Foran fontena på GUM
Det har vært handel på dette stedet siden 1600- talet. Fra tidlig på 1800- talet stod her ei bygning, men ble erstattet av dette huset fra starten av 1890-talet. Da var her over 1000 butikker, men etter den russiske revolusjonen i 1917 ble alt nasjonalisert.
Fra varehuset GUM
I 1953 fikk bygningen ei omfattende renovering og ble igjen et varehus. Etter Sovjets fall ble GUM privatisert. Vi traff på flere brudepar her også, men det hadde sikkert noe med været å gjøre. Det er et fint lokale å bli foreviget i.
Enda et fint brudepar
Regnet gjorde at vi ble ikke lenge i sentrum før vi dro tilbake til hotellet. Denne lørdagskvelden tok guiden oss med for å vise noen av de fine metrostasjonene som Moskva er så kjent for. Metroen har 12 linjer og 182 stasjoner. På hver eneste stasjon vi stoppet var mange vakter, som regel mer enn tre.
Mange vakter på metrostasjonene
Det er ikke faste rutetider på metroen i Moskva, men toga går med faste intervall på 90 sekunder, og på 10 min avhengig av tid på døgnet og strekning. Maken til høflig ungdom har jeg aldri møtt før. De unge karene spratt opp og gav meg setet sitt. De fikk en høg stjerne med meg.
Sjå på dette
Moskva ligger i den europeiske delen av landet, og byen har over 10 millioner innbyggere. Ikke rart at metroen er viktig. Under Andre verdenskrig ble undergrunnen brukt som tilfluktsrom. Det var så opplyst på stasjonene at en skulle tru det var stuer.
Opplyst som i ei stue
Så var turen med metroen over. Vi hadde hoppet på og av toget og sett mange av de fine stasjonene. De var mye flottere enn jeg hadde innbilt meg, enda jeg hadde hørt mye om dem. Det var stor variasjon i utsmykningen, fra glaskunst på veggene, til maleri i taket.
Glaskunst på veggene
Søndag skulle vi på utflukt. Vi kjørte gjennom industriområder utenfor Moskva. Målet var et område som tidligere tilhørte tsaren. Et gods og palass, men nå et friluftsmuseum der gamle hus og kirker, også var flyttet hit fra fra andre deler av landet. Da vi kom fram, passerte vi Frelsesporten for å komme inn.
Frelsesporten.
Først så vi Jomfru Mariakirka fra Kazan med sine blå kupler og gullstjerner. Blåfargen symboliserer himmelen. Kirka er fra 1600-talet, og den er i bruk. Noen av oss gikk inn og så og hørte på den ortodokse messa. De sang en utrolig vakker salme i det vi kom inn. Jomfru Maria kirka var et flott bygg.
Jomfru Mariakirka fra Kazan
Vi så tsarens private kirke fra 1532. Kvit og fin var Himmelfartskirka. Den står på Unescos verdens-arvliste. Her oppe så vi ned på de grønne plenene som skrådde nedover mot Moskvaelva der tsaren brukte å gå iland.
Tsarens private kirke
Vi spaserte videre og kom forbi en flokk malere, noen av dem under paraplyer for det yret litt. Motivet de malte var eikeskogen rett bortenfor. Flere av trea der er svært gamle, de eldste sies å være 600 år. En staselig skog var det iallfall.
Malere i aksjon
Motivet var den vakre eikeskogen
Nå spaserte vi mot trehytta til Peter den store. Den var bygget av solide tømmerstokker. I den hadde han budd i 2,5 måned. Etter at omvisningen var over, spaserte vi på området privat. Her har tsarfamilien ruslet rundt, tenkte jeg og trippet av gårde. Så til bussen som kjørte oss til hotellet.
I parken til den tidligere tsarfamilien
Etter et kort opphold på hotellet ble vi kjørt til sentrum, for nå skulle vi se Frelseskatedralen. Kristus Frelseskatedralen ble oppført i russisk- bysantisk stil og skulle være et monument over krigen mot Napoleon i 1812. Så kom Stalin. Han forlangte at den skulle sprenges, for han trengte tomta til et annet bygg. Kirka ble sprengt i 1931, bare grus var igjen. Andre verdenskrig kom, derfor ble det nye bygget ikke noe av. Nå er kirka bygget opp igjen nøyaktig slik den var, både inne og ute. Et flott bygg.
Frelseskirka er vakker
Inne i kirka fikk vi ikke fotografere, men gikk rundt og beundret innredningen. Med sine 103 meter er det den høgste ortodokse kirke i verden. Den ble åpnet i 1999. Vi gikk ut på balkongene i kirka og hadde der fin utsikt over byen, og her kunne vi ta bilder.
Fra Moskva
Denne søndagskvelden var siste kvelden i Moskva. Vi skulle på båttur, og vi skulle spise middag om bord. Det ble mørkt mens vi tøffet på Moskvaelva. Det ble desverre et dårlig opplegg. De to- tre som skulle servere oss virket direkte sure. Vin til maten var ikke mulig å få kjøpe, men vi kunne få kjøpe sterkere saker til en blