Kreta august 82

Ferien dette året la vi til Kreta. Det som var nytt i år, var at kun yngstemann skulle bli med, ellers hadde alltid en av søskena blitt med. Vi skulle også prøve mer nytt, nemlig bo i bungalow ved hotellet. Det fikk bare stå til, og vi tok den vanlige kjøreturen til Oslo. Etter vel 4 timer landa vi på Kreta, og varmen slo imot oss alt på flytrappa. Så ble vi kjørt til hotell Creta Maris, og fikk nøkkelen til bungalowen.

Bungalowområdet

Vi møtte til velkomstmøte der vi fikk ouso og gode råd. Vi var førnøyde med bungalowen for den var romslig og hadde også en liten hageflekk. Vi bodde rett ved byen Hersonissos. Først gjorde vi oss kjent med området rundt hotellet, det var en del å observere der også. På vei tilbake til bungalowen traff vi ei eldre dame på esel. Avslappet satt hun og dinglet med føttene. Skulle hun på butikken eller på besøk, tro?

Gammel og ny tid møtes

Kreta ligger i det sørlige Egeerhavet, og er største øya i Hellas. Kreta er delt inn i 4 regioner: Chania, Rethimno, Heraklion, og Lesithi. Hersonissos ligger på nordsida av Kreta, et par mil øst for hovedstaden Heraklion. Vi spaserte ofte inn til Hersonissos, der vi kikka oss rundt. Vi likte også å sitte på en utekafé og bare se på folkelivet.

På kafé i Hersonissos

En dag tok vi en utflukt der vi først så ruinene av Ferstospalasset der broren av kong Minos bodde i perioden før 1450 før Kr. Vi studerte også sentralplassen der de berømte tyrelekene foregikk. Da løp en ung mann mot oksen, slo volt over den uten å bli skadet av hornene. Det måtte være nervepirrende. Tenk om noe gikk galt...?

Her foregikk tyrelekene

Utflukten fortsatte videre ved Mossarasletten som ligger midt på øya, og ofte blir kalt for Grekenlands kjøkken. Vi stoppet i en by som het Matala, den lille landsbyen lå rett ved sjøen. Her spiste vi lunsj før vi så de berømte klippehulene som ble "laget" flere hundre år før Kr. De ble populære på 60- og 70- talet blant hippier som kom dit. Hippiene ble etter hvert fjernet med makt. 

Klippehulene i Matala  

Vi spiste våre måltider på hotell Creta Maris, og var fornøyde med det. Så skjedde det noe. En morgen var jeg og yngstemann så syke at vi ikke klarte å stå opp. Vi kastet opp og lå rett ut hele dagen. Hadde noen ropt brann, hadde jeg ikke orket å røre meg. Vi var matforgiftet, og så syk har ikke jeg vært før. Hva hadde vi spist? Bare vi to hadde spist tomatsuppe som forrett dagen før. Det måtte være den. Neste dag var det over, og ved middagen spurte kelneren hvorfor vi ikke kom til middag dagen før. - Fordi dere forgiftet to av oss med tomatsuppen deres i går, sa jeg. Han var klok nok til ikke å svare. Jeg tror det var fordi mange hadde blitt syke. Ellers var maten på hotellet god og ufarlig.

Ved lunsjbordet på Creta Maris

En dag stod kretisk aften på programmet. Vi dro til byen Anopolis. Der var vinfestival, og vi skulle starte med vinsmaking. Vi smakte, men kun noen slurker av her, for der var 13 sorter.

Er kommet til nr 12

Etterpå gikk vi inn i festsalen som også egentlig var ute. Det var strålende vær, en varm og fin kveld. Vi fikk servert middag, men menyen har jeg glemt. Folkedanserne kom hoppende inn på rekke, først herrene, så damene. De underholdt oss under måltidet.

På kretisk aften

Det var varmt de to ukene vi var på Kreta. Bassenget på Creta Maris ble flittig brukt, det var stort og innbydende. Spesielt yngstemann likte å bade der. 

Bassenget til Creta Maris

Vi dro på tur til Spinalonga. Først buss til Agios Nikolaos, derfra en halv time med båt. Det var flott vær og en fin sjøtur. Men øya vi skulle besøke var et trist kapittel. Spinalonga hadde vært spedalskekoloni fra 1900 til 1950. De som var spedalske ble ført ut hit og kom aldri tilbake. De levde sine liv her ute, og 30 barn kom til verden. De hadde sitt eget samfunn. Vi gikk mellom de tomme steinhusa, det meste av treverk var tært bort av vind og vær. Da tenkte jeg på alle de triste skjebnene, men i dag synes jeg det er fælt å tenke på. I fjor leste jeg ei bok som het "Øya", og den handlet nettopp om ei slik skjebne. Ei kvinne måtte  forlate familien sin og ble ført ut til Spinalonga. Dermed har besøket på denne øya fått en større betydning for meg.  

Øya Spinalonga

Tilbake i Agios Nikolaos, byen som på folkemunne blir kalt "Kretas hjerte", ruslet vi rundt i den idylliske byen som ligger rett ved fiskehavna. Byen ble bygd opp igjen i 1870 etter å ha vært en ruinby fra oldtida. Vi
tok buss tilbake til hotellet. Det var en fornøyelse å kjøre på veien og se på plantene, for oleander lyste opp langs veikantene. Plantene ble vatnet med tankbiler, og blomstene til slutt brukt til rottegift.

I Agios Nikolaos

Jeg dro alene en dag på en utflukt som startet i hovedstaden Heraklion. Byen ligger som en havneby sentralt på nordkysten. Her er største havna og største flyplassen på øya. Hovedstaden har hatt en turbulent historie. Først besøkte vi museet som er kjent for sine rike funn fra de minoiske palassene. Fra en høyde så vi ned på Heraklion som er kåret til Europas styggeste hovedstad.

Utsikt mot Heraklion

Turen fortsatte til Knossos, ruinene etter palasset til kong Minos. Palasset har ligget under jorden i 3000 år. Det viste seg at palasset hadde flere etasjer og over 100 rom. Flotte dekorasjoner prydet veggene,
spesielt synes jeg maleriet av Liljeprinsen var fint, tenk på hvor gammelt det er. Og de var langt framme for sin tid. Palasset hadde vannrør og vannspylte klosett. Palasset kunne romme 1000 personer. Og dette var for 3000 år siden? Bodde våre forfedre i huler?

Liljeprinsen på Knossos

Jeg er glad for at jeg dro alene, for det var knallvarmt denne dagen. Men det var interessant å høre om den minoiske kulturen som hadde sitt hovedsete på Kreta, og palasset på Knossos var et maktsete. Det var godt å komme i hus og i skyggen, men nå måtte vi dra til stranda og bade. Hotellet hadde privat strand, den måtte vi nytte, og det var rett ved. Stranda var litt steinete, men gikk godt an.

Fra stranda ved hotellet

Kreta sies å være fødestedet til Zevs, herskeren over alle guder i den greske mytologien. Med andre ord er øya et spennende sted. Ting kan skje før du aner det. En dag kom vi ruslende tilbake til hotellet da en røst ropte. Vi stoppet, snudde oss og så en herre som vinket på meg. Jeg gikk bort til hagegjerdet og da gav han meg en rose. Hva han sa aner ikke jeg, for gresk er gresk for meg. Men jeg tok imot og takket, litt smigret over at en eldre gresk herre ville være så hyggelig. En gest jeg synes er gledelig den dag i dag.

Rose fra en gresk herre

To solfylte uker på Kreta var over. Oppholdet hadde gått fint enda det bare var vi tre. Men så hadde vi prøvd å fylle dagene med aktivitet, ikke bare soling og bading. Dagen kom da vi skulle reise hjem. Flyturen gikk greit, men et uvær over Jugoslavia ga en del turbulens, men vi landet trygt i Oslo. Vi var fornøyde med oppholdet på Kreta.

Ved Creta Maris