Bursdagsfeiring 19. januar 2013

I går hadde yngstemann i søskenflokken bursdag. I julegave fikk han billett til Latter pluss middag på en restaurant han valgte. Alt ble lagt til 19. januar som var i går, og det passa fint siden det var lørdag.

Utenfor Latter

Latter er showscenen på Aker Brygge. Vi hengte av oss ytterklærne og inntok våre plasser. Anne Kat Herland sitt standup- show: Jakten på erligheten, stod på programmet.

Tittelen på showet

Showet har gått for fulle hus i ukevis. Også denne kvelden var det et forventningsfullt publikum i salen. Jeg hadde aldri sett dama live før, det hadde heller ikke bursdagsbarnet, så dette skulle bli spennende.

Forventningsfullt publikum

Det var fotoforbud da forestillingen startet, dermed må jeg nøye meg med bildet på programmet. Anne Kat Herland er kjent fra tv- programmet Nytt på Nytt, og andre opptredener på tv. Hun vant klassen beste standup- artist både i 2003, 2006, og i 2009.

Anne Kat Herland

Det ble litt av ei forestilling. Ho prata på innpust og utpust i godt over en time. Ingen tvil om at Anne Kat er morsom og tar ting på korne, og stropla naturligvis en del, men det må en tåle. Personlig synes jeg det var en morsom forestilling. Etter showet var slutt, gikk vi til restauranten som var valgt. Dinner.

På Dinner

 Jeg valgte hummersalat som forrett og and til hovedrett. De andre valgte flere sorter matretter. Dinner er en kinesisk restaurant og har vært kjent for god mat. Dette var mitt første besøk på denne restauranten

Forretten er kommet

Hummersalat

Bursdagsbarnet fikk gaver og så ut for å kose seg. Vi hadde en riktig hyggelig kveld. Da avslutter jeg med bilde av bursdagsbarnet tatt på Dinner.

Bursdagsbarnet

Hvor var jeg den 18. januar for åtte år siden?

Dette funderte jeg på i dag mens jeg stod og så ut på et kvitt snølandskap med minus 10 grader. Det var i januar 2005, da måte jeg hente album nr 37. Langtidsferie på Tenerife, nesten en måned i Los Americas. Men hva gjorde vi 18. januar? Albumet viser at vi dro på tur til La Gomera.

Vi drar fra Los Cristianos

Ferga går til La Gomera fra Los Cristianos. Etter 45 minutter skal vi legge til i havna til La Gomera. Jeg er spent på hvordan denne lille kanariøya ser ut.

Straks i havn på La Gomera

Vi skulle med på en tur opp i høgda på øya som var grønn og kupert. Det var tendens til skodde på toppen, men så var vi oppe i fjella på 1500 meters høgde. Videre skulle vi besøke verdens eldste laurbærskog. Interessant å spasere i den, et laurbærblad "ramla" ned i veska mi, vanligvis er jeg helig sånn. Nå ligger det i album nr 37. Artig å ha.

Verdens eldste laurbærskog

Vi kjørte et stykke tilbake nedover høgda. Der spiste vi god lunsj på en restaurant. Da kom to karer og demonstrerte et plystrespråk som blir brukt på La Gomera. Det blir kalt Silbo. Plystringen kan høres fra dal til dal, så langt som 4 km. Der var spennende å få plystringen demonstrert.

En som viser plystrespråket

La Gomera ligger vest for Tenerife og har 1800 fastboende. Øya har fått navn etter en adelsmann. Restau-ranten vi spiste på lå oppe i høgda med god utsikt nedover dalen. Vi kjørte ned fra dalen og så at øya var grøderik og dyrket i terrasser.

Fint dyrket i terrasser

Vi kjørte ned til hovedbyen som heter San Sebastian.Det var en søt liten by med smale gater og fine blomster. Bildet under er tatt da vi kom lenger nedover mot havna.

I San Sebastian

Bygningene i San Sebastian lå delvis oppetter åssida rundt. Columbus er er den mest kjente personen som er knytt til La Gomera. Han var på øya første gang i 1492, og kom tilbake hit før han dro på sine kjente reiser. Her hadde han et eventyr med ei grevinne, Beatriz de Bombadilla.

Idyllisk by San Sebastian

Besøket på La Gomera var over, og vi tok ferga tilbake til Los Cristianos, samt buss videre til Los Americas. Vi hadde en fin langtidsferie på Tenerife, spesielt gikk vi mye turer i fint klima. Jeg vil avslutte med et bilde tatt dagen etter. På bildet har vi gått helt til endes i Los Americas, og tar en pause.

Pause i Los Americas

På helgevisitter andre helga i januar 2013

Lørdag møtte noen av oss for å diskutere helgeturer i nærmeste framtid. En tur ble bestemt til midten av februar. Den ble lagt til London, og det er greit for meg, det er nemlig om lag 25 år siden jeg sist var i den engelske hovedstaden. Jeg glemte å ta bilder på lørdag, derfor bruker jeg et bilde fra sist jeg var i London.

Lenge siden

Søndag ble vi som er i nærheten bedt til søndagskaffe på Kolsås. Vertinnen ville gjerne ha vekk mest mulig av julekakene som var igjen, samt julegodter. Vi gjesten gjorde så godt vi kunne.

Siste julekakene skal vekk

Det var kaldt også på Kolsås, men været ellers var klart og fint. Fin utsikt fra verandaen.

Fint lys, men kaldt

Vi hadde ei hyggelig stund ved kaffebordet, men nå må det bli slutt på kakespising ei stund.

For mye kaker?

I dagtidlig så jeg ut på temperaturmåleren og den viste 18 minus. Rett før jeg startet dette innlegget tok jeg et bilde fra verandaen, folk har nok med å fyre i ovner og peiser, men nå var det bare 14 minus ute. Nå ser jeg det daler noen få snøflukser ute. Jeg liker bedre regn.

Altfor kaldt

På Munch- museet i Oslo

I går ettermiddag møtte jeg yngstemann etter jobb, og vi tok t- bana til Tøyen øst i Oslo. Der ligger Munch-museet som ble åpnet i 1963. Diskusjonen om nytt museum som skal huse arbeidene til den berømte maleren, og hvor det skal ligge har gått friskt, men det skal det ikke handle om her.

Dagens Munch- museum

Edvard Munch (1863- 1944) var sønn til en militærlege, og begynte å male alt i 12- årsalderen. Han testamenterte etterlatte arbeider til Oslo kommune i 1940. Gaven fra Munch omfattet blant annet 1100 malerier. Han var interessert i bilder, og under er et selvportrett tatt i hagen på Ekely i 1930. Der hadde han sitt vinteratelier.

Edvard Munch

Det mest berømte maleriet av Munch er nok SKRIK, og det så vi. Det ble som kjent stjålet, men kom til rette. Det var tydelig å se vannskadene i nederste kanten av maleriet. Bruk av blits var ikke lov, dermed ble bildet under mørkt.

SKRIK

Utstillingen het: Det moderne øye, og er blitt vist i London, Paris og Frankfurt. Utstillingen ble der sett av nesten en million personer. Munch er den eneste norske maler med ubestridt verdensberømmelse. Han malte i over 60 år. Han laget ofte mange variasjoner over samme tema.

Skrik

Han kom som nevnt ofte tilbake til samme tema. Pikene på broen malte han seks ganger, og han laget åtte utgaver av maleriet Vampyr.

Vampyr

Edvard Munch er ofte sett på som en plaget kunstner som får sitt uttrykk i symbolismen i 1890- årene. Maleren var nervesvak hele livet. Under ser vi maleriet: Mordersken, malt i 1907.

Mordersken

De fleste sommrene oppholdt han seg i Åsgårdstrand der han kjøpte seg et sommerhus. En sommer vi var på båttur var vi innom Åsgårdstrand og besøkte huset til Edvard Munch. Huset var ikke stort, men lå på en høgde med god utsikt til sjøen. Munch malte bilder som skulle dekorere kjente bygg, og de fleste kjenner bildet under. Solen, et bilde malt med olje på lerret 1910- 13.

Solen

Edvard Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn, men hadde mange dramatiske affærer med kvinner. Det var interessant å se utstillingen med dette utvalget av Munchs malerier, mange motiv jeg aldri hadde sett før.
Bildet under er malt med olje på lerret i 1906.

Nysnø i alleen

Da vi hadde vandret gjennom utstillingen dro vi fra Munch- museet, og tok t- bana tilbake til sentrum. Der spaserte vi til Tre Brødre og satte oss en stund for å diskutere Munch og utstillingen av de utvalgte maleriene. Der var også mange malerier av hans syke øye, men det tok jeg ikke med her. Men besøket på Munch- museet var både interessant og givende.

Avslutning på Tre Brødre

Del 3 av reiseåret 2012

Sjette turen i 2012 var ei langhelg til Spania i oktober. Vi skulle besøke slekt som hadde skaffet seg sommerhus der. Et sted vi likte godt.

Et fint sted

Det var fint vær og da var badebassenget godt å ha. Når vi ikke var på utflukter ble bassenget flittig brukt.

Badebassenget godt å ha

Vi var på flere utflukter i området. En dag dro vi til Moraira som er en liten fiskerlandsby. Etter å ha sett på byen, satte vi oss på en kafé for å se på havet.

I Moraira

En dag kjørte vi til Benidorm. Det var artig å se igjen byen der vi hadde feriert for snart 30 år siden. Du verden som tida går.

I Benidorm

En av dagene besøkte vi Altea, en liten by som ligger 275 m over havet. På 60- tallet en bohemby. En sjarmerende by med smale gater og kvite murhus. Den sies å være den fineste lille småbyen i Spania.

Fra Altea

I denne lille byen har en nordmann en restaurant oppe på høgda, Casa Vital. Vi bestemte oss for å spise der. Først satt vi ute, men gikk til slutt inn.

Ute på Casa Vital

Ei langhelg går fort i godt selskap, og tida kom vi skulle takke for oss. Vi hadde kosa oss på sommerstedet og hatt mange kjekke utflukter.

Vi må dra fra den spanske idyllen

Neste tur gikk til Manchester. Vi var tre damer som ville ta en liten tur til Manchester i midten av november. Personlig hadde jeg vært i byen to- tre ganger for mange år siden. Det forundret meg hvor godt de hadde passet til gamle og nye bygg.

Gammelt og nytt

Manchester er både en havneby og en industriby. Kjent for sin tøyproduksjon, og sjølsagt skulle vi besøke varehusa i byen. Fra hotellrommet hadde jeg utsikt til Rådhuset som var et staselig bygg.

Foran Rådhuset

Jeg hadde bursdag en av dagene vi var i Manchester og bød mine reisefeller med til en fin restaurant på te.
Vi satt høgt oppe og hadde flott utsikt.

Tid for te

Gjestene

Om kvelden tok de meg med på middag til Røsso, en restaurant eid av den kjente fotballspilleren på Manchester United, Rio Ferdinand. Lokalet hadde før vært bank, men nå altså en fin restaurant og den var ferdigpyntet til jul.

Fra restauranten

Før vi reiste fra Manchester ble det tid til et museumsbesøk der vi fikk sett mye fin malerkunst. Under ser vi ett av de fine maleria. En kjekk tur til Manchester.

Maleri med tema fra Egypt

Åttende turen gikk til Sunnmøre. Der skulle jeg mellom anna besøke slekt og venner. Jeg bodde i den koselige gjesteboligen på stedet jeg vokste opp.

Koselig rom

Det var koselig å bli kjørt rundt av Marit så jeg fikk besøke slekt og venner. Uten bil er det litt tungvint. På bildet til lunsj hos slekt.

Lunsj hos slekt

Jeg bodde som sagt godt, og fikk servert utsøkte middager hos vertsfolket. De hadde en dag besøk av et livlig barnebarn som jeg til slutt fikk tatt et bilde av.

Livlig tutte

En svigerinne stod også på listen over slekt jeg ville besøke. Det ble som vanlig en kjekk stund og prate med henne.

En svigerinne

Jeg møtte venner til kaffestund, det ble en hyggelig stund med prat om løst og fast. Trimvenninna mi var desverre syk så henne fikk jeg ikke hilst på. Ellers et par fine dager på Sunnmøre.

Venner

Niende og siste turen i 2012 gikk til julefeiring i Stettin. Da fikk vi for første gang se det nye medlemmet av familien. Aira.

Aira var en fin hund

Julekvelden var alle klar for god, norsk julemiddag. Bordet var pyntet, det var også gjestene.

To klar for julemiddag

Ei lita hundepike var også pyntet og klar.

De som ikke kunne feire jul sammen med oss hadde vi kontakt med på data. Isabell spilte for oss.

Isabell spiller blokkfløyte

En ettermiddag ble det tid til å pynte pepperkaker. Det ble mange typer kunstverk.

Ett av kunstverka

1. juledag var vi bedt til middag hos vertinnens mor. Det var en mørk kveld da vi spaserte nedover mot sentrum. Da så vi en statue som lyste i mørket. Det så nesten ut som vår Herre var på vei ned igjen.

Ei statue i mørket

 Innimellom julefeiringen slappet vi av i den julepynta stua.

Så var julfeiringa over og vi hadde hatt det koselig. Nå var det bare å pakke sammen og dra hjem. Vi kjørte en tidlig morgen i fint morgenlys. På bildet er vi komne til Tyskland. Hvilken turer jeg skal på i 2013 er ikke avklart ennå. Jeg skal fortelle om dem når den tid kommer.

På vei hjem etter julefeiring