Paris mai 12, avreisedag

Tirsdag 29. mai var avreisedag fra Paris, men vi hadde dagen foran oss, vi skulle reise seint på etter- middagen. Vi måtte sjekke ut fra hotellet, men bagasjen kunne stå på et rom der. Vi gikk bort til Rotonde, vårt stamsted, og spiste frokost. Så tok vi t- bane til området ved Rodin- hagen.

Fra Rodin- hagen

Det vi var mest interessert i å se var skulpturen Tenkeren. Den er laget av Auguste Rodin (1840- 1917) og han er en av Frankrikes fremste representanter for realistisk skulptur. Tenkeren er regnet som en av hans fineste skulpturer, og den mest berømte.

Den berømte Tenkeren

Vi gikk ikke inn på museet, men ruslet i hagen. Museet var før Hotell Biron, og her leide Rodin hele første etasje. Henri Matisse bodde også her. I 1912 overtok staten hotellet, men Rodin bodde der til sin død i 1917. Rodin er en av Frankrikes største kunstnere gjennom tidene. Men vi gikk som nevnt bare rundt i hagen, og nå måtte vi videre. Vi ser så vidt i museet til høgre på bildet.

Rodin- hagen var fin

Vi tok taxi til Triumfbuen. Den ligger på Charles de Gaulle- plassen i enden av Champs Elysées. Det var Napoleon som beordret buen bygd. Triumfbuen skulle være minnesmerke over hans triumfer på slagmarken. Triufbuen ble ferdig i 1836, 30 år etter byggestart.

Triumfbuen i Paris

Etter å ha studert Triumfbuen, startet vi å gå på Shamps Elysées, denne 3 km lange paradegaten i Paris.
På bildet er det ingen tvil om hvor vi er.

Paradegaten

Vi passerte den en luksuriøse butikken etter den andre. Utenfor en av dem stod en vakt og slapp inn bare to i slengen. Artig å observere.

På paradegaten

Vi satte oss på en fortauskafé og så på livet. Det var mange turister å se også her. I den berømte gaten gikk trafikken sin gang. Været var som hele oppholdet flott og varmt.

Trafikken flyter på Champs Elysees

Vi gikk hele Champs Elysees, og kom etter hvert til det flotte Kunstauksjonsbygget. Porten var svært fin. Her måtte vi stoppe opp og granske huset.

Kunstauksjonshuset i Paris

Vi gikk raskt videre mot enden av paradegaten. Da vi kom til Concordeplassen satte vi oss på en kafé og spiste lunsj i skyggen.

Full fart i Paris

På Concordeplassen ble det under revolusjonen reist en giljotine og hodene rullet. I 1793 ble Ludvig XIV henrettet, og seinere marie Antionette. På en måned ble 1300 mennesker henrettet. Ingen nåde, hodene skulle av. I bakgrunnen på bildet ser vi den 23 m høge obelisken som var en gave fra visekongen i Egypt i 1836. Obelisken er 3300 år gammel og fra Luxor.

Fra Concordeplassen 

Siste bygget vi skulle se var Louvre- museet. Her hvor den berømte Mona Lisa henger, men vi hadde ikke tid til å gå inn. Louvre er et av de største museer i verden, og det mest besøkte i verden.

Luvre et stort museum

Louvre var først bygt som festning på slutten av 1100- talet, men ble utvidet i 1546, og arbeidet fortsatte helt fram til 1800- talet. Hele slottet ble brukt som museum fra 1993.

Louvre er et imponerende bygg

Men nå måtte vi snart til flyplassen, så vi tok taxi til hotellet og hentet bagasjen. Vi tok taxi til Orly flyplass der vi sjekket inn, og tok av etter planen ca 20. 30. Hjemreisa gikk etter skjemaet. Denne lang- helga i Paris var svært interessant. Hver dag sol fra blå himmel, litt varmt, men en kan ikke klage over det. Masse hadde vi fått sett, og vi hadde lange stunder sittet på de franske utekafeene og sett på folke- livet. Kjekt med andre ord. Må nevne at et lite Eiffeltårn står nå blant suvenirsamlinga mi.

Suveniren min er litt mindre

 
 

Paris mai 12, dag 4

Mandag 28. mai kunne vi igjen stadfeste at været i Paris var flott, men kanskje litt for varmt. Dette var vår 4. dag i denne langhelgen, da regner jeg ikke kvelden vi kom. Etter frokost tok vi t- banen til om-rådet ved Latinerkvarteret. Det første vi hadde på planen var Luxembourgslottet, og den kjente hagen ved slottet. Da vi nærmet oss, stoppet vi opp for å se på denne flotte fontenen.

Fin fontene

På de grønne plenene så vi mange som slanget seg på gresset og leste eller bare solet seg, andre steder drev de med trim av ymse slag. I alle fall så koset de seg i solskinnet. Så kom vi fram til det elegante slottet som ble bygget av dronning Maria, enke etter Henry 4. som ble myrdet i 1610.

Folk koser seg i sola

Maria de Medici kjøpte et herskapshus og en del omland av Francois Luxembourg. Det nye palasset og noe av Luxembourg- parken ble bygget i perioden 1615- 1621.

Slottet blir studert

I 1778 ble slottet gitt til kongens bror, Ludvig 18. Men under revolusjonen i 1789, ble slottet overtatt av staten. I dag holder blant annet det franske Senatet til her.

Fint slott og omgivelser

Parken ble anlagt i 1612 som parkanlegg for Luxembourgslottet, og stod ferdig i 1627. Her er statuer som viser scener fra gresk mytologi, og dyrefigurer. Rundt den sentrale plassen står statuer av franske dronninger.

Også løver i parken

Vi gikk ut fra parken, men satte oss på en utekafé rett ved. Vi stusset over kelneren som serverte i dongeribukse, det hadde vi aldri sett før. Rett ved var en bruktbokhandel, men siden jeg ikke kan fransk var det ikke interessant sånn sett, men artig å se likevel.

På kafé

En ting som forundret meg på kafeene i Paris var at uansett hva en bestilte av drikkevarer, fulgte uansett ei teskje med. Også når en bestilte vatn.

Teskjea var med

Ved en av utgangene til Luxembourghagen så vi bort til Pantheon som ligger på toppen av Montagne Ste- Geneviéve. Det stod ferdig i 1791. Da Loui XV ble rammet av sykdom, sa han at ble han frisk ville han få satt opp et bygg som var verdig Paris sin skytshelgen Saint Geneviéve. Han ble frisk og holdt lovnaden. Og der står Pantheon. Først bygt som kirke, men i dag hvilested for berømtheter som Victor Hugo, Rousseau og Zola for å nevne noen.

Panthéon i Paris

Vi spaserte mot elva og på veien stoppet vi opp på Place St. Michel. St. Michel- fontena er i barokk- stil. Før var denne plassen åsted for en rekke protester og sosiale opprør, også de kjente opptøyene i 1968.

St. Michel- fontena

Nå måtte vi ha lunsj og fant en passelig uterestaurant. Det var mye trakking rundt om i Paris så det var alltid godt å få sette seg i skyggen og slappe av.

Lunsjtid

Vi så flere steder de reklamerte med forskjellig for å få oppmerksomhet og få folk til å velge akkurat det stedet. Slik som på bildet for eksempel.

Dekorativ reklame

Så spaserte vi videre langs Seinen som er Frankrikes lengste elv, 775,5 m. Den renner gjennom Paris og videre ut i Den engelske kanal. 37 bruer krysser Seinen.

Ved elva

Så kom vi til Notre Dame som var siste målet denne dagen. Notre Dame er en gotisk katedral, og første byggestein ble lagt i 1163. Men det ble i 200 år et slit for mange av gotikkens arkitekter, og et svare strev for middelalderens handverkere å få stabla kirka på beina. Den er bygd som en basilika, og har to tårn på 69 meter. Kirka ble restaurert i 1845- 1864. Vi nøyde oss med å betrakte bygget fra utsida.

Notre Dame

Vi tok taxi til hotellet der vi tok pause ei stund, men møttes for middag i nabolaget. Og det ble Rotonde igjen. Jeg spiste løksuppe. Det var vår siste kveld i Paris, men hadde mange timer neste dag før vi skulle reise, så det var ting vi skulle se da også. Men jeg tok kveld før de andre to, for det hadde vært en ekstra varm dag. Jeg tenkte på alt vi hadde sett denne dagen, og på den fine spaserturen langs Seinen.

