Søndag 15. februar sjekket vi ut fra Hilton Opera hotell i Hanoi og dro rett til flyplassen. Vi tok fly til Bandung og landet etter en time. Vi kjørte fra flyplassen i Bandung og direkte på et museumsbesøk. På Shampamuseet var utstilt statuer fra 600- talet, de var både fra hinduismen og buddhismen.
En av statuene på Shampamuseet
Turen gikk videre med buss til Sør- Kinahavet, til ei lang sandstrand. Her slo bårene heftig innover mot land, og fiskerne nyttet seg av bølgene for å komme seg tilbake på stranda med de små båtene sine.
Båt på vei inn
Det var på denne stranda de første amerikanske soldatene kom på land under Vietnamkrigen. Men vi var mest opptatt av båtene som lignet små nøtteskal. Da de kom på land, sorterte de fisken og ordnet med fiskeredskapen. Det var originale båter, og morsomt å se.
Båter på stranda i Sør- Kinahavet
Neste stopp var den lille byen Hoi An. Her gikk vi først en tur i gamlebyen. Vi spaserte langs kanalen som på bredden tvers over var kranset med palmer som speilte seg i det klare vannet. Det var en fin by.
Fra Hoi An
Hoi An er Vietnams eldste by, og det sies at landets vugge stod her. Vi passerte et fint, gammelt tempel, og vi var inn i et hus som hadde tilhørt en japansk kjøpmann. Ei kjent gammel bru beundret vi, før vi tok inn på Hoi An hotell.
Gammel, fin bru i Hoi An
Hoi An hotell
Middag spiste vi på en lokal restaurant Nagoc Tuynt. Vi fikk servert 10 forskjellige småretter. En av hotellets personale kom og ville selge tigerbalsam som kostet en liten brøkdel av prisen hjemme. Alle kjøpte, noen en hel liten kasse. Mannen trodde ikke sine egne øyne over den voldsomme omsetningen og var nesten svimeslått av suksessen. De unge serveringsdamene kom flere ganger til guiden og spurte om noe. Til slutt fikk de synge for oss, det var det de ville fortalte guiden.
Serveringsdamene synger for oss
Mandag morgen sjekket vi ut fra Hoi An hotell. Først kjørte vi til et marmorsliperi. Her var arbeiderne i full sving med å lage statuer og andre små og store ting av marmor. Jeg kjøpte en liten vietnameser med den typiske hatten, laget i marmor. Den står i all sin kvite stas på en hylle med andre suvenirer.
Fra marmorsliperiet
Etterpå spaserte vi alle trappene opp til Marmorberget. På toppen var et buddhisttempel, her satt en smilende buddha. På toppen så vi rett bort til Metallberget, og etter å ha beundret utsikta, gikk vi ned igjen. Da spaserte vi et lite stykke, og var inn i ei grotte.
På toppen av Marmorberget
Utsikt mot Metallberget
Turen gikk videre på Mandarinveien og opp til et utsiktspunkt 500 meter over havet. Siste fotostoppet på veien mot Hue var ved et utsiktssted over en liten by med en fin sandstrand.
En fin, liten by
Vi kjørte til Hue, en av de gamle keiserbyene i Vietnam. Hotellet vi skulle bu på het Saigon Morin. Det var i kolonistil, og et fint hotell. Saigon Morin lå nær Parfymeelva. I resepsjonen hang flotte silkebroderi.
Vakre silkebroderi i resepsjonen
Vi tok en privat tur i Hue med sykkeltaxi, og de to karene syklet av gårde med oss. Det var en artig opplevelse, men nifs også da vi kom inn i trafikken. Da jeg tok bildet av sykkeltaxien foran, kom jeg susende i den rett etter.
Ute i sykkeltaxi i Hue
Om kvelden spiste vi middag på hotellet. Det var en fin spisesal, og maten var lekkert tillaget. De 10 rettene var hver og en dandert på kunstnerisk vis. Maten var et syn for øyet og smakte fortreffelig.
Fin spisesal på Saigon Morin
En av de 10 lekre rettene
Torsdag morgen spiste vi frokost i hotellhagen i varmt, fint vær. Det var innbydende omgivelser, og frokostbuffeen et syn for en sulten sunnmøring. Nydelige farger, vakre blomster og et vell av frukt. Det smakte utsøkt. En hyggelig start på dagen.
Flott hotellhage
Frokostbuffeen var et syn
Første besøk denne dagen var i Den forbudte by. I år 938 ble Vietnam fri fra kinesisk herredømme, og i 1802 ble landet samlet under keiser Gia Long. Keiseren budde her i The Imperial Palace.
Keiserens bolig
Til middag var 50 kokker i sving, og keiseren ble servert 50 retter på 50 forskjellige fat. I Den høge harmonis sal tok keiseren imot kledd i gullbrokade og broderte tøfler. På krona var ni draker. Kun 4 mandariner av høg rang hadde sete her.
Den høge harmonis sal
Etter lunsj pleide keiseren å kvile, da hadde han bare selskap av 5 konkubiner, men etter middag hadde han med 20. Likevel ble han aldri lurt, for han førte bok over hvilke konkubine han hadde besøk av og når det var. Bao Dai var siste keiseren og satt til 1945. Da tok Ho Chi Minh over makta.
Utgangsporten på palasset
Vi besøkte keisergravene før vi dro til ett av Vietnams mest berømte tempel, Tien Mu Pagoda. Lenger oppe på området var også kloster.
Tien Mu Pagoda
Så tilbake til Hue sentrum. Turen tilbake til sentrum gikk med båt, og den hadde en spesiell utforming. Det ble en fin tur på Parfume River, keiserens elv.
Båten vi fulgte tilbake til sentrum
Da vi kom til hotellet, pakket vi og gjorde klar, for om kvelden skulle vi fly videre til Saigon. Mens vi ventet på å bli kjørt til flyplassen, satt vi og slappet av i den fint opplyste hagen. Men så var det tid for avreise.
I resepsjonen på Saigon Morin i Hue
Del 3 kommer i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar