Patioen til røverfanten
I La Laguna er mange fine og spesielle gamle hus. Før var byen hovedstad for alle de kanariske øyene. På bilde ser vi residensen til øyas militærguvernør. Den ble bygget i 1624. I dag blir huset brukt til utstillinger.
Gamle, fine hus i La Laguna
I 1999 kom La Laguna på Unescos berømte verdensarvliste. Det var interessant å bli vist rundt i byen og høre historien. Mange gamle hus, og byen var spesiell. Men nå skulle vi videre og kjørte ut av byen.
Vi kjører ut fra La Laguna
Neste besøk var i Tacoronte som er Tenerifes viktigste vindistrikt. Vi gikk inn på bodegaen Alvaro. Der smakte vi på vinen, og vi fikk servert lunsj. Rommet vi spiste i hadde alle vegger dekket med vinflasker, jeg tror det var tomflasker. Til lunsj fikk vi først servert tapas, så kanariske poteter og spyd med kjøtt.
På bodega i Tacoronte
Da vi kom tilbake etter utflukta, var pausen kort før vi la ut på trimtur. Vi gikk lange turer hver eneste dag. Denne kvelden gikk vi ned i baren på hotellet der all opptreden ble vist. Nå skulle det være flamencoshow. Tenerife har ingen annen folkedans enn flamenco som resten av Spania. Bilda jeg tok ble desverre mørke, men bildet fra kortet viser omtrent klærne som flamencodanserne hadde denne kvelden.
Flamencodansere
En dag vi gikk vår lange trimtur var det fin temperatur, men det blåste. Det blåste såpass kraftig at vi så små sandhauger i gatene og på fortaua nær sjøen. Vinden jaget opp bølgene så de slo innover land, kvitskumma bølger vasket kysten.
Bølgene slo innover kysten
Lørdag 28. januar skulle vi på tur igjen. Første stopp var Los Gigantes der vi skulle plukke opp folk. Etter det kjørte vi opp på ei høgde, for nå ventet vi på et par som hadde blitt forseine til bussen. Mens vi ventet beundret vi utsikta til ei 500 meter høg basaltklippe vi så nede i bukta. Endelig kom taxien susende og to slukørte turister tok plass i bussen.
Utsikt mot basaltklippa
Vi kjørte oppover i fjellet. Etter en stund stoppet vi ved en kafé. Der gikk vi inn og så på hva de hadde å selge, før vi gikk ut på andre sida og bort til en murkant. Der var ei flott utsikt ned til Garachio, en liten by vi skulle besøke.
Utsikt til Garachio
Vi kjørte ned til Garachio og var på en ovisning der vi hørte historien om byen. 5. mai 1706 våknet vulkanen Negra, og lavastrømmen rant nedover fjellet, gjennom byen og ut i havet. Den opprinnelige byen Garachio ble begravet av lava.
Vulkanen Negra våknet
Garachio ble anlagt som havn av genoveseren Gristobal de Porte i 1496, og var koloni i 200 år. Etter vulkanutbruddet har beboerne laget nye gater på landet lavaen laget, men havna ble mye mindre og langt annerledes enn før.
Spasertur i dagens Garachio
Vi kjørte opp i høgda igjen til et utsiktspunkt. Her så vi utover Maskadalen som ligger på øyas nordvestlige hjørne. Før var dalen ganske isolert fordi det ikke var bilvei hit. Maskadalen var grønn og frodig.
Maskadalen var grønn og frodig
Turen fortsatte et stykke ned i dalen der vi gikk inn på en restaurant for å spise lunsj. Meny: Først skiver av geitost samt spekeskinke. Alt skulle dyppes i skarpe sauser. Så var det kanariske poteter og geitekjøtt. Til maten kvitvin og rødvin. Måltidet ble avsluttet med kaffe, kake og likør.
Restauranten i Maskadalen der vi spiste lunsj
Etter lunsj kjørte vi oppover i høgda igjen. Området her er berømt for sine hårnålsvinger. Vi var oppe i 1700- meters høgde før vi startet på nedoverbakke. Hårnålsvingene var litt skumle.
Området med hårnålsvinger
På vei nedover mot lavlandet passerte vi flere små, kvite byer. Ett sted vi kom forbi ble utpekt en spesiell blomst som vokste bare her. Den lignet på røde engletrompeter, men vi så det bare i forbifarta. Så var utflukta over, og det hadde vært fint å få se både Garachio og ikke minst Maskadalen. Etter en kort pause ble det en times trimtur. Ingen dag uten trim. Om kvelden slappet vi av i salongen på hotellet.
I salongen på hotell Troya
Søndag ble en strålende dag med 25 varmegrader. Etter en lang morgentur gikk vi til den Skandinaviske turistkirka. Vi hørte på den svenske taleren som snakket om Jonas i kvalens buk. Hvem har ikke hørt Kirsten fortelle om det? Iallfall på barneskolen. Så kirkekaffe som vi igjen tok med ut på terrassen med utsikt til småbåthavna.
Kaffe ved Turistkirka
Dagen etter gikk vi helt ut til Los Cristianos på føremiddag. Da så vi hva langtidsturister, eller kanskje pensjonister som bor her, drev på med av sport. Vi stoppet opp her og der og så på hvordan de spilte. Blant annet boccia, og minigolf. De var svært ivrige.
Her spilles minigolf
Solnedgang over Atlanterhavet
Vi bestemte oss for å besøke hovedstaden som ligger nordøst på øya. Onsdag 1. februar tok vi lokalbussen til Santa Cruz, det tok ca en time. Den spanske erobreren Alonso Fernándes de Lugo gjorde strandhogg her i 1494 med 1000 mann. Vi rusla rundt i byen og så på folkelivet.
Hovedstaden Santa Cruz
Ved ei fontene midt i byen
Santa Cruz har hele tida vært sentrum for Tenerifes religion, kultur og historie. Vi så det enorme monumentet de los Caidos som er til ære for de falne i borgerkrigen.
Minnesmerke over de falne i borgerkrigen
Santa Cruz betyr Tenerifes hellige fjell. Byen er nesten helt upåvirket av alle turistene som for det meste holder seg sør på øya. Det var masse blomster i byen. Mange fine, blomstrende trær som pyntet opp.
Vi hadde noen fine timer i hovedstaden før vi tok lokalbussen tilbake til Los Americas.
Blomstrende trær i Santa Cruz
Aldri har vi trimmet så mye som på denne turen til Tenerife. Lang tur før lunsj, og lang tur etter lunsj. Slik også denne dagen. På bildet har vi gått helt til Los Cristianos, og er på vei tilbake til Los Americas der vi bodde. På bildet er vi kommne halvveis tilbake til hotell Troya.
Folk koser seg på stranda
Lørdag 4. februar var vår siste dag på Tenerife. Vi våknet opp til nok en flott dag. Etter frokost gikk vi som vanlig en lang tur. Iblant stoppet vi opp for å se på ungdommene som surfet. De likte seg best når det blåste en liten bris.
Pause på morgenturen
Tenerife er den største av Kanariøyene. Enorme vulkanutbrudd har skapt disse øyene. Pakketuristene begynte å komme hit tidlig på 1960- talet. Men nå hadde vi hatt pause, og gikk vår ettermiddagstur.
Ettermiddagstur på strandpromenaden
Om kvelden gikk vi til en uterestaurant som lå fint til for å se solnedgangen. Vi hadde vært en måned på Tenerife og trimmet i sol og mildvær mens det var snø og kaldt hjemme. Men nå var det altså siste kvelden.
På uterestaurant siste kvelden
Solnedgangen var flott
Neste dag reiste vi fra Tenerife. En måned med fint vær hele tida. Men så er Kanariøyene kjent for sitt behagelige klima. Flyturen hjem gikk etter planen, og flyværet var fint.
Flyturen hjem var fin
Vi dro siste etappe hjem. Oppholdet på Tenerife var vi svært fornøyde med. Vi hadde trimmet mye hver eneste dag, og ikke minst hadde vi dratt på turer og fått sett mye av øya. Nå var vi tilbake på hjemlige trakter.
På hjemlige trakter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar