Madeira, august 87

Vi bestemte oss for en ukestur til Madeira, plasserte yngstemann og dro alene. Madeira ligger i det østlige Atlanterhavet, og øya er en sjølstyrt region under Portugal. Flyturen tok vel fem timer. I hovedstaden Funchal sjekket vi inn på Savoy hotell. Senere på dagen gikk vi til inforfasjonsmøte.

På informasjonsmøte i Funchal

Vi meldte oss på en byrundtur for å få et overblikk. Først dro vi til markedet og det var en fryd å se. I øverste etasje var frukt og grønnsaker, i midtetasjen et vell av blomster, og i første etasje var fiskehallene. Det var spennende å gå rundt og se på alle fargene, og på fiskemarkedet kjenne lukten av mange typer fisk.

Fra fiskehallen

Etterpå kjørte vi litt opp i høgda for å se den botaniske hagen. Her var god utsikt ned til Funchal. I denne hagen var mange vakre blomster og trær. Blomstertyper som for eksempel den liljeaktige blomsten kalt for "Engletrompet".

I den botaniske hagen

Aldri hadde jeg sett en sånn blomsterprakt så langt, som på Madeira. Straks bortenfor hotellet vi bodde var en liten park med utrolig vakre blomstrende trær. Noen har beskrevet Madeira som en flytende blomster- bukett, og det er virkelig sant.

Fra den lille parken ved hotellet

Blomstene i Funchal var svært billige, og vi kjøpte med en bukett for å pynte opp på balkongen vår. Vi hadde utsikt både til byen og til havet.

På balkongen

Funchal ligger fint til ved ei bukt, og bebyggelsen sprer seg oppover åssidene. Litt oppe i høgda har en god utsikt ned til hovedstaden. Viktigste inntektskilde for Funchal er turisme.

Utsikt mot Funchal

En dag besøkte vi Nonnenes dal. Underveis stoppet vi på en landhandel med kafé der vi fikk smake honningkake og kirsebærlikør. Men vi skulle opp i 1090 meters høgde, og her så vi ned til Nonnenes dal. Der nede levde de av kurvfletting og saueavl.

Utsikt ned til Nonnenes dal

Madeira ligger som nevnt i Atlanterhavet og er en del av Portugal. Øya ble sjølstyrt fra 1976. Hotellet vi bodde på lå litt opp i høgda, så vi hadde god utsikt til Funchal og til Atlanterhavet. En kveld kom folkedansere og underholdt på hotellterrassen.

Hotell Savoy

Levadavandring måtte vi være med på. Levadaene ble bygget på 1500- tallet og var Madeiras første veier. Det er over 2000 km med levada på øya. Vi gikk gjennom grønt landskap, mellom anna akasieskog. Trærne snudde seg etter sollyset og dermed falt barken av. Vi gikk i flere timer på levadaen, det var en spesiell opplevelse.

Her gikk vi på levadaen

Vi ble med på tur rundt øya. Første stopp var den maleriske lille byen Camera. Byen er sentrum for espadafiske. Her på dette idylliske stedet brukte Churchill å sitte og male. Det forstår jeg for stedet var en plass en kunne bli en stund.

Den lille byen Camera

Vi kjørte opp til 1007 meters høgde, og kunne se både til nordsida og sørsida av øya. Her oppe var store busker med blåbær, og vi så liljekonvall og en del trær. Det skulle også finnes villsvin i området. Fra denne høgda så vi ned fra Europas nest høgste klippe. På turen passerte vi både bananplantasjer og vindruer. Øya var oppdyrket i terrasser, og det er grønt hele året.

Utsikt fra Europas nest høgste klippe

Vi stoppet i Santana. Der hadde de noen helt spesielle hus. Taket gikk helt ned i bakken. Her dyrket de mais, og i byvåpenet har de bilde av en maiskolbe.

Spesielle hus i Santana

Slike hus vi så i Santana bygges sjelden nå, og de som er igjen er freda. Vi fortsatte videre til en ørretfarm, og der krydde det av småfisk. Det ville nok bli stor og god fisk til slutt.

Besøk på ørretfarm

Vi spaserte rundt i Funchal. En smånett by. Rådhusplassen synes vi var spesiell med sitt brosteinsmønster. Det sies at første besøkende her skal ha vært i 1420, og en regner med at Funchal ble grunnlagt kort etter.

Rådhusplassen i Funchal

En dag var vi oppe i høgda for å se Monte Madonnakirka. Veien ned igjen skulle vi drages i kjelker. Vi tok plass, så begynte turen nedover i ei kjempefart. To menn for dragende med oss i vill fart, og vi måtte bare la det stå til. Vi kom velberget ned, heldigvis.

På sledetur

En kveld dro vi til en liten restaurant ovenfor Funchal. Der fikk vi servert spesialiteten Espetada. Det ble servert på lange spyd med kjøttbiter, løkbiter, tomatbiter osv. Maten smakte godt, og det var stor stemning rundt bordet. Vi ble underholdt med fagosang. En dame sang, to herrer spilte gitar. En kjekk kveld.

Espada på bordet

Som nevnt var Madeira utrolig grøderik. Den lille parken nær vårt hotell, hadde ikke bare blomstrende trær, men vann, svaner og nydelige blomster. Nesten som en Edens hage. Men folket på Madeira kan ikke leve kun av den vakre naturen alene. Turisme er viktig, og andre av leveveiene var også kurvfletting og handarbeid som broderi.

Fra parken nær Savoy

Vi var bare ei uke på Madeira, men fikk sett mye av øya. Jeg hadde aldri drømt om at den var så grønn og blomstrende. Det var en positiv opplevelse. Men det ble tid for oppbrudd, og vi var klare for hjemreise.

I resepsjonen på hotellet, tid for hjemtur