Sjøtur sommeren 87

Kona til maskinisten og jeg samt våre to yngste betemte oss for tur med "Gevostar". Vi tok fly til Oslo, og fly derfra til Hamburg. Derfra taxi til Bremen og det ble litt av en tur. Sjåføren lot som han ikke kjente veien, vi skjente, og da han endelig kom fram tok han dobbel pris. Sinte som to furier entret vi båten. "Gevostar" la fra land og satte kurs for England. Da vi kom til havn i Felixtowe, tok vi taxi inn til byen. En koselig typisk engelsk by. Da vi kom tilbake fra bybesøk, ventet kokken med ei gryte fårikål. Nydelig smakte det.

Fra Felixstove

Vi skulle nå til Norge. Båten kursa mot Rogaland, mot Egersund. Været var strålende, og vi sola oss og småsludra under overfarta. Vi la til i Egersund som er ei av de bedre naturlige havner i Norge. Egersund var ei viktig havn med tettbebyggelse alt i Vikingtida. Vi gikk på land og kikka os rundt i byen.

I Egersund

Da alt var klart i Egersund, gikk vi videre mot Tananger. Underveis møtte vi på et slep. Det var føttene til ei oljeplattform dei for hespande med, og det var digre dimensjoner. Havet var blikkstilt, så det var ingen fare med et slikt digert slep.

Føttene til ei oljeplattform

Båten la til i Tananger og vi turistene stod klare til å utforske området. Vi visste Loddefjord var ikke langt unna, og vi la trøstig i vei. Vi gikk og vi gikk, og gikk. Da vi endelig kom fram, viste det seg vi hadde gått så langt som 8- 9 km. Vi tok buss tilbake.

På vei om bord. Her i Skålevik

Neste sted båten skulle til var Måløy, og der skulle et par av turistene på land, andre kom om bord. Måløy er kanskje mest kjend for Måløyraidet i 1941 da allierte soldater angrep tyskerne. Kaptein Linge falt her, og et monument over ham er satt opp i Måløy.

Fra Måløy

Fredrikstad var neste havn. Det var fint og varmt sommervær og vi bestemte oss for å se nærmere på gamlebyen som skal være Nord- Europas best bevarte. Gamlebyen i Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den ligger på østsida av Glomma. Fredrikstad med sine trehus brant helt, eller delvis ned flere ganger, sist i 1830. Det var interessant å rusle rundt i gamlebyen.

Litt av gamlebyen i Fredrikstad

"Gevostar" stima videre mot Sandefjord i Vestfold. Byen er kjent for sjøfart. Vi rusla på land og stoppa opp for å beundre Sjøfartsmonumentet. Kvalfangst gav i si tid store inntekter til byen. I 1920- åra hadde de en flåte på 15 kokeri og over 90 kvalbåter i Sørishavet. Jotun malingsfabrikk har også vært viktig for byen.

I Sandefjord

Neste oppdrag var i Stavanger. Byen ligger omtrent midt mellom Bergen og Kristiansand. En koselig by å rusle rundt i. Torget var hyggelig å besøke sjøl om det ikke er så berømt som i Bergen. I dag er vel Stavanger mer kjent som oljebyen.

Fra torget i Stavanger

Sjøturen til norske havner fortsatte, og nå la vi til i Flekkefjord. Det er den vestligste av bykommunene langs sørlandskysten. Byen har fortsatt trehus fra gamle dager, oftest malt kvite. Vi ruslet rundt i nok en koselig by.

I Flekkefjord

Men her i Flekkefjord skulle vi på land. En del av mannskapet skulle ha fritørn. Vi reiste først til Oslo og hilste på familie før vi dro hjem.

På Karl Johan       

Ferie på land og sjø sommeren 86

Sommerferien dette året ble litt spesiell. Først kjørte vi til Oslo for å besøke familie, så nesten direkte derfra på sjøtur. Men først Oslo. Vi spaserte på gamle trakter der vi var flere ganger da vi var på campingtur. Denne byen som har hatt navnet Christiania, og ei stund Kristiania. I 1814 var byen en naturlig kandidat som hovedstad i det sjølstendige Norge. Nå ruslet vi gatelangs i et strålende sommervær.

På gamle trakter i Oslo

Vi la også turen innom Vigelandsparken. Også her var vi flere ganger da vi var på campingferie. Plutselig kom jeg på en episode fra den gangen. Vi foreldrene gikk først og et stykke etter kom barna. En eldre herre i dress, hatt, og en spaserstokk på ene arma kom mot oss og stoppet foran meg. Unnskyld, men er det fru generalkonsul Lund? Dessverre, det er det ikke, svarte jeg. Den ukjente herren bare løftet på hatten, bøyde svakt hodet og gikk videre. Vi så forundret etter mannen og lurte på hva det var slags fyr. Senere når jeg kom på episoden har jeg tenkt: Brom- brom, kald krig, spion og stikkord.

I Vigelandsparken

Vi hadde flere slektninger i byen, og vi fant ut at nå skulle vi besøke Anette. Hun hadde en kjekk leilighet, og vi satte oss på balkongen i fint sommervær og drøset om hvordan det gikk på hjemlige trakter. Noen år senere besøkte vi Anette igjen, på en annen plass, og det pussige er at jeg har flyttet til samme trakter og i samme blokk og i samme etasje som hun bodde da.     

Tante på besøk

En kveld gikk vi ut for å spise middag, og endte på en restaurant som het "Ludvig". Vi kom inn i et koselig lokale, og så at på ene veggen hang et stort, utstoppet elghode. Maten var god, og plutselig mens vi spiste kom et høgt brøl, vi snudde oss og så på elghodet, derfra kom lyden. Nå i ettertid har jeg hørt at restauranten er nedlagt.

På "Ludvig"

Jeg ville gjerne på Bjerkebanen for å se veddeløp. Vi dro dit. Banen er 1000 meter lang, og veddeløps-banen ble åpnet i 1928. Bjerkebanen er hovedarenaen for trav i Norge. Jeg liker å gamble, men det er snakk om små summer. Har ofte hatt flaks, men hvordan det gikk denne gangen husker jeg ikke.

Fra Bjerkebanen

Siden vi hadde barnevakt bestemte vi oss for en tur ut på Tigerstaden. Vi visste at et par fra hjemstedet var i byen, og vi skulle møtes og gå ut sammen. Vi møttes på Karl Johan. Det ble en koselig kveld sammen med våre gode venner Harriet og Kjell.

På Karl Johan

Vi kjørte hjem, så direkte om bord i "Gevostar". Jeg har lite bilder fra denne turen, bare noen få. En av første havnene vi kom til var Visby på Gotland. Bildet jeg har er tatt fra båten oppover mot byen.

I Visby

Til Øland var vi også. Det er ei ung øy bestående av kalkstein. Som sist så vi mange vindmøller, og vi besøkte en middelalderby de har bygt opp. Øland har et steppelignende landskap, ikke skog der vi var.

Fra Øland

Vi var både i Dannmark og Sverige, men ingen spesielle hendelser knytter seg til dette, dermed er detaljene uklare. Burde naturligvis ha notert, mi toske. Men i Sverige var vi i alle fall i Malmø, for jeg har et bilde derfra.

Fra Malmø

Siste oppdrag var i til Hull i England. Hull ligger i Yorkshire i Nord- England. I 1440 fikk Hull status som by. I byen er to universitet. Vi var på land og så på byen.

Hull, England

En fra mannskapet hadde med sin yngste som var på alder med vår, dermed hadde de selskap under turen. Men nå var skoleferien over, og båten kurset for Norge. Det var flott sjøvær og soling på dekk under overfarta. Så fort vi kom til Norge skulle vi på land.

På vei mot Norge

  

Sjøreise, høsten 85

I oktober ble vi med "Gevostar" en liten svipp i høstferien. Kursen ble satt direkte til Frankrike, til byen Dunkirk. Byen er kanskje mest kjent fra Andre verdenskrig da de allierte soldatene kom i ei knipe og ble stående på strendene der og tyskerne kom stadig nærmere. Så kom den storstilte redningsaksjonen der masse småbåter fra England kom og reddet dem. Vi spaserte i byen og stoppa opp ved kirka Sant Eloi, og der så vi tydelige mange kulehull fra Andre verdenskrig.

Kirka Sant Eloi, Dunkirk

Mens vi så oss om i Dunkirk var sola på vei ned . Da vi kom til havna, hadde sola alt hylla havet og horisonten inn i et gult og gyllent skjær. Vi kom i prat med en kar som stod på kaia og vakta på flere fiskestenger som lå med snøret ute. Mannen fortalte at han var kommet fra Belgia for å fiske ål. Han må like ål bedre enn jeg gjør, tenkte jeg i mitt stille sinn.

Belgieren som fiska ål i Dunkirk

"Gevostar" gikk videre til Rotterdam som ligger i den vestlige delen av landet, i provinsen Sør- Holland. Jeg ville gjerne besøke sjømannskirka, og den lå på et av de høgste punkta i byen. Hold dere fast, den lå en halv meter over havet! Sjømannskirka har vært her siden 1914. Representanter kommer ofte om bord i båtene. I sjømannskirka drakk vi kaffe og leste aviser. Jeg kjøpte en suvenir, en liten tresko med seil og ser ut som en liten båt. Den står blant suvenirsamlinga mi, den lille treskoen med sine tre hollandske flagg i toppen.

I leseværelset, fra sjømannskirka i Rotterdam

Fra Holland skulle båten til Danmark. Vi gikk Kielkanalen mot bestemmelsesstedet som var København. Jeg ville gjerne se sjømannskirka der også, og fikk med de andre. Kirka var innviet i 1958, og heter Kong Haakons kirke. Et stort bilde av kongen henger i kirka som ligger sentralt i byen. Vi drakk kaffe og spiste vafler, det smakte godt. I ettertid har jeg hørt at vaflene til sjømannskirka i København ble kåret til verdens beste i 2008.

Fra sjømannskirka i København

En uke går fort og vi turistene måtte reise hjem fra København. Først fikk vi tid til en liten tur på land, og vi fikk sett på Den lille havfrue. Etterpå om bord i danskebåten, og overfarta til Oslo ble litt av et styr. Det blåste kraftig, ting ramla fra hyllene og ned på golvet, folk ramla bort i veggene, og stolene seilte av gårde. Aldri har jeg jeg vært ute på et så opprørt hav. Men vi kom oss velberget til Norge, og videre hjem.

I København rett før hjemreise

        

Tur med "Gevostar" sommeren 85

Vi var en mannsterk delegasjon som var på reise mot Karlshamn. Etter flyturen til Oslo, satt vi og slingret på et tog gjennom Sverige. Vi tre damene hadde menn om bord på "Gevostar", og alle tre hadde med sin yngste. De tre guttene var omlag på samme alder. Endelig var vi framme og kunne gå om bord i båten. Karlshamn har fått sitt navn etter Karl X Gustav av Sverige. Neste dag gikk vi på land, og Karlshamn var en koselig by synes vi.

Fra Karlshamn

Vi dro videre til Malmø i nydelig vær, og derfra stima "Gevostar" mot Øland som er Sveriges nest største øy og ligger i Østersjøen. Der gikk alle vi turistene på land. Vi så på de gamle møllene, og ble foreviget foran ei av møllene. Ei kirke var åpen, så vi gikk inn og kikka på innredninga før vi satte oss ned for å ta en pause. Da, plutselig, stemte orgelet i. Vi satt der og lyttet til orgelmusikken. Det var en høgtidelig og uventet opplevelse.

Turistene foran ei mølle på Øland

Så tilbake til Malmø der vi feira jonsok, og der vi fikk sett midtsommerstanga. Neste havn var Visby som er eneste byen på Gottland. På 1100- talet var Visby et viktig sete for Hansaen. Da besto halva av byens befolkning av tyskere. Visby har en annen og spesiell arkitektur enn en ellers ser i Norden, og minner om det en ser lenger sør i Europa. En spesiell by.

Visby på Gottland

Neste oppdrag var til Polen for å hente last. Vi skulle inn til Stettin, men måtte ligge utenfor byen og vente til alt var klart. Da vi kom til havn, gikk vi på land, men ei av damene måtte bli om bord fordi hun ikke hadde pass. Du måtte vise pass bare for å sette foten på kaia. Hun måtte bare vinke oss andre av gårde. Lite ante jeg dengang at jeg skulle besøke byen mange ganger i andre sammenhenger.

Stettin

Turen fortsatte til Holland, men før det gikk to av turistene på land. Vi andre ble med videre. De to jentene våre som var i London, kom reisende til Holland, der skulle de komme om bord og bli med videre, de skulle hjem på ferie. Båten la til et sted ved en idyllisk kanal, og plukket opp jentene.

Område ved kanalen jentene kom om bord

Vider gikk "Gevostar" til havna båten egentlig skulle i Holland, byen Bergen op Zoom. Det var flere familier som styrte byen helt fram til 1795, og det var ei mektig festning. Bergen op Zoom var siste havna vi turistene skulle besøke, nå skulle vi direkte til Norge. Men det ble en fin sjøreise med soling på dekk. Vi gikk på land i Måløy.  

Bergen op Zoom, Holland

London, påska 85

Siden guiden vår var stasjonert i London, og yngstemann og jeg ville bli alene i påska, dro vi like godt til England. På Vigra var tett snøkave, så flya kunne ikke lette. Der satt vi lenge, men endelig kunne Oslo- flyet ta av. Da vi landa, var det kort tid før flyet til London skulle gå. Vi ilte til gaten, og der var de i ferd med å ta om bord passasjerer som ventet på sjanse. Jeg fram og viste våre billetter. Ja, men dere møtte ikke opp tidsnok, sa billettøren. Vi kan ikke for at det var snøstorm, svarte jeg. Dere må møte i tide, holdt han ved. Da ble jeg rasende. Hent sjefen din straks, dette finner jeg meg ikke i. Da fikk pipen en annen lyd, og vi ble gitt plass på første klasse med alle rettigheter. Forundret inntok vi de beste plassene. Vi kom oss til London i god behold.

I London

Londons historie er ca 2000 år. Romerne kom og grunnla en by ved Walbrook på nordsida av Themsen, og byen har vært utsatt både for brann og for bomber. Hovedstaden i England er stor, og der er masse å se. Vi var så heldige at guiden bodde i en romslig leilighet sentralt i byen, samt andre dattera gikk på skole her. Alle vi tre bodde hos guiden, og vi som kom på påskeferie hadde kjentfolk som kunne vise oss rundt. Blant annet besøkte vi National Gallery og så berømte maleri, og vi ruslet langs Bayswater road og studerte maleria der.

Vi studerer maleria i Byswater road.

En kveld dro vi alle på teater, Adolphitheatre. Der så vi musicalen: Me and my girl. Et festlig stykke med fin musikk og dans. I pausen slappet vi av i baren med et glas sherry. En festlig kveld.

På musical

Et must var Madame Tussauds Vokskabinett. Her er kjente personer gjenskapt i voks. Madame Tussaud ble født i Frankrike. Senere arvet hun en vokssamling og tok den med til London i 1835. Etter hvert tok to sønner over. Etter køene å dømme utenfor er vokskabinettet populært. Da vi kom inn, kikket jeg rundt og så kongelige, filmstjerner, popstjerner og politikere. Jeg gikk strake veien bort til Churhill, så på ham og tenkte på det han sa under andre verdenskrig til sine landsmenn da tyskerne angrep på sitt verste. "Jeg kan kun tilby dere blod svette og tårer."Jeg nikket. Du har rett Vinston.

Sammen med Churchill.

Vi ble med guiden en kveld på Beafeeter i et tidligere varehus i de gamle dockene. Vi ble servert honningmjød som velkomstdrink. Festen foregikk som i Middelalderen. Vi satt ved langbord i et rom med runda tak. Menyen var paté og brød, purreløksuppe, røkt makrell, kylling og ribbe, sorbet, eplepai, pluss kvitvin og rødvin. Vi spiste på tinntallerkener og drakk av tinnkrus. En spesiell festkveld.

På middelalderfest i London

Vi ble med på tur til Oxfoord, en by ved øvre Themsen. Der så vi blant annet det berømte universitetet, et av de eldste og mest kjente i Europa. Vi dro videre til landsbyen Woodstock, og der så vi Blenheim Castle der Churchill ble født. Faren hans var hertug og mora amerikansk millionærdatter. Så til gravstedet nær Woodstock der vi besøkte grava til Churchill.

Fra Oxfoord

En utflukt til Stonehenge stod også på programmet. Det ligger om lag 12 km fra Salisbury. Det var underlig å studere denne merkelige steinformasjonen. Stonehenge er en slags steinsirkel en tror ble laget ca 2000 år før Kr. Det er ansett som ett av verdens mest kjente byggverk. Det er sagt at Stonehenge har hatt et rituelt formål, men ingen vet med sikkerhet. Jeg synes det var gåtefullt. Skal tru....

Stonehenge

Turen gikk videre til Bath, en by i Somerset. Bath ble grunnlagt i forbindelse med at romerske kurbad skulle anlegges. I den romerske perioden i Bath ble større og flottere badeanlegg bygt. Det har gjennom tidene vært kursted for rike engelskmenn.

Kurbad i Bath

Vi hadde en interessant og hyggelig påskeferie. Vi så mye, og noe var litt underlig. Vi så en kvit kirke som var omgjort til luksusleiligheter, og det var helst rike arabere som hadde råd til å bo der. Tårnet på kirka var resepsjon. Vi så dronningens slott som hadde over 600 rom, Elisabeth har plass å svinge seg på. Yngstemann synest at vaktskifte ved Buckingham Palace var tøffest. Big Ben slo sine slag og minnet oss på at tida går, ferien var over. Vi takka for oss og reiste heim. I London var bare hyggelige flybillettører, og det var fint flyvær.      



Nå skal jeg reise bort noen dager, dermed blir det ingen blogging før mandag eller tirsdag. Hei spå lenge.  

Lido Di Jesolo august 84

Valget av Italia som feriemål hadde denne sommeren også en grunn. Nå var reiselederen vår stasjonert der. De to yngste ble med, og vi kjørte til Oslo. På flyplassen fikk vi høre at flyet vi skulle ta stod i Nice på grunn av teknisk feil. Vi måtte vente til et annet fly ble klargjort. Endelig stod flye klart, og det hadde det staute navnet Sigurd Jorsalfar. Vi kom oss i lufta, men flyet hoppet slik i starten at vi måtte vente på serveringen. Så måtte vi lande i Nice, for teknikere var med som skulle reparere flyet som stod der. Til slutt landa vi på Travisita flyplass, og en trykkende varme møtte oss på flytrappa. Vi ble kjørt til Lido Di Jesolo og sjekket inn på Hotell Aldebaran.

Lido Di Jesolo

Guiden skulle lede en tur til Venezia, og vi ble med. Vi ville se byen som er kalt for Adriaterhavets perle. Der så vi mellom anna den mektige Markuskirka, og på Markusplassen krydde det av duer. En annen "turist" som har vært i denne byen er Napoleon. Han kom marsjerende over Alpene i 1797, og utropte seg som keiser av Venezia. Han røvet mange skatter fra Markuskirka og førte dem til Paris. Fanteradden.

På Markusplassen

Mest inntrykk gjorde alle kanalene. I Venezia skal være 177 kanaler, samt 400 bruer, og 50 av bruene skal føre inn til privatpalasser. Men bygningene er mest kontorer og offentlige bygninger. Vi satte oss på en kafé på Markusplassen, tok en forfriskning og hørte på konsert. Men turen med gondol gjorde susen. En opplevelse å sitte i en gondol og gli gjennom Venezias kanaler.

På gondoltur

En dag feira vi et jubileum i familien, og det vanket blomster fra barna, samt blomster og champagne fra reiseselskapet. Om kvelden fikk vi påspandert festmiddag på Morano. Menyen var først skinke med honningmelon, hovedrett peppersteik, og dessert varflambert pannekake med krem. Et nydelig måltid. En koselig festkveld. Vi manglet eldstemann, men han var opptatt på annet hold.

Feiring i Lido Di jesolo

Vi spaserte ofte i handlegata i Lido Di Jesolo. Den var ei mil lang og nok av boder og butikker å velge mellom. Guiden vår bodde i en bungalow på stedet, og en dag bød hun på middag. Vi fikk servert skikkelig kjøttsuppe som smakte som brennsnut skal smake. Plutselig startet det å tordne noe grassat. Det ble svakere og vi trodde det var over, men så kom det nærmere igjen. Slik rullet den fram og tilbake, og når det var rett over oss buldret det kraftig, men til slutt var det over.

På shopping i Lido Di Jesolo

En dag ble vi med guiden på tur igjen. Vi skulle besøke tre øyer i lagunen som er 56 km lang og 11 km brei. Første øya var Morano, den var kjent for sine 86 glasblåserier. Vi besøkte ett og så hvordan de formet ting av enormt oppvarmet glas. Andre øya var Burano som er kjent for sine kniplinger, og vi fikk se flotte kniplingsarbeid. Husa på Burano var i skarpe farger, hver familie hadde sin farge. Siste øya vi besøkte het Torcello og er blitt kalt Venezias vugge. Denne dagen regnet det, men turen til de tre øyene var interessant.

På øy nr 2, Burano

Lido Di Jesolo ligger bare 4 mil fra Venezia, så det gikk fint å ta flere turer dit hvis en ville, men vi var fornøyde med den ene. Hotellet vi bodde på var vi fornøyde med. Været var for det meste varmt og fint, og vanligvis spiste vi frokosten ute på terrassen som hadde kafé.             

Frokost på hotell Aldebaran

Lido Di Jesolo ligger i Veneto- regionen. Italia er delt opp i 20 regioner og 96 provinser. Vi var i Venezia- provinsen. Stranda på Lido Di Jesolo var forlokkende, 15 km lang lå den ut mot Adriaterhavet. Sjølsagt benyttet vi den.

På stranda

Turismen er viktig for Lido Di Jesolo, og der var mange, men så har stedet å by på det en ser etter på ferie. Flott strand, mye sol pluss strandpromenade og handlegate en kan spasere i når det er blitt nok soling og bading. Vi hadde halv pensjon på hotellet, men gikk ofte ut for å spise middag. Der var nok av kafeer og restauranter å velge mellom.

Ute til middag

Veneto- regionen er det viktigste jordbruksområdet i Nord- Italia. Det blir dyrket mais og vindruer. Området er kjent for sin vin. Italia er største vinprodusenten i Europa, og Italia er et av de få steder i verden som foretrekker kald rødvin. En kveld gikk vi for å slappe av på den flotte Kings Club.

Vi besøker Kings Club

Så stod Luna Park på programmet. Det er en fornøyelsespark med forskjellig tilbud, spesielt var yngstemann glad for å komme på tivoli. Der var mye å ta del i så det ble mørkt før vi var ferdig med det besøket.

I Luna Park

Så var ferien over, igjen vinket vi til guiden i det vi gikk mot gaten. Flyturen var litt tåkete i starten, men senere så vi tydelig Kielkanalen, og vi passerte Hamburg og Ålborg i 9000 meters høgde. Vi kom oss velberget hjem, reisa var over for denne gang. Men vi hadde mange gode og morsomme minner, som for eksempel da yngstemann hjalp guiden i Venezia.

Yngstemann er guide i Venezia