaget av telefonoppringninger, og til slutt la han fra seg telefonrøret og løp til telefonboksen. Der grep han synderen på fersk gjerning.  Vi benket oss og startet på lunsjen, og midt under måltidet kom familien som drev stedet opp i en kraftig og høglytt krangel. Vår sjåfør, Lasarus, fikk til slutt roet gemyttene. Det som forundret meg var at i gatebildet var det fullt opp av menn på fortauskafeene, ikke et kvinnemenneske. Kanskje de satt et sted og broderte?

James Bond lå i enden av gata

Vi var fornøyde med hotellet som het Grecian Sands. Det lå ikke lenger fra Ayia Napa enn at vi kunne gå, det var en fin trimtur. Hotellet hadde privat strand. Kypros er den tredje største øya i Middelhavet, og ligger i det østlige Middelhavet.

Hotellet hadde privat strand

Vi tok en utflukt til Troodosfjella. Det er den største fjellkjeda på Kypros, den strekker seg langs det meste av vestsida på øya. Først stoppet vi ved et handverkssenter, og det som spesielt fanget min interesse var vevstolene. En slik type vever hadde jeg aldri sett før.

Kypriotiske vevstoler

Videre oppover bar det til landsbyen Kakopetria. Gamlebyen her er fra 15- 1600- talet. Vi spiste lunsj i 1800 meters høgde. Neste stopp var ved et kloster, så til neste. Det siste var det største på Kypros og er fra 1700- talet. Trooditissaklosteret. Da vi skulle inn for å beundre den fine ikonostasen, fikk yngstemann trøbbel. Han hadde på kort shorts. Guiden visste råd, hun rev ned en gardine fra bussen og svøpte om ham. Dermed var alt i orden.

Den fine Ikonostasen i klosteret

Til middag en kveld ble det bydd inn til kypriotisk aften i hagen ved hotellet. Vi ble servert spesialiteter fra øya. Kjøkkenet på Kypros har påvirkning av landa i nærheten. Som fra gresk, tyrkisk, italiensk, og libanesisk. De er glade i mat, og det betyr mye for kypriotene. Denne kvelden ble det også underholdning av folkedansere.

Kypriotisk aften

En dag ble vi med på tur til Nicosia. Byen ligger på Mesaoirasletten og omgitt av Kyreniafjella. Nicosia har en gammel og en ny bydel, og er den eneste hovedstad som er delt mellom to nasjoner.

Gatebilde fra Nicosia.

Foran erkebiskoppalasset ruvet ei statue av erkebiskop Makarios som ble president i 1960, men ble styrtet ved et kupp i 1974 da tyrkerne okkuperte en tredjedel av Kypros. En mur strekker seg gjennom Nicosia,  det er vakttårn langs muren og soldater patruljerer. Vi fikk gå helt til muren så vi fikk sett galskapen.

Erkebiskop Makarios

Et sted kom vi forbi en gammel kypriot som satt lik en konge, ikke på en trone, men på en enkel rød plastikkstol. Staselig i mørke klær, og staven lå elegant henslengt og støttet på ene låret. Kvitt hår og kvit bart. Jeg tenkte at dette har sikkert vært litt av en sjarmør i sine unge dager. Han nikket, det var bare å ta bilde.

Staselig gammel kypriot

Ayia Napa er en by i Famagustaområdet, og vi bodde bare 1 km utenfor. Det var altså ikke langt, men føltes slik i varmen. Før 1974 var dette en liten fiskerlandsby. Navnet på byen skrives også Agia Napa og betyr "Den hellige skogen i dalen". Sentrum er egentlig ved havna, og der er mange tavernaer. Vi spiste lunsj på en slik liten og koselig taverne.

Lunsj i Ayia Napa

Ayia Napa ligger oppover en skrånng kring et venetiansk kloster fra 1500- talet. I 1668 ble det et mannlig kloster, tidligere tilhørte det nonner. Klosteret er etterhvert blitt renovert og brukt som konferansesenter for kirker på Kypros og Midtøsten. I klosterhagen står et eldgammelt tre, et sykamoretre. Det sies å være 600 år.

Det eldgamle treet i klosterhagen

Vi tok også en tur til Paphos, den eldste byen på Kypros, sørvest på øya. På Kypros finnes ruiner fra både romere, persere og egyptere. Øya var også et viktig stoppested for korsfarerne. Vi så rester av Kurium, en av antikkens viktigste byer på Kypros. Vi så de verdenskjente Dionysos- mosaikkene i en romersk villa, utgravd for 20 år siden (regnet fra da vi var der).

Mosaikker i Dionysos hus

Videre så vi det gresk- romerske amfiteateret som var imponerende. På teateret var det dengang bare menn som spilte, og de brukte stolpesko. Vi fikk også se ruinene etter en romersk villa. Og for en utsikt det var derfra! En så rett ned på det blå havet. Mosaikkene i golvet var svært fine.

Her lå en romersk villa

På vei til Paphos så vi Johannesbrødtrær og olivenlunder. Det hevdes at oliventreet kan bli 2000 år. Det kvite vi så i landskapet var kalkstein. Vi passerte eldste bostedet på Kypros, 8000 år, og folket tror en kommer fra Syria. Vi kjørte gjennom Limasol, øyas nest største by. Vi rusla rundt på havna i Paphos, her har også apostelen Paulus rusla. Det står i Apostelgj. 13, 1-14.

På havna i Paphos

På vei tilbake passerte vi lunder med sitrusfrukter, og jordbruksområder med sauehus og geiter. Flere steder stod områder i brann, for de brukte å svi av markene. Men før turen var over skulle vi besøke bukta der det sies at Afrodite kom opp fra havet. Og på stranda her kunne en finne spesielle steiner.

På stranda der Afrodite kom på land

Afrodite var kjærlighetens gudinne. På stranda lette vi ette spesielle steiner, naturligvis hjerteforma. Vi leita, og jammen fant vi flere stykker. To av de fineste vi fant er festet på steinsamlinga mi.

Stein fra Afrodite- stranda

Plutselig var siste kvelden der. Det var bare å pakke og gjøre seg reiseklar. På denne uka hadde vi sett mye av Kypros. Det sies at øya har 300 soldager i året, og det tror jeg gjerne. Vi hadde kun sol og varme. Neste dag måtte vi møte på flyplassen og reise hjem.

Klar for hjemreise fra Kypros