Dubai, februar 12, Del 1

I februar i år reiste tre av familien på ei langhelg til Dubai. Turen skal jeg fortelle om i to deler. Dubai hadde stått på ønskelista ei stund, og nå gjorde vi alvor av turen. Onsdag 15. februar gikk vi om bord i et Norwegianfly på Gardermoen. Siden jeg hadde flyttet til Østlandet, var det mye enklere for meg nå å bare ta flytoget til Gardermoen. Vi fikk flott flyvær, og fløy blant annet over Iran. Vi landet i Dubai kl 21.00, men måtte fram med klokka tre timer. Lokal tid var alstå 24.00. Vi tok taxi til hotellet.

Fra byen Dubai

Neste morgen tok vi taxi til sentrum. Dubai er hovedstad i emiratet Dubai, ett av emiratene i den føderale republikken De forente arabiske emirater. Nå kjørte vi gjennom gater forbi skyskrapere på begge sider, men også palmer som pyntet opp langs gatene. Vi spaserte mot Dubai museum, men tok oss ikke tid til å gå inn. Vi nøyde oss med å ta bilder ute. Denne bygningen har vært fort, fengsel, og palass. men i 1970- åra ble det museum med Dubais historie.

Også palmer langs gatene

Dubai museum

Vi spaserte ned mot elva The Creek. Elva deler byen på midten. Små båter skysset folk til andre sida. Etter å ha sett på det en stund tok vi plass i en av båtene. Vi måtte vente en liten stund så flere personer kom og båten var full. Turen til andre sida var kort, men ble likevel som en frisk sjøtur.

Vi venter på avgang

Vi nærmer oss land

Deira er den gamle bydelen i Dubai, og vi spaserte mot kryddermarkedet. Vi visste ikke hvor det var, men gikk etter noen turister som hadde kart. Da jeg snudde meg, så jeg et par som kom etter oss, de trodde sikkert vi visste veien. Jeg måtte smile. Vi kom fram til Grand Souq og spaserte innover til vi kom til krydderet. Det måtte vi forevige. Mye farger og mye krydder.

Masse krydder

Her kunne en velge og vrake

Vi spaserte videre i souqen, her var mer å velge mellom enn krydder. I den gamle bydelen var smale gater og mange boder og butikker. Vi passerte gullmarkedet, og på bildet ser vi i gullmarkedet til venstre.

I souqen

Handel har en lang historie i Dubai som viktig havn for vestlige produsenter. I dag er havna Jebel Ali som ble bygt på 1970- talet den største menneskebygde havn i verden. Dubai er et muslimsk område, og vi så mange kvinner i de typiske svarte kledningene sine. På bildet er vi nettopp kommet ut fra krydder-markedet og så da flere kvinner i svart, tradisjonell kledning.

Tradisjonelle kvinner i Dubai

Vi tok taxi til Dubai Mall, et stort og elegant kjøpesenter. Butikkene var mange, og flere av dem svært fine med kjente merker. Og her var ikke vanskelig å finne spisesteder. Mange å velge mellom av alle typer. Vi kjøpte oss lunsj og tok med til et bord der en hadde utsikt til en hel vegg med vannfall.

Lunsj på Dubai Mall 

På kjøpesenteret kunne vi se inn på en del av det store akvariet som er der. Vi bestemte oss for å gå inn, og akvariet var virkelig stort og verdt å se. Skatene var var spesielle. Særlig studerte jeg en liten, søt en, men også en større. Sjekk den på bildet.

En spesiell skate

Denne var søt

Haiene var som vanlig fæle å se til. Så kom jeg til en fisk med en helt spesiell snute. Den så litt fjollete ut. Det var også små, søte, fargerike fisker. Pingvinene hadde en avdeling alene, og et par otere svømte et sted for seg selv. Til slutt fulgte vi en båt inne med glasbotn rett over haiene. Det var skummelt.

Haiene er alltid nifse

Se på den snuten

Vi spaserte fra Dubai Mall til hotell Adress som lå tvers over gaten. Der satte vi oss først i hagen, men så gikk vi en trapp ned og der hadde hotellet en uterestaurant med utsikt rett bort til verdens høgste skyskraper. Burj Khalifa er 160 etasjer. Så spaserte vi ei lita runde i området. Vi gikk over ei bru som førte bort til gågata. Mye folk ute i det fantastiske varme og fine været, mange turister hadde mye å ta bilde av. 

Burj Khalifa

På brua

Vi gikk tilbake til den samme uterestauranten på hotell Adress. Nå ville vi se det høge bygget opplyst. Det ble et flott syn da lysa kom på. Da startet også fontenene å bevege seg etter musikken. De sprutet høgt opp på det tårnlignenede bygget.

Fontenene danset

På hotellet vi ser på bildet var den uterestauranten vi likte godt. Den hadde en unik utsikt til verdens høgste hus. Det var helt mørkt da vi tok taxi til en restaurant der vi spiste en god middag før vi kjørte tilbake til vårt hotell.

Hotell Adress i bakgrunnen

Fredag 17. februar spiste vi frokost på vårt hotell før vi tok taxi til området ved Palmen. Vi tok en lite tog som gikk på skinner over bakken. Det var litt disig denne dagen, men vi fikk et godt oversyn over det kjente området.

Glimt fra Palmen

Her suser vi over området

På Palmen bor folk med masse penger, for eksempel Beckham. Han eier et sommerhus her. Tre slike Palmer skal stå ferdig innen fem år. I enden av Palmen ligger et stort flott hotell, Atlantis.

Litt av Atlantis

I tillegg skal 300 kunstige, små øyer bygges slik at det til slutt skal se ut som et verdenskart. Derfor blir det kalt The World. Turen er over, vi er klar å gå av toget.

Rett før vi går av toget

Etter dette besøket dro vi på stranda. Som sagt var det disig på grunn av en liten sandstorm. Det var mange skyskrapere i Dubai, og på bildet ser vi noen av dem.

Skyskrapere sett fra stranda

Dubai ligger ved Persiabukta, og vi måtte sjølsagt vasse i den. Stranda var stor og fin. Jeg fant flere shell og steiner, og seinere valgte jeg ut to som nå er limt fast og merket, i steinsamlinga mi.

Uti Persiabukta

Fangst fra stranda i Dubai

Vi gikk opp fra stranda og til en strandbar. Den lå i et fint område med mange palmer. Vi satte oss og tok en forfriskning, og vi planla resten av dagen.

På strandbaren     

Vi tok taxi til hotellet og gjorde oss klare til sein ettermiddag og kveld. Først taxi til Adress hotell og til vår stamrestaurant. Nå skulle vi feire en i reisefølget som hadde bursdag.

På stamrestauranten

Vi ble aldri lei av å beundre Burj Khalifa som er 828 meter høgt. Det ble åpnet i 2010. Inne er hotell, kontorer, kinoer, og private luksusleiligheter. Bygget koster 8 milliarder kroner.

Tårnet, høgt og dyrt

Vi bestemte oss for en liten tur innom Dubai Mall og spaserte dit. Det var et yrende liv på kjøpe-senteret. I motsetning til de fleste Gulf- stater er ikke Dubai drevet på olje, men handel, finans og turisme. Alle menn i tradisjonell drakt kaller jeg sjeiker, og på bildet ser vi flere av dem i full fart mellom butikkene.

Travle sjeiker

Vi stoppet opp for å se på skøytebana som lå i handelssenteret, og så at mange var ustø på beina. En spesiell fontene måtte vi beundre og forevige. Den var formet som en vegg med stupere. Så var vi klar å dra fra Dubai Mall.

Skøytebana i Dubai Mall

Den spesielle fontena

Så taxi til Hilton hotell. Her skulle vi feire bursdagsbarnet med middag. Italiensk buffé med mange gode retter å velge mellom. Da vi hadde spist, hadde vi igjen rødvin, og den fikk vi ta med ut i hagen. En kelner ledet opptoget ut, fant en fin plass. Det ble en koselig avslutning på dagen og på bursdagsfeiringa.

I hagen på Hilton i Dubai 

Del 2 kommer i morgen.

Lido di Jesolo og cruise i greske farvatn, august 11, Del 2

Tirsdag 9. august spiste vi først frokost, så soling på dekk helt fram til lunsj. Vi stimet mot Santorini, og etter lunsj ankret Norwegian Jade opp på bukta nedenfor byen som lå oppe på klippa. Fra cruiseskipet ble vi fraktet med småbåter inn til land. Det var mange trappetrinn opp til byen, så vi valgte esel som transport. Det ble en nervepirrende opplevelse, for iblant nektet eselet å gå, bare stod der faretruende nær kanten mot avgrunnen.

På vei oppover mot byen

Endelig var vi oppe. Etter 500 trappetrinn var eselet sikkert like glad som jeg da jeg kom meg ned fra eselryggen. Hovedstaden Fira ligger på vestkysten av Santorini, om lag 300 m over havet. Det gamle navnet på øya Santorini er Thira. Nå var det svært varmt, og vi satte oss på en kafé under en parasoll. Utsikta her oppe var fantastisk.

På kafé på øya Santorini

Sjekk utsikta

Hovedstaden Fira hadde mange fine idyller med vakre blomster. Men nå måtte vi komme oss om bord igjen, og bestemte oss for å ta kabelbana ned til havna. På vei nedover tok noen av oss bilder og filmet, andre nektet å se ut.

Vakre blomster i Fira

Noen foreviget utsikta, andre så vekk

Da vi kom ned, stod folk fra cruisskipet klar på kaia med iskalde kluter og kaldt vatn. Det var herlig i varmen, og det kaller jeg service. Småbåter fraktet oss tilbake til skipet. Nå var sola på vei ned over øya Santorini, og farget byen oppe på klippa i et rødlig skjær.

Sola farget byen i et rødlig skjær

Det ble en nydelig kveld med fantastisk vær. Det var fint å se sola gå ned over øya Santorini, men nå måtte vi skifte før middagen. Denne kvelden var det gresk aften med gresk mat og gresk musikk. Noen av grekerne om bord kastet seg ut i zorbadansen.

Klar for kvelden

Gresk aften med zorba

Onsdag morgen hadde vi lagt til kai utenfor Mykonos by. Øya Mykonos hører også til Kykladene i Egeerhavet. Øya er på 85 kvadratmeter, og på det høgste er den 364 meter.

Hovedstaden Mykonos

Etter en god frokost om bord, gikk vi på land og fulgte buss et stykke, resten spaserte vi langs havna og inn til sentrum av byen. Her er 11 000 fastbuende. På vei innover så jeg denne staselige karen som gjerne ville avbildes.

Staselig eldre herre, Mykonos

Mykonos by tok alle i vår familie med storm. En by som vi mente var skikkelig gresk av utseende. Kvite hus, smale gater, og masse flotte blomster. Akkurat som vi ser på bildet.

Mykonos er typisk gresk

Byen var fantastisk sjarmerende og hadde ufattelig mange motiv. Vi satte oss på en taverna nær sjøkanten, nå ville vi smake på ekte gresk tsatsiki. Det smakte herlig.

På taverna i Mykonos

Vindmøllene var et kjent motiv

Vi spaserte videre i denne byen vi ble så betatt av. Men det var ekstra varmt, så vi søkte skygge på en utekafé. Rett ved strandpromenaden var sandstrand, og der badet de yngste av familien som var med. Vi spaserte langs stranda tilbake til skipet.

I skyggen på en utekafé

Tilbake spaserte vi i strandkanten

Det hadde vært en vellykket dag i Mykonos by. Da vi møttes ved middagsbordet, ble opplevelsene diskutert. Absolutt alle var begeistret for byen. En gresk perle etter mitt syn.

Ved middagsbordet    

Torsdag morgen seilte vi inn til Katakolon som er en liten havneby vest i Hellas. Derfra er ikke langt til den antikke byen Olympia. Rett etter frokost ble vi med på ei utflukt dit. Da vi kom til området, så vi først ruinene etter templer.

Ved ruinene av Heratempelet

På området hadde vært templer for gudene Zevs, Hera og Apollo. Konkurransene ble først holdt for guden Zevs. Konkurransen ble kun holdt en dag i august ved første fullmåne. Modellen i Zevs tempel viser en statue som var 12 meter høg laget av gull og elfenben.

Modell fra Zevstempelet

I starten hadde de bare en øvelse, kappløp. Kun greske menn fikk delta, men senere fikk romerne bli med. I starten fikk heller ikke kvinner og slaver delta. Men nå fikk en del av vår familie ta del, og løp på den gamle kappløpbana.

Familiemedlemmer i fin driv

Da omvisningen var over, dro vi inn til dagens Olympia. Vi søkte ly i en taverna, og det godt med en iskald cola i varmen. På bussen tilbake til Katakolon så vi marker fulle med vannmeloner. Kanskje de skulle høstes snart?

Mark med vannmeloner

Tilbake i Katakolon ruslet vi litt rundt i byen før vi gikk om bord. Vi avsluttet med å rusle langs havna, der jeg foreviget en sjarmerende, liten fiskebåt. Spesielt falt jeg for støvlene som hang til tørk. Vi møttes på en utekafé der vi slappet av før vi entret cruiseskipet.

Fiskebåt på havna i Katakolon

På kafé i Katakolon

Da vi kom om bord, var det tid til å gjøre seg klar for kvelden. Før middag gikk jeg til den store teater-salen der jeg skulle se et show. Småpikene kom også for å se showet. Det var en variert og fin fore- stilling som het: Elementer. Etterpå gikk vi til middag. På skipet var 12 restauranter, men vi valgte den vi likte best.

På vei til show

Fredag var siste dagen på cruiseskipet. Været var praktfullt. Blå sjø, blå himmel og varm sol. Denne dagen var til sjøs, så det gjaldt å nyte den fullt ut, og det gjorde vi.

Bak på skipet

Denne ettermiddagen gikk jeg til de i reisefølget som hadde balkong, for jeg ville se solnedgangen. Det ble et fargespill uten like. Jeg filmet og fotograferte, men pakket alt sammen for kun å nyte fargene og havet. Plutselig kom en delfin opp langs siden på skipet og hoppet flere ganger før den forsvant. En perfekt forestilling i solnedgangen.

Solnedgang over greske farvatn

Så var det siste middagen om bord. Vi hadde hatt en flott tur med Norwegian Jade. Besøkene på de greske øyene hadde vært spennende. Og maten om bord var meget god. Vellykket med andre ord.

Siste middag om bord

Lørdag 13. august spiste vi frokost om bord før vi sjekket ut fra Norwegian Jade, et skip vi var fornøyde med. Kl 09.30 gikk vi på land i Venezia. Vi plasserte bagasjen på en oppbevaring på cruisehavna.

Frokost før vi går på land

Så gikk vi alle i samlet flokk inn til Venezia. Vi ruslet langs kanalene som en aldri blir lei av å beundre. Her er over 40 km med kanaler. Da vi satte oss på en kafé ved en av kanalene, var det en liten fugl som satte seg og fulgte nøye med hva vi foretok oss.

En kanal i Venezia

Denne tassen studerte oss

Nå ble det flere som studerte fuglen, som bare skakket på hodet og ville ikke fly sin vei. Men nå måtte en del av familien dra, de skulle reise med et tidligere fly enn oss andre. Småjentene vinket i de de hastet av gårde.

På kafé i Venezia

Det nærmet seg tida vi også måtte dra, og vi bestemte oss for å ta en taxibåt til cruisehavna og hente bagasjen. Det ble en fin sjøtur på kanalene.

Fra Venezia

Vi tok taxi til flyplassen. Flyet var i rute, og vi hadde et flott flyvær. Vi landet på Rygge flyplass, og det var for første gang jeg var der. Her ble vi hentet med bil. En velykket tur var over, det synes iallfall jeg.

Flott flyvær hjem