USA- tur 92, Seattle Del II

Mandag formiddag skulle vi to damene spasere til et stort kjøpesenter og la i vei. Endelig trimme. Vi var ikke kommet langt da en bil stoppet og en av de kvinnelige slektingene lurte på hvor vi skulle. Vi forklarte og hun ble forskrekket over at vi skulle gå. Vi måtte pent sette oss inn og bli kjørt. Seinere laget vi kjøttkaker til middag, og Andreas smilte bredt. Etterpå kom sønnedattera til Andreas og familie. Det ble et lite selskap i stua, for hun hadde med eplepai, og vi hadde stekt vafler.

I stua hos Andreas

Det var litt igjen av dagen og vi spaserte bort til Jon. Det ble drøsing og kaffe i hagen bak huset. Jon snakket bra norsk og fortalte om dagen da han som liten gutt skulle reise til Amerika sammen med foreldrene. Han stakk av to ganger, men de klarte å fakke ham. Jeg ville ikke reise fra min bestemor, fortalte han, for hun var dronningen i mitt liv. Jon måtte bli med til USA, og han så aldri sin bestemor igjen.

I hagen hos Jon

Tirsdag kjørte Andreas oss til havna i Seattle, og vi fire turistene tok båt ut til Blake Island, et sted som er drevet av indianere. Det er sagt at den store indianerhøvdingen Cheef Seattle er født her. Da vi kom til området, fikk vi alle en kopp suppe kokt på muslinger. Muslingskala vi fikk i suppa skulle kastes på veien. Det var derfor de smale veiene var så kvite.

På Blake Island

Inne fikk vi se, og kjøpe hvis vi ville, indiansk kunsthandverk. Vi fikk også middag, og vi forsynte oss av grillet laks med tilbehør. På en scene ved spisesalen viste indianerne et "show" som viste deres historie. Svært interessant. Tilbake i Seattle ble vi hentet av Andreas.

Ved en totempåle på Blake Island

Denne kvelden var Marit og jeg buden til middag hos ei dame som het Judit. Hun og ei anna dame som het Nora hadde vært utvekslingsstudenter i Norge på 70- talet, og bodde da hos venner av Marit. Nå hadde hun lovet å overlevere gaver fra disse vennene. Det ble god middag og et koselig besøk. Nora kom også innom sammen med mannen. Han var filmfotograf i et tv- selskap. Interessant å se hvordan amerikanerne har det.

Utenfor huset til Judit

Onsdag 8. juli hadde vi vært to uker i Seattle og skulle være en uke til. Margaret hentet oss tidlig denne morgenen for vi skulle kjøre til Canada. Det tok to timer til grensa, og en halvtime derfra til Vancouver. Først kjørte vi til en park som het Qeen Elisabeth. Parken var svært vakker. En del av den var preget av japansk stil.

Fra Qeen Elisabeth  Park

Så inn til Vancouver og kjørte først til havna for å se Canada Place. Bygget med de kvite spisse taka. Her ville guttene på Imax kino. På et femetasjes filmlerret viste de en tredimensjonal film om fartens historie, Speed. Den falt i smak.

Fra Vancouver, Canada

Vi rusla rundt i sentrum, det var en fin by. Vi kjørte opp i høgda ved Vancouver, beundret utsikta og ruslet i grønne omgivelser. Etter en lang dag i Vancouver kjørte vi tilbake til grensa, forlot Canada og kjørte tilbake til Seattle.

I utkanten av Vancouver

Torsdag slo vi på stortromma og laget rømmegrøt til lunsj. Vi var glade for å kunne glede Andreas og gjøre litt gjengjeld for oppholdet. Etterpå kjørte Fran oss til et kjøpesenter, og guttene til kino. De fant på mange ting som passet til to tenåringer. For eksempel på lasershow, besøke en flyfabrikk, denne dagen kino osv. Etter vi var ferdig på hver vår plass, tok Fran oss med til en burgerkafé, stedet i Seattle som ble sagt hadde de beste burgerne. De var både store og gode.

På burgerkafeen

Men nå var det dags for hesteveddeløp, og gambleren i meg våknet. Rett til ei av lukene og satset på nr 7. Og nr 7 løp som et olja lyn først i mål. Jeg satset litt senere også og vant, men ingen svimlende summer.

På veddeløpsbanen

Ida, søskenbarnet til mor mi, kom fredag og tok oss med ut til lunsj. Hun kjørte oss til Hiram restaurant ved slusene i Ballard. Jeg valgte steikt kveite, og vi spiste mens vi så bort på laksen som hoppet i laksetrappa. Det var en god lunsj, og kjekt å hilse på Ida igjen. Hun kjørte oss hjem og vi vinket adjø.

Klar til lunsj ved slusene

Nå stod ei av damene og ville kjøre oss til et av de store kjøpesentra, og vi likte å gå rundt der iblant. Men vi måtte hjem i god tid, for sønnedattera med familie hadde bedt oss turistene med på en indiansk fiske-restaurant. Vi kom inn i et spesielt innredet lokale med indianerinspirerte dekorasjoner. Jeg valgte laks, og det var meget godt, og et koselig samvær med vertsskapet. Før vi dro fikk guttene gaver med familien.

Her spiste vi i indianerinspirert restaurant

Lørdag bød Andreas oss med på svensk frokost i Nordic Heritage Museum. Vi fikk svenske pannekaker med tyttebærsylte og krem, pluss skinke. I andre etasje var museum med innvandrerhistorie som tema. Her var samlet ting som de første innvandrerne fra Skandinavia hadde med seg. Det var også utstilt en svær rugg av en utstoppet bjørn som var felt i en av USA sine skoger.

Bjørnen var diger

Etter frokosten spaserte vi i sentrum av Ballard og drakk kaffe på den skandinaviske restauranten. Om kvelden var vi turistene og alle i familien innbudt til en av Andreas sine sønnedøtre som hadde et stort fint hus i Seattle. En koselig kveld med god mat, kaffe, kaker og desserter.

I kaffeslaberas, Andreas i bakgrunnen

Yngste amerikaneren som var i selskapet

Søndag fulgte vi Andreas til kirke. Ballard First Lutheran Church som ble bygget i 1930- åra, og hadde et fint interiør. Presten var ganske uformell og presenterte oss for forsamlinga. Etter dåpen kom presten ned til oss med dåpsbarnet så vi to damene fikk holde dåpsbarnet som var en gutt.

Kirka der Andreas brukte å gå

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe. Og der var masse gode kaker å velge i, et langbord med lekre kaker. Foreldrene til dåpsbarnet spanderte kake, og det gjorde også et gullbrudepar som var til stede. Det smakte ypperlig både med kaffe og kaker.

Kirkekaffe

Da vi kom hjem fra kirke, kom flere av familien på besøk. Seinere på dagen kom Nora og filmfotografen og hentet oss. Han ville vise oss sin arbeidsplass. Vi ble vist studioer der serier ble innspilt, og vi så nyhets-redaksjonen. Folk jobbet, enten det var søndag eller ikke. Hvor de satt og leste nyheter fikk vi også se. Svært interessant. Etter omvisningen tok de oss med til en kafé og spanderte pizza. Det var en spennende dag, og folket utrolig hyggelige.

I nyhetsstudio

Mandag var vi på omvisning i et nybyggerfelt, mange av husa var imponerende flotte. Vi var inn i noen hus og så også. Vi ble med hjem til huset til en av sønnesønnene til Andreas. De hadde et romslig fint hus. Vi ble vist rundt i huset og var også innom romma til de to døtrene. Etterpå ble vi servert kaffe og kaker. Koselige og kjekke folk.

Huset vi var inne i

Denne mandagen var vår siste dag i Seattle, og vi var bedt til avskjedsmiddag hos Fran. Hun bodde et stykke fra Ballard. Hun hadde et fint hus og en praktfull utsikt til Stillehavet. Vi så solnedgangen som var flott.

Utsikten fra Fran sitt hus

Middagsbordet var nydelig pyntet og maten utsøkt. Biff, salat og masse tilbehør. Senere kaffe, ostekake og likør. Nydelig mat, gjestfrie og svært hyggelige mennesker.

Fra middagsbordet

Så kom avreisedagen. Tirsdag 14. juli skulle vi reise fra Seattle. Tre uker hadde vi bodd hos Andreas. Tre uker der hver eneste dag var fylt med opplevelser. Alle i familien hadde gjort sitt til at vi skulle få mest mulig ut av besøket. Det var trist å ta farvel med alle, men særlig med Andreas. Han var 92 år og jeg tenkte at dette er siste gang jeg ser ham.

Andreas og flere vinker adjø

Flere av familien fulgte oss til flyplassen. Alle fikk vi gaver. Til siste øyeblikk ble vi tatt vare på. Et fantastisk hyggelig opphold hos familien i Seattle. Klokka 14.00 lokal tid tok vi av fra Seattle Tacoma Intl. Vi skulle være en uke til i USA og besøke tre byer. Om det kommer i Del III.    

Rett før avreise

        

USA, Seattle sommeren 92 Del I

USA- turen i 92 var så full av opplevelser at den må deles i tre. Jeg og yngstemann reiste sammen med nabofrua som også hadde med sin yngste. Vi skulle besøke familie av våre menn som måtte passe sine jobber som sjøfolk. Vi skulle bo i Seattle hos deres gamle onkel. Vi reiste til København og gikk om bord i amerikaflyet. Onsdag 29. juni landet vi i Seattle etter ni timers flytur. På flyplassen ble vi møtt av familie som kjørte oss til et koselig hus i Ballard.

Huset i Ballard

Slektningene hadde lagt opp et tett program for oss. Torsdag tok Dina oss med til sentrum av Seattle, og vi dro opp i tårnet Speace Needle. En flott utsikt over Seattle. Vi spaserte i byen og Dina spanderte iskaffe på oss. Det var en populær drikk der. Seinere på dagen kokte vi lapskaus til middag under ledelse av mester-kokken Marit. Andreas som var enkemann skulle få norsk mat.

Utsikt over en del av Seattle

Neste dag kjørte 92- år gamle Andreas oss til Seattle downtown. Han tok oss med til Leiv Eriksons Hall (Sons of Norway). I hallen der hang minneplater over døde nordmenn, også Paul, Andreas sin yngste sønn. Vi gikk inn på Kaffistova. Der spiste vi vafler og drakk kaffi. Nordmenn som hadde bodd her i mange år kom bort til oss og ville prøve norsken sin.

Leiv Eriksons Hall

Etter å ha sett statua av Leiv Erikson ved småbåthavna, ble vi kjørt til området ved slusene. Slusene ble bygd for 75 år siden, regnet fra da vi var der. Ved slusene så vi også en laksetrapp, og laksen hoppet i slusen nedenfor.

Fra slusene

Lørdag besøkte vi grava til Paul og la ned blomster. Da vi kom tilbake til huset, fikk vi besøk av ene sønnen til Paul, samt kona og den lille sønnen deres. Seinere tok Andreas oss med til et sted som het "Kings Table", og der spanderte han middag på hele gjengen. Det kostet om lag fem dollar per person, og da fikk vi forsyne oss så mye vi orket med forrett, hovedrett og dessert. Masse å velge i og god mat.

Kings Table

Søndag kjørte Andreas oss til havna i Seattle, og vi fire turistene tok ferge ut til Paulsbo. Fra ferga hadde vi fin utsikt inn til Seattle. I Paulsbo tok vi buss opp til en park der det var skandinavisk sommerfestival.

Seattle sett fra sjøen

I parken var folkedans fra forskjellige land i Europa, men mest skandinaviske. De solgte også forskjellige ting. Det var opptog og folkemusikk. Vi møtte på ei dame fra Fosnavåg som kom på samme fly som oss, hun var også på besøk i Seattle.

Skandinavisk sommerfestival

Vi tok buss tilbake til Paulsbo der vi spiste lunsj. Paulsbo var en spesiell by. Jeg var forundret over all rosemalingen. Mange av husa var rosemaling på, til og med benkene.

Rosemala benk

Paulsbo har en lang historie som et sted innvandrere slo seg ned, særlig fra Norge og Finland. Det var innvandrer Jørgen Eliason som grunnla Paulsbo. Da vi kom tilbake til Seattle ble vi hentet av Fran, enka etter Paul. Hun tok oss med til et sted de drev med kampanje for en presidentkandidat. Til høsten skulle det være presidentvalg.

Gatebilde fra Paulsbo

Ballard ligger i den nordvestlige delen av Seattle, og huset til Andreas lå i et fint og rolig strøk. Mandag kjørte Dina oss til sentrum av Ballard der vi ruslet rundt i strålende sommervær. Vi spiste lunsj før vi dro tilbake.

Gate i Ballard

Om kvelden var vi buden i selskap hos Jon, sønnen til Andreas. Han bodde ganske nær. Jon og Leonas to barn, og barnebarn var også i selskapet. Vi fikk servert en innholdsrik buffé med blant annet kylling, pizza, fisk, salater bare for å nevne litt. Så brun kake, ostekake og masse gode ting. En svært hyggelig kveld.

Vertsskapet Jon og Leona

Tirsdag kjørte Colleen ned til havna i Seattle. Vi skulle inn på en forretning som solgte mye rart. Videre til en kjempestor bokhandel på universitetsområdet. Om kvelden var vi gjester på den japanske restauranten Bahana. Andrea med familie spanderte. God mat som ble tilberedt ved bordet. Etter middagen ble vi med til huset deres. En kjekk kveld.

Marit og Andrea studerer kokken

Onsdag tok Dina og Margaret oss med til området der tv- serien Twin Peaks ble spilt inn. Etter 45 minutters kjøretur var vi framme i den lille byen Snoqualmie Falls. Fossene har samme navn. De to fossene kastet seg utfor en klippe, det var et flott syn.

Tvillingfossene

Vi gikk inn på kafeen som ble brukt i tv- serien og tok en cola. I serien Twin Peaks forekom flere skumle typer, og jeg så meg stadig over skuldra om noen av dem skulle dukke opp.

På kafeen fra tv- serien

Denne kvelden ble vi bedt til middag hos Cathy og William. Han var sønnesønn til Andreas. Vi kom til et koselig, nyrestaurert hus som lå fint til i Ballard. Huset var ikke stort, men smakfullt innredet. Vi ble servert lasagne og salat, med rødvin til. Dessert var fruktkake med krem. En god middag og hyggelige vertsfolk.

Hos William og Kathy

Det var torsdag 2. juli og vi startet på andre uka i Seattle. Denne dagen tok Fran oss med til Olympia som er hovedstad i staten Washington. Der var et stort valgmøte med taler, musikk og masse publikum. Mange tv- kanaler dekket begivenheten. Vi fikk et lite innblikk i hvordan presidentkandidater presenterte sin politikk. Megt interessant.

Valgmøte i Olympia

På hjemvei stoppet vi hos en kjenninger av Marit. Vi ble godt mottatt. Både det Norske og det amerikanske flagget var heist. Det ble drøsing på norsk og grillparty i hagen. Det morsomme var at herren i huset var søskenbarn til Linda Evans i Dynastiet. Han var faktisk litt lik henne.

I grillparty

Fredag var Marit og jeg ned til avisa Western Viking. Redaktøren tok imot, vi ble tatt bilde av og det kom senere i avisa. Da vi kom tilbake kokte vi ei stor gryte potetball under ledelse av mesterkokken. Det hadde ryktes, for flere fra familien dukket opp. Det kjekkeste var at Andreas var så glad over å få norsk mat.

Ballegryta falt i smak

Lørdag var 4. juli og USA sin uavhengighetsdag. Det var grått vær og småregnet litt, men Andreas fant fram flagget og rigga det opp. Andreas var en ganske sprek 92- åring, litt dårlig til beins, men kjørte som vi har hørt fortsatt bil.

Det amerikanske flagget skal opp 4. juli

Margaret hentet oss og vi kjørte 15-20 minutter ut til Edmonds der hun og familien budde. Men hun satte oss av i sentrum så vi fikk sett paraden. Til tross for regnet gikk paraden sin gang. Mange til fots, men også folkedansere på planet til en lastebil. De danset mens bilen kjørte, en annen lastebil hadde en prinsesse på planet. Og sannelig kom et sekkepipeorkester for full musikk marsjerende.

Sekkepipeorkesteret

Så til Margaret sitt hjem. Hun skulle ha grillparty, og det ble det også. Men siden det regnet, måtte hun gjøre en vri. De grillet på verandaen og vi spiste i stua. Maten smakte like godt. En hyggelig ettermiddag hos Margaret. Om kvelden fordelte vi oss i to biler og kjørte til sentrum av Seattle for å se på det flotte fyrverkeriet.

Vertsskapet 4. juli tar imot

På min side var også slektninger i USA. Søndag ble vi kjørt en time nordover til Burlington. Der ble vi tatt godt imot av Ida som var søskenbarnet til min mor, og som hun i alle år hadde brevvekslet med. Ida hadde to søstrer som også var til stede sammen med sine ektemenn. Vi ble servert en god lunsj. Jeg tok bilde av søstrene, Ida er hun med kvit bluse til høgre på bildet.

Søskenbarna til mor

Mannen til Ida drev med frosne grønnsaker, produktet het Amerikansk blanding. Etter lunsj fikk vi en omvisning på fabrikken, siden det var søndag var det bare få personer til stede. Vi måtte ha på hårnet før vi fikk omvisning i fabrikken.

Klar til omvisning

Det mest interessante var å se farmen der Ida og søstrene hadde vokst opp. Jeg husker godt da jeg var småjente og vi fikk amerikapakker fra denne farmen. Pakkene kom godt med da det var knapt om varer etter krigen. Nå var det en av sønnene til Ida som drev farmen.

En liten flik av farmen

Familien drev også med oppdrett av fullblodshester. Vi fikk se stallene og rommet der de trenet hester. En
dame holdt på å trene et par hester. Vi fikk også hilse på de to andre sønnene til Ida, samt deres familier. De var på sommerhusene sine som lå side om side ved en innsjø. Så var besøket slutt, og en svært begivenhet-srik dag var over.

En vinnerhest bak sprinklene

  

          
  

Rimini sommeren 91

Først reiste vi til Bærum for å være barnevakt ei uke for ei lita tutte. Det var ei fremmelig frøken som gjerne ville ordne med det meste sjøl. Men alt gikk fint.

Therese 2 år

Vi hadde bestemt oss for ferie i Italia sammen med eldste dattera og hennes familie, og billetter til Rimini var bestilt. Rimini ligger ved Adriaterhavet. Det er et typisk badested, for her er gode forhold for soling og bading. Vi reiste av gårde, kom vel fram og sjekket inn på hotellet.

På hotellterrassen

En dag dro jeg til Firenze alene. Bussen kjørte ut fra Rimini og opp i fjella, men fjelltoppene var ganske grøne. Det var tre overalt. Vi var i Toscanaregionen. Italia har 20 regioner.

Fjella var grønkledde

Firenze er provinshovedstad i Toscana, og byen ligger ved elva Arno. Over Arno går sju bruer. Den mest egenarta er Ponte Vecchio, den gamle bru. Den er bygget av romere. Brua ble ombygd på 1300-talet.

I Firenze

Firenze var genienes by. Her kan nevnes Leonardo da Vinci, Rafael, og Michelangelo. Storhetstida var fra 1200- 1500. Bybildet domineres av den runde kuppelen til domkirka, Santa Maria del Fiore.

Fra Firenze

Firenze har mange kunstskatter og vakre bygninger. Mange flotte statuer ser en flere steder i byen. I middel- alderen var Firenze et knutepunkt for europeisk handel. Personer fra Firenze blir kalt florentinere.

Flotte statuer i Firenze

Renessanse- palasset Palazzo Pitti har store kunstsamlinger og der ruslet jeg rundt og så det ene maleriet finere enn det andre. Renessansen fikk sitt gjennombrudd i Firenze. Et av de berømte maleria var av Afrodite som sies å ha steget opp fra skummet nær Paphos. Der vi var og plukka hjerteforma stein da vi var på Kypros. 

Venus fødsel

Rimini ble grunnlagt av romerne i 268 før Kr. Byen er hovedstad i provinsen Rimini. Dette var hjembyen til den kjente filmskaperen Frederico Fellini. Vi spaserte turer langs strandpromenaden og satte oss iblant på en restaurant. Lillefrøken ville helst prøve alle apparat hun kom forbi. En kveld var det for eksempel et romskip.

På tur i et romskip

En dag var vi alle på tur til lilleputtstaten San Marino. Den ligger i Appenniene, et fjellområde et stykke fra Rimini. Vi stoppet i hovedstaden som også heter San Marino. Byen har bratte gater oppetter fjellet, og der ligger butikker tett i tett. Vi hadde besøkt lilleputtstaten før, men artig å se igjen.

I San Marino

Lillefrøken likte godt å bade i bassenget. Hun hadde sin "flyteand" og plasket i vei. Det var godt å avkjøle seg for de voksne også.

I badebassenget

Rimini er en av de mest kjente badebyene i Europa. Men så er her 15 km lang strand å boltre seg på. Ofte slo vi oss ned på en av de mange strandbarene og spiste lunsj, pizza for eksempel. Men så var ferien over, og det var bare å pakke sammen. Alle dagene i Rimini hadde vi flott vær.

En tur til på stranda