Italia sommeren 77

I dag vil jeg fortelle om ferien i Italia i august 77. Nå hadde vi fått smaken på Syden, og dette året måtte det bli Italia, til Senigallia. Hele familien skulle av gårde, untatt eldstemann som var opptatt på annet hold. Første etappe var å kjøre til Gardermoen.

Klare for avreise

5. august lettet flyet fra Oslo, men vi måtte til København, for der stod Roma- flyet. Etter en stund å vente kunne vi gå om bord. Vi var spente på hvordan yngstemann ville reagere på den vel to timers flyturen. Men han sovnet og sov mesteparten av tida. Vi landet i Roma, og entret bussen som skulle kjøre oss den over fire timers kjøreturen til Senigallia som ligger ved Adriaterhavet. Vi hadde bare kjørt et lite stykke da det plutselig brøt ut et kraftig tordenvær og regnet pisket mot bussvinduene. Det gav seg etter en stund, men vi lurte på om dette skulle bli ferieværet. Vi hadde to stopp på den lange bussturen, men endelig kom vi fram til stedet vi skulle feriere.

Her skulle vi feriere

Senegallia er en badeby i provinsen Ancona. Byen ble grunnlagt i det 4. århundre før Kr. Det viste seg å       være en fin liten by med flere små grønne pletter med blomster og busker, og benker der en kunne slappe av i varmen. Men noen av stedene var bare til pynt. Vi passerte et slikt sted og yngstemann løp bort og skulle   prøve en av stolene, men havnet på plenen. Det var en dyktig gartner som hadde klippet til møblene.          

Pyntemøbler i bakgrunnen                                                                                                                        

                                                                                                                       

 

En dag besøkte vi San Marino, verdens minste republikk. Hovedstaden har samme navn. Republikken er bare 61 kvadratkilometer stor. Forsvaret bestod av bare 120 soldater. Rådhuset er fra 1400- talet.         

          

Foran Rådhuset                                                                                                                                      

Gatene i lilleputtstaten snodde seg oppover fjellsida, for hovedstaden ligger 600 meter over havet. Her oppe er ikke plass til biler, men her er god utsikt.                                                                                                 

San Marino                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        

I Senigallia var mange fristelser for en liten pjokk, og etter noen dager måtte vi gå omveier forbi en kanal med små motorbåter. Han skulle på død og liv kjøre med de fine små båtene, og da stod vi der.                           

Dette var livet                                                                                                                                            

Senigallia var delt i en gammel og en ny bydel. Vi ruslet også rundt i gamlebyen. Torsdagene var markedsdag, de solgte det meste, men særlig veskene falt i smak. I gamlebyen så vi også en gammel,staselig militærborg fra om lag 1480.                                                                                                                       

Spasertur i gamlebyen

En dag dro vi til Venezia. Byen på 118 øyer og med 170 kanaler.Fantastisk fin by med mektige bygninger. Vi måtte naturligvis spasere på Marcusplassen. Det er den eneste plassen i Venezia som blir kalt piazza.    

På Marcusplassen                                                                                                                                   

Gondolerene staket sine flotte gondoler på kanalene og under bruene. En gondol er ca 11 meter lang. På  1800- talet var det 10 000 gondoler i Venezia, nå er det på langt nær så mange. 

Gondol

En kveld bød hotellet in til stort festbord. Grunnen var at de skulle feire en stor religiøs dag. Buffeen bugnet av masse god mat, og italiensk mat falt i smak hos hele familien. De spanderte gratis vin til maten, og de slo også på stortromma og serverte sjampanje. Denne dagen skulle virkelig feires.                                           

                                       

 Festkveld på hotell City                                                                                                                           

Stranda her ved Adriaterhavet var flott, hele 12 km lang og kalt for Fløyelsstranda. Her likte vi oss godt og  det ble mye bading og soling. Været var strålende hele oppholdet, solskinn og herlig temperatur. Det ble      ikke slik vi fryktet den dagen vi kom.                                                                                                                                                                                                                 

På stranda                                                                                                                                              

Så var ferien over, det var bare å pakke. Men vi var fornøyde, hotelle greit, maten kjempegod, og været flott. Kun tordenvær første timene, resten topp. Vi hadde ingen ting å klage på.                                      

  
  Avreisedag, vi er klare til å dra

Sjøtur sommeren 77

Første reise sommeren 77 var en sjøtur med "Aril". Vi installerte oss om bord, klare til nye havner. Den første var Bergen, en by vi hadde besøkt flere ganger, men på land måtte vi sjølsagt. Vi likte å rusle rundt i byen som ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 da med navnet Bjørgvin som betyr den grønne engen mellom fjellene.

På torget i Bergen

Vi dro til Sauda og lastet, så kurset vi mot England. Nordsjøen viste seg fra en rolig side, og vi kunne se oljeplattformer. Videre fra østkysten av England gikk vi opp Humber River. Den er 64 km lang, og danner den historiske grensen mellom fylkene Yorkshire og Lincolnshire.

"Aril" stimer opp Humber River

Havna vi skulle til i England var Scunthorpe, en by i Lincolnshire. Det er en industriby, men også kalt "den industrielle hagebyen" fordi det er flere store hager i området. Vi gikk på land for å se på byen, en ganske typisk engelsk, mindre by. En ettermiddag kjørte vi et stykke innover landet, men kan ikke legge ut bilder fra turen for flere av mannskapet var med.

Spasertur i Scunthorpe

Etter England tilbake til Sauda og lasta for Polen. Det var mitt første besøk i landet. Vi skulle til Gdansk, men måtte ankre opp utenfor havna sammen med flere andre som ventet på tur. Ikke snakk om å komme inn før båten skulle losses. Husk at dette var under kommunisttida.

Vi venter på tur

Endelig var det vår tur og båten gikk til havn i Gdansk. Da jeg våknet og tittet ut hadde vi lagt til kai, og jeg fikk nesten sjokk. Både ved bauen og ved akterenden stod væpna soldater og holdt vakt. Arbeiderne som skulle ombord måtte gi fra seg identitetspapirer, og fikk dem igjen når de skulle tilbake på land. Her skulle ingen ha sjanse til å stikke av.

Soldat framme ved båten

Vi skulle på land, og jeg viste pass og skulle vente på de andre på kaia. Jeg hadde yngstemann i sportsvogna og trillet litt rundt på området mens jeg ventet. Jeg kom bak noen bygninger på kaiområdet og så en buss stod parkert, men tenkte ikke noe mer over det. Men noe var rart. Alle i bussen stirret på oss, og da la jeg merke til at alle var menn, snauklipte og i stripete jakker. Fanger! Forskrekket over denne oppdagelsen fikk jeg fart på meg og gikk raskt tilbake til båten. Heldigvis var de andre klare til en tur inn til byen.

I Gdansk

Etter Gdynia gikk vi tilbake til Norge. Vi var en kort tripp til Kragerø før vi turistene dro hjem.

 

Tur til Rhodos oktober 76

Nå hadde vi lyst til å prøve en ny reiseform, og bestemte oss for en uke på Rhodos. Barna var hjemme med overroppsyn av farmor. Dette var vår første tur til Syden. Vi kjørte til Gardermoen og plasserte bilen etter avtale. Flyværet var strålende, og etter 3,5 time landet vi en fredag ettermiddag på Rhodos. Ute på flytrappa ble vi møtt av fint vær og 23 plussgrader. På vei inn til byen opplyste guiden oss om at det trestjernes hotellet vi hadde bestilt desverre var fullt, derfor måtte vi bo på Grand Hotel Summer Palace.
Det viste seg å være et luksushotell sentralt ved Rhodos by.

Hotellet

Neste dag dro vi på omvisning i Rhodos by. Først innom en likørfabrikk der vi fikk smake på sakene, før vi ble kjørt opp på et platå med utsikt over byen. Hovedstaden Rhodos ligger på nordsida av øya Rhodos, og nå så vi ned på byen og ut på et knallblått hav. Rhodos by ble grunnlagt i 408 før Kr.

Utsikt ned til Rhodos by

Vi besøkte også ruinene etter Rhodos Akropolis og Apollontempelet fra 225 før Kr. Det gamle stadion så vi også, og det er fra samme tidsepoke som tempelet.

Det gamle stadion

Kvelden startet med besøk på en taverna som var opplyst med koselige små lykter. Der spiste vi middag. Derfra ble vi kjørt til en fin nattklubb som het Copacabana og avsluttet kvelden der.

Middag på en taverna

Søndag inspiserte vi badestranda som lå nær hotellet, og vi så på byen. Da møtte vi på tre japanere. En litt eldre mann kom først, etter ham en eldre dame sammen med en ung pike. Foreldre med datter mente vi.
Mannen smilte som ei sol stoppet opp og pekte på seg sjøl. "Me japanese, me japanese, and you?" Da vi sa at vi var norske, smilte han enda mer, nikket og gikk videre. Damene nikket og smilte og småtrippet noen skritt etter. Vi fortsatte, men så at samme seremoni ble gjentatt etter som han møtte folk, så spaserturen deres måtte ta lang tid. Det som imponerte meg i strøket vi ruslet var alle de flotte blomstene, hekker av planter som vi hjemme må ha inne i krukker.

Hekker av flotte blomster     

Mandag skulle vi på tur til øya Symi som ligger rett ved grensa til Tyrkia. Vi skulle møte opp på kaia og gå om bord i båten som skulle frakte oss ut til øya. Men vi fikk en stuss, for båten var overfylt. Personer over alt, til og med livbåtene var fulle av folk. Men det fikk bare stå til, og vi håpet det beste. 

Båten vi fulgte til Symi 

Det ble en fin sjøtur i varmen, og etter ca to timer gikk vi i land på Symi. Øya er også kalt for"Sagaenes øy." Vi beundret de pastellfarga husa som lå oppetter åssidene i den lille byen som også heter Symi. Ved kaiene lå fiskebåtene, og på land lå hauger med gule fiskegarn.

Fiskegarna blir studert

Vi skulle også besøke Panormitis- klosteret på Symi, og klokkene i klosteret ringte da vi kom. Klosteret er greskortodoks og har 1000- års gamle røtter. Det er et kraftsenter for helgenen Mikael, og særlig i påska er det mange som besøker dette klosteret. Et imponerende kloster, men det som gjorde mest inntrykk på meg, var den fattige, gamle kona som bodde i forgangen til kapellet. Hun hadde ikke noe hjem, så munkene tok seg av henne.

Panomitrisklosteret

Før vi dro fra øya skulle vi spise lunsj på en taverna. Vi fikk servert Moussaka som er en tradisjonell gresk rett. Den er laget av mellom anna malt lammekjøtt, og av auberginer. Nydelig mat.

I huset bak eselet spiste vi lunsj

Så var det tid å dra fra Symi. Vi tok et siste blikk oppetter åssidene med de koselige husa, og på havna der fiskebåtene lå og duppa. Symi er ei sjarmerende øy.

Fra havna på Symi

I Rhodos by var vi også i gamlebyen og spaserte. Det er som et utendørs museum med blant anna byporter og  klokketårn. Vi ruslet gjennom den berømte Riddergaten, og ventet nesten på at en flokk med Johannesriddere skulle komme ridende. De var her i perioden 1306- 1519. Det var som om ekkoet av hestehovene satt i de gamle murene.

I Riddergaten 

Tirsdag var vi på utflukt til Lindos. Byen ligger på østkysten av Rhodos. Lindos er en av de eldste byene på øya, og blir også kalt for "Den kvite byen" på grunn av de kvitkalka husa. I gamle dager var Lindos en blomstrende handelsby. Vi dro opp i høgda, og hadde der god utsikt over byen.

Lindos

Oppe i høgda var flott utsikt nedover mot Lindosbukta som lå som et speil der nede, Lenger borte så vi Paulusbukta, der det sies at apostelen Paulus forliste. På vei ned fra høgda stod ei eldre dame kledd i svart fra topp til tå. Hun solgte hekla løpere, og jeg kjøpte noen.

Lindosbukta

Onsdag kveld var ny utflukt. Først kjørte vi til landsbyen Kalavada. Der besøkte vi et gresk hjem, meget spartansk, spør du meg. Så kjørte vi til landsbyfest i Kamiros. Her ble vi høgtidelig tatt imot i døra.

Mottatt av en stram greker

Vi satte oss tilbords, middagen kunne begynne. De kom togende inn med helstekte lam, og vi fikk nok av greske delikatesser. Mens vi spiste ble vi underholdt med folkedans. Men ut på kvelden skulle vi gjestene også ut på dansegulvet, vi skulle prøve oss på Zorba. Dansen ble kjent fra filmen med samme navn, og som kom i 1964. Zorba er inspirert av den greske folkedansen Hasapiko. Naturligvis prøvde vi.

Vi prøver oss på Zorba

Innimellom utfluktene lå vi på stranda eller ruslet rundt i byen, og satt bare og slappet av på små tavernaer. Været var kjempefint med temperaturer mellom 25 og 30 grader. Men alt har en ende og vi skulle reise. En siste rundtur i byen og vi var klar. Flyet fra Norge var en time forsinket grunnet isete rullebane, og da vi kom til Oslo måtte vi legge om til vinterdekk. Snø! For en overgang! Men vi tenkte på det solfylte Rhodos.

Siste titt på havna i Rhodos by

 

Sommeren 76

Først må jeg opplyse om at campingferien sommeren 75 ble den aller siste, teltet ble pakket på loftet og aldri mer brukt. Men sjøreisene fortsatte, og så kom en ny trend som vi fikk smaken på etter hvert. Skal fortelle om det senere, men jeg tar år for år. Nå skal jeg fortelle om sjøturen sommeren 76. "Aril " var en båt som ble leid inn, og store deler av denne sommeren hadde flere av oss sommerjobb om bord. Eldstemann var i militære så han var ikke med, men eldstejenta jobbet på dekk, minstejenta var barnepike for yngstemann, og jeg var ferievikar i byssa. Men sjøl om vi jobbet, fikk vi sett mye denne sommeren. Først gikk båten til Sør- Trøndelag, til Muruvik på sørsida av Stjørdalsfjorden. Deretter Sjørdal. Turen derfra gikk direkte til Landskrona i Sverige. Og på land gikk vi.

Fra Landskrona

Fra Sverige ble kursen satt mot Danmark. Vi skulle til Korsør som ligger på Vest- Sjælland, ved Storebælt. Om vi losset eller lastet kan jeg ikke huske, i alle fall gikk turen videre med full fart mot Nord- Norge. En fin sjøreise.

Idyll fra Nord- Norge

Et sted her nord måtte båten i dokk, men det gikk raskt og ruta som var oppsatt kunne følges. Først Haugesund, så Svelgen. Fra Tamshamn gikk vi igjen til Haugesund. Om stedet vi kom til var stort eller lite, på land gikk vi.

På spasertur i Haugesund

Igjen gikk reisa til Korsør i Danmark, og til Landskrona i Sverige. Tidligere var Landskrona en dansk by og het da Landskrone, men den er altså svensk og ligger i Skåne. Når vi var på vei med last var lukene skalket, og yngstemann hadde sin sandkasse der.

Lukene er skalket, vi er i fart

Vi skulle nå tilbake til Norge, til Rogaland, for neste havn var Stavanger. Været var flott , sjøen blå og for det meste rolig. Sjølivet ble ikke ensformig, mer som et cruise. En runde i Stavanger ble det også.

Fra parken i Stavanger

Neste havn var Oslo. Naturligvis ville vi ta en tur på Strøket, men vi skulle også besøke slektninger. Vi ble traktert med kaffe og kaker, og drøsen gikk om nytt fra gamle trakter. Et hyggelig besøk, men det ble for mye for yngstemann som måtte bæres om bord.
Hyggelig møte

Travelt med Oslo- besøk

Ordren var nå å gå til Svelgen og Torvastad, derfra direkte til Trondheim. Der fikk vi anledning til å gå på land og rusle rundt i byen. Vi så blant annet Nidarosdomen og Stiftsgården. Men dette var vår siste havn denne reisa. På turen sørover skulle vi på land etter en begivenhetsrik sjøreise.

Ved Stiftsgården i Trondheim

  

Campingtur sommeren 75

Vi bestemte oss for campingtur til Danmark og Tyskland. En annen familie skulle også av gårde og vi slo lag. Men hvordan ville det gå med yngstemann som bare var ett og et halvt år? Ville han sove i teltet? Slike tanker stoppet oss ikke, på campingtur skulle vi. Da reisedagen kom, gikk første etappe til Ringebu. Der satte vi opp teltet.

Camping ved Ringebu

Turen fortsatte og vi var innom både Lillehammer og Hønefoss, men campe skulle vi i Larvik. Derfra skulle vi ta ferge til Danmark. Yngstemann hadde sovet som en stein første natta i teltet, og vi håpet det ville fortsette.

Campingliv ved Larvik

Første målet i Danmark var Randers som ligger på det sentrale Jylland. Der hadde vi kjenninger som tilbød oss å overnatte i sommerhuset deres utenfor byen. Vi takket ja. Da jeg våknet neste morgen var yngstemann borte. Alle lette gjennom huset i vill panikk, men uten resultat. Aksjonen fortsatte ute, og der satt han rolig i sandkassa og lekte i bare nattøyet. Lettelsen var stor hos hele letemannskapet.

I sandkassa foran sommerhuset i Randers

Det ble en tur i Randers og litt shopping. Byen ble grunnlagt på 1000- tallet, men vi hadde ikke tid til å utforske Randers så grundig. Vi kjørte videre, men var innom Silkeborg som ligger i Syd- Danmark i Århus amt, om lag en time fra Legoland. Vi skulle besøke Legoland og kjørte til Billund kommune der det berømte Legoland ligger. Det ble åpnet i 1968. Vi ruslet mellom de små husene, der det er brukt mange millioner legoklosser for å bygge alt sammen.

Fra Legoland

Vi pakket sammen på Vejen camping der vi hadde overnattet. Så kjørte vi videre gjennom Danmark med det flate landskapet og de koselige kroene der nokre hadde storkereir på taket. Endelig passerte vi den tyske grensa. Nå passerte vi svære marker der store kuflokker beitet. I en ganske stor by som het Husum gjorde vi et kort stopp for å handle. Målet var Hamburg, men vi campet et godt stykke utenfor og tok tog inn til byen.

I Hamburg

Hamburg er en av de største byene i Tyskland, og er også en delstat. Men vi fikk et lite inntrykk av byen. Et sted måtte vi gi oss tid så yngstemann fikk sett på duene.

Blant duer i Hamburg

Turen gikk nå tilbake til Danmark, og fra Helsingør tok vi ferge til Helsingborg i Sverige. Der slo vi opp teltet på Jøtsjøn camping. Været var strålende og det ble soling og badeliv.

Vi campar i Sverige

Nå måtte vi tenke på hjemveien, og på vei mot grensa Var vi innom både Ljungby og Karlskrona. Så over grensa til Norge og kurs mot Gudbrandsdalen. Men mat må turister ha, og vi tok en rast ved Tretten.

Rast ved Tretten

Vi fant ut at Hundorp var et passelig overnattingssted, og ble enige om å leie en hytte over natten. Neste morgen skulle vi kjøre hjem. Turen var over, og det hadde gått over all forventning med yngstemann. Han sov godt i telt, kanskje var det all den friske luften som hjalp. Reisen gikk med andre ord etter planen.




  

Ferie sommeren 74

I januar dette året skjedde noe spesielt i familien. Storken kom flygende med en liten prins som dalte ned mellom tre store søsken. Han var kun seks måneder da han ble med på sin første reise. Men før vi dro, ble det litt "pianospill".

Ved pianoet. Seks måneder gammel

Vi skulle på sjøtur og tok blant annet om bord vogn, badebalje og bleier. Så la "Sørtun" fra land. På denne turen hadde eldstedattera med en venninne. "Sørtun" kurset mot Sverige, og båten skulle gå gjennom Trollhettankanalen. Kanalen er 82 km lang og har 6 sluser. Den går mellom Venern og Kattegat. Det var spennende å bli med gjennom slusene. 

"Sørtun" i en av slusene

Vi var innom et sted som het Oterbecken. Det gikk fint med yngstemann så langt på turen. Han gjorde store øyne da vi matet et svanepar med unger som svømte rett ved båtsida.

Mating av svaner i Oterbecken

Neste stoppested var Kristinehamn som ligger i Vermland, ved Venern. Som vanlig gikk vi på land for å kikke på omgivelsene. Sola skinte og det var fint å spasere rundt og se på stedet.

Spasertur i Kristinehamn

Så gikk turen til Gøteborg som er nest største by i Sverige. Byen ligger på begge sider av Gøta elv, rett ved munningen av elven i Kattegat. Her skulle vi turistene sjølsagt besøke Liseberg, fornøyelsesparken som ble åpnet i 1923. Barna kjørte berg- og dalbane og koset seg i parken. Yngstemann slappet av i vogna.

Yngstemann sover, Liseberg får vente

Turen gikk tilbake til Norge først Porsgrunn, så Oslo. I hovedstaden gikk vi i samlet flokk en tur på strøket. Vi var kjent i byen nå.

Utenfor Rådhuset

Vi satte videre kurs mot Kristiansand i Vest- Agder. Byen blir også kalt Sørlandets hovedstad. Vi gikk i land og tok en tur i byen. I gågata tok vi pause, for yngstemann skulle ha mat til fastsatt tid.

På bytur i Kristiansand

"Sørtun" kastet loss og kurset nordover, og vi turistene skulle på land. Den første reisa til yngstemann hadde gått over all forventning. Ingen problemer underveis.

På Sørlandskysten, vi er på hjemvei