Fint ved Seinen

 

Paris, mai 12, dag 3

Denne morgenen fulgte vi vanlig rutine og spiste frokost på en kafé litt nedover gata fra hotellet. Det var ikke måte på hvor sola skinte fra en blå himmel. Det ville bli varmt denne dagen også. Så spaserte vi til togstasjonen som lå ganske nær. Vi tok tog sørvestover til Versailles som er en forstad til Paris. Togturen tok 20 minutter. Vi gikk av toget og spaserte mot sentrum, og det første vi så var denne blomsterprakten.

Blomsterprakt

Det første vi hører om Versailles er i et dokument fra 1038. Da var byen bare en liten landsby med en kirke og borg, og ble styrt av en lensherre. Senere ble området kjøpt av en rik italiensk familie som etter hvert kom i kontakt med Ludvig XIII. De dro på jakt i skogene der, og kongen fikk bygget en jakthytte. Slik var starten, og nå var vi på vei for å se på hvordan denne hytten til slutt ble.

Vi er ved porten

Vi hadde ikke kjøpt billetter til slottet, planen var å bare se den storslåtte hagen. Men vi kikket inn gjennom porten. I 1661 startet Ludvig XIV byggingen av dette som ble den flotteste kongeboligen i Europa. Den franske kongefamilien budde i Louvre i Paris, men kongen ønsket seg ut av byen og dermed ble slottet bygt.

Litt av slottet

Vi gikk til en annen inngang og stilte oss i kø for å kjøpe billetter til hagen. Da vi kom inn på området og så utover hagen, forstår jeg utsagnet om at dette er det største hageanlegg som noen gang er skapt.

Utsikt mot hagen

På området er 7 kunstige dammer og en rekke fontener. Vi spaserte rundt i parken som er enormt stor, men vi måtte passe på å få i oss drikke, for sola var nådeløs. Masse startuer var der også.

Statuer og hekker

Så startet fonteneshow. Det ble spilt musikk som var etter som jeg forstod en dans fra 1702. Fontene-show hadde de ikke på den tida, men parken hadde de. Flott å se vatnet som danset etter musikken.

Fonteneshow

Dansende vatn

På vei oppover mot utgangen hadde vi fin utsikt mot det storslagne slottet til Solkongen. Slottet står nå på UNESCO sin verdensarvliste. En må kunne si at det ble litt av et påbygg på jakthytta i Versailles.

Solkongen sitt slott

Vi spaserte tilbake til sentrum av Versailles og satte oss på en kafé og spiste lunsj. Da vi spurte etter menyen, kom innehaveren med ei diger svart tavle der rettene var notert. Hun satte den på en stol ved bordet vårt. Hvorfor tok jeg ikke bilde? Etter lunsjen gikk vi til togstasjonen og tok toget tilbake til Paris.

Et siste glimt av Versailles

På vei fra togstasjonen gikk vi til Montparnasse Tower. Det lå rett ved der vi budde. Montparnasse Tower er 196 meter.

Montparnasse Tower

Vi kjøpte billetter og gikk inn i heisa. Vi var oppe på et blunk, 38 sekunder tok det. Men så er dette Europas raskeste heis. Vi gikk ut av heisen i 56. etasje, så ei trapp opp til et overbygg av glas. Her var ei fantastisk utsikt over Paris. Vi så de kjente bygga rundt om.

For ei utsikt

Sjå Eiffeltårnet
i bakgrunnen

 
Da vi kom ned fra det høge huset, og spaserte mot vårt hotell, kom vi forbi en fortausmaler. En virkelig
kunstner. Jeg tok bilde og gav ham noen slanter. Han tigget ikke, og hadde gjort noe for pengene.

Kunstverk på fortauet

 Nå dro vi tilbake til hotellet og tok en lang pause til avslapning. Vi møttes utenfor hotellet og ruslet til en utekafé i nærheten. Der ble det middag, men jeg tok en tidlig kveld, det hadde vært mye sol og varme i det siste, enda vi satt ofte i skyggen. På bilde har vi tatt en slik pause. Denne tredje dagen hadde også vært full av inntrykk.

Pause i skyggen

  
  

Paris, mai 12. Dag 2.

Da jeg tittet ut vinduet på hotellrommet, så jeg at været var like fint som dagen før. Vi møttes utenfor hotellinngangen og spaserte bort til en kafé og satte oss.

Utsikt fra hotellrommet mitt

Vi spiste frokost og planla dagen. Programmet hadde vi bestemt i grove trekk, men nå diskuterte vi hvor vi skulle starte. Vi ble enige om å ta t- banen til Øst- Paris der vi ville besøke den største kirkegården i Paris, og som er verdens mest besøkte.

Planlegging ved frokostbordet

Vi gikk av t- banen og spaserte siste stykket til Pére Lachaise som dette kjente gravstedet heter. Vi besøkte graven til komponisten Chopin, og forfatteren Oscar Wilde. Det var et enormt område, så vi måtte gå etter kart for å finne de vi var mest interessert i. Vi stoppet opp for å se på utsikten nedover fra dette stedet som lå på en høgde.

Utsikt fra toppen

Kanskje den mest besøkte var Jim Morrison som var vokalist og låtskriver i det amerikanske rocke- bandet The Doors. Han døde i Paris i 1971. Jeg så at det var mange som tok veien innom ham. Men jeg ønsket spesielt å se det siste hvilestedet til Edith Piaf, også kalt Den lille spurven. Den mest kjente av Frankrikes sangerinner, og den særegne stemmen er det mange som kjenner. Når jeg har skrevet ferdig dette innlegget skal jeg sette på en CD av henne.

Her minnes Edith Piaf

Vi spaserte ut fra området og nedover til en kafé. Det var viktig å få i seg nok veske i varmen, og godt å komme i skyggen. Kafeen het Au Rond Point. Her bestemte vi oss for å ta t- bane til Eiffeltårnet.

Pause på kafé

Vi kom til et utsiktspunkt der det var fint å ta bilder. Alle tre hadde vært i Paris før, og sist jeg var her for mange år siden, var vi et stykke oppe i tårnet, men det skulle vi ikke i dag. Vi skulle bare se det utenfra.

Vi studerer Eiffeltårnet

Eiffeltårnet er 324,8 meter, bygt mellom 1887- 1889, og stod ferdig til Verdensutstillingen. I starten var det murring om utseendet, men i dag er det regnet som et av de vakreste stykke arkitektur i verden. Eiffeltårnet er også regnet som et symbol på Frankrike.

Et symbol på Frankrike

Vi spaserte over elva Seinen ved Eiffeltårnet, og videre langs kanalen et stykke. Seinen renner inn fra sørøst og går i en vid bue gjennom byen, og den forlater byen i sørvest. Mesteparten av byen ligger nord for elva. Vi spaserte et stykke til, men da var det tid for lunsj.

Vi spiser lunsj

Nå stod Invalidedomen på programmet. Vi skulle ikke inn, for vi hadde ikke forhåndsbestilt billett, og vi orket ikke stå i kø. Men bygget er så storslagent at det er flott å se utvendig også. Invalidehotellet ble oppført av Louis XIV som hjem for invalide krigsveteraner. Nå er det delvis krigsmuseum. Invalide-domen er en av to kirker som hører til boligkomplekset.

Invalidedomen

Vi tok t- bane tilbake til hotellet, og tok en liten pause før vi møttes på Rotonden som lå rett bort i gata. Der tok vi et glas rosévin og roet ned før vi skulle videre. Så til nærmeste t-banestasjon. Dama på bildet sier: Kom lenger vekk fra kanten!

Vi venter på t-banen

T- bana tok vi til området ved Moulin Rouge. På fransk betyr det Den røde mølle. Dette er en kabaret- scene som ble oppført i 1889, og er kjent for sine småfrekke danseshow. Da vi kom fram, satte vi oss på en uterestaurant tvers over gata.

Moulin Rouge

Vi hadde ikke tenkt oss inn på Moulin Rouge, for vi hadde ikke forhåndsbestilt billetter, men vi synes det var ok å se stedet. Vi spiste middag på restauranten, det ble mørkt og vi så Moulin Rouge opplyst. Senere tok vi taxi tilbake til hotellet. Nok en dag var over.

Her danses can- can