Vandring i Røros- traktene sommeren 93

På grunn av en skade gikk sjefen fra borde på "Gevostar" og det var slutt med turene der om bord. Dette førte til at sommeren 93 måtte vi ta det med ro. Det ble små turer i nærområdet, men så avtalte vi med naboene at å trimme i traktene ved Røros ville kunne gå. Det ble bestemt, og mandag morgen 26. juli kjørte vi av gårde og kurset mot Sør- Trøndelag. Vi tok et par stopp på veien, og etter seks timer var vi framme og sjekka inn på et motell.

Stopp mellom Folldal og Alvdal

Tirsdag morgen startet vi på ei rute som va 12 km. Den gikk til Møllmannsdalen, og vi gikk i naturskjønne omgivelser. Åssidene var dekket av reinlav, det var også trestubbene og de så ut som juledekorasjoner.

Naboene tar pause

Grethe i fin driv

Etter lunsj besøkte vi Røros by, og var på omvisning i Røros kirke. Den ble bygget fra 1780- 1784. Det er plass til 1600 personer i kirka. Alt er av tre og er fra flere stilarter.

Røros kirke

Vi ruslet langs de gamle trehusa på Røros, og vi så på Hitterelva som bruste av sted. Men pause måtte vi ha og gikk inn på Apotekergården. Huset var fra 1880. Vi drakk kaffe og spiste vafler. Prisen var 20 kr og da kunne vi spise så mye vi ville. Vaflene ble servert på et rosemala fat og var meget gode.

Gamlebyen på Røros

Gode vafler i Apotekergården

Røros ble grunnlagt i 1646 da den første smeltehytta ble satt opp. Byen blir også kalt for Bergstaden. Første starten var i gamle Storwartz gruve i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere opphold til gruvedrifta ble nedlagt i 1970- åra. Men utvinning av malm hadde flere prosesser før det ble kobber. Slagghaugene på Røros har mye historie bak seg.

Vi studerer slagghaugene

Røros by

Seinere på dagen var vi på omvisning i Olavsgruva. Vi gikk 50 meter under jorda og om lag 500 meter innover til Bergmannshallen. Der ble konsert av to menn. Olavsgruva ble oppdaget i 1936, men ble nedlagt i 1972/73. Johan Falkberget som var født ved Røros var sjøl gruvearbeider som gutt. Han har skildret Røros- verkets historie, som i bok 1 "Ann Magritt" i en romanserie.

I Olavsgruva

Neste dag var det ny, lang vandring. Da gikk vi i seks timer. Målet var en seter som het Ljosnabu. Dit var det 2,4 mil. Også denne dagen gikk vi i vakker natur.

Pause i vandringa

Ved Ljosnabu

Torsdag morgen kjørte vi hjem etter friske dager i Røros- traktene. Vi hadde sett Røros, besøkt gruva, og hørt historie. Men aller mest vil vi huske den storslagne naturen.

Grethe og Andreas nyter storslagen natur