Trolsk nede i grotta
Vi kjørte videre gjennom frodig landskap. Nå var vi i område med mange strutsefarmer. Vi tok et fotostopp for å ta bildet av huset til en tidligere fjørbaron. I den tida det var ekstra svært å gå i strutsefjør, og da var det mye penger å tjene på ha struts.
Slik bodde en fjørbaron
Neste besøk var på strutsefarmen Highgate Ostrich Farm. I hovedhuset var det først lunsj. Hovedretten var strutsebiff. Jeg synes det var litt for grovt kjøtt. Men god stemning rundt lunsjbordet. Servitørene stilte opp og sang for oss.
Ved lunsjbordet
Så omvisning på farmen. Vi fikk se strutseegg, ett strutseegg tilsvarer 18 hønseegg, og det tåler vekta av et menneske. Guiden beviste det ved å stå på et egg, og hun var en stor, kraftig dame. Nå kunne en få sitte på en struts, eller ride en tur. Jeg våget ikke ride, men takket ja til å prøve hvordan det var å sitte på ryggen til en struts. Gala kjæring, som en kar brukte å si.
Det meste må prøves
På veien tilbake til Wilderness ble flere fotostopp, for naturen var utrolig vakker. Ingen gartner kunne ha overgått denne naturens skjønnhet. Langs veikanten vokste blomster som ble kalt Kinesiske lykter.
Nydelig natur
Da vi kom tilbake til Wilderness, gikk vi ned til havet. Hotellet lå rett ved Det indiske hav. Vi spaserte ved havet mens vi ventet på solnedgangen. Det ble en fantastisk opplevelse å se sola gå ned i Det indiske hav med hele fargespekteret.
Ved det indiske hav
Etter en travel dag med mange inntrykk, var det deilig å få gjort seg klar til kvelden. Før vi gikk til middag diskuterte vi dagens opplevelser og roet ned på rommet.
Klar for middag
Rett etter frokost neste dag dro vi fra Wilderness. Nå kurset vi mot Muslingbukta. Det var et fast stoppe- sted for portugisiske sjøfolk. Der postet de brev som folk tok med på hjemvei. Postkassa var formet som en støvel, og stod under et Mikwoodtre. Jeg skrev et kort til meg og postet for å få det spesielle stempelet. Kortet har jeg i albumet mitt.
I Mossel Bay
Muslingbukta var et idyllisk sted, og her sluttet The Garden Route. Men vi fortsatte mot Swellendam, og kjørte litt innover i landet. I Swellendam besøkte vi en dommerbolig som nå var museum. Dommerne var alltid europeiske.
Utenfor dommerboligen
Swellendam er det tredje eldste stedet i Sør- Afrika. Her spiste vi lunsj. Nå var kjøreruta gjennom passet i Pearldalen mot Cape Town. Det første vi fikk øye på i Cape Town var Table Mountain. Det lå der majestetisk med si spesielle form. Så fort bussen var parkert, tok guiden oss med i taubane opp til toppen av fjellet, 1000 m opp. Her oppe var ei fantastisk utsikt. Vi så på Cape Town som lå under oss, mens vi nipret til et glass sjampanje som guiden spanderte. En flott opplevelse.
På Table Mountian
På hotellet i Cape Town
Dagen etter som var torsdag morgen, kjørte vi til havna. Der gikk vi om bord i en båt som tok oss ut til Seløya. Det båste kraftig og det var morsomt å se de japanske turistene sette sjøbein. Ei av japanerne mistet brillene sine på sjøen. Men det krydde av sel i sjøen og på øya.
Seløya utenfor Cape Town
Da vi kom i land, gikk turen til Kapp det Gode Håp. Etter besøket ved foten av fjellet, spaserte vi opp mot det gamle fyret fra 1860. Jeg var kommet langt opp før jeg oppdaget at fotoapparatet lå igjen i bussen. Men oppe ved fyret spurte jeg en svenske, han tok bilde av oss, fikk adressen, og jammen holdt han ord. Dermed har jeg bilde fra Kapp det Gode Håp.
Kapp det Gode Håp i bakgrunnen
Vi kjørte et kort stykke til en restaurant som het Black Martin. Her spiste vi lunsj som var sverdfisk. Etter det beøkte vi en pingvinkoloni, og det var en morsom opplevelse. Pingvinene var mindre enn de jeg var vant til fra å se på film, men like morsomme der de vraltet av gårde på stranda. I sjøen svømte de av sted som noen små raketter.
Pingviner er morsomme og søte
På vei tilbake til Cape Town var vi innom Kirstenbosch botaniske hage. Den ble anlagt i 1913, men Cecil Rodes donerte jorda i 1895. Denne Rodes har jeg støtt på i flere sammenhenger på reiser, det må ha vært en spesiell mann. Han har gitt av sin rikdom i øst og vest.
Nydelige blomster
Tilbake på hotellet en kort pause før vi tok taxi til Waterfront. Resten av dagen var privat, og vi ville se nærmere på Waterfront- området. Det er et kombinert forretnings- og fornøyelsessenter. Det er oppkalt etter dronning Victoria og sønnen Alfred. Prinsen la ned grunnsteinen her i 1860. Dette er altså eldste del av Cape Towns store havn, Victoria og Alfred Basin.
Ved havna
Fredag startet med byrundtur. Vi så opp på Table Mounten som lå likt et monument over byen. Vi studerte Castle som var ei massiv borg. Britenes guvernør holdt til her.
Table Mountain
Vi så også parlamentet, og huset der regjeringa tar imot utenlandske storfolk. Videre Nasjonalmuseet, og fjellet i bakgrunnen heter Devels Peak.
Nasjonalmuseet i Cape Town
Etter byrundturen kjørte vi ca en times kjøretur ut til vindistriktet Paarl. Vi besøkte en vingård der vi ble vist rundt, og så inn på gården for vinsmaking.
Vinsmaking
Vi spiste lunsj på vingården før vi dro videre til Stellenbosch. En fin, liten by. Her besøkte vi en samling gamle hus fra forskjellig tidsalder. Folk inne var kledt i klær de brukte i den tida huset var fra. Det var interessant.
I Stellenbosch
Jeg hadde meldt meg på helikoptertur over Cape Town og møtte opp. Det ble spennende. Vi så byen under oss, samt Robben Island der Mandela satt fengslet. Øya var nærmere land enn jeg trodde. Men turen over Cape Town var en opplevelse.
Ved helikopteret
Over Cape Town
Robben Island
Så var siste kvelden kommet, og avskjedsmiddag. Vi tok farvel med våre reisefeller som alle var svært hyggelige folk. Og ikke minst med våre to meget dyktige guider. Denne reisen i Sør- Afrika hadde vært som et eventyr fra start til slutt. Inntrykkene var mange, opplevelsene utrolig spennende.
Avskjedsmiddag
Lørdag tok vi en liten privat tripp til Waterfront før vi sjekket ut fra hotellet. Så fly fra Johannesburg til London. Vi rakk ikke flyet til Oslo og måtte vente lenge. Så fikk vi maset oss til fly via Frankfurt. Vi hadde ventet lenge i London, men så kom vi oss av gårde til Oslo, og videre hjem. Jeg følte at det var et eventyr jeg hadde vært med på, og egentlig så var det rett.
Flagget ti Sør- Afrika
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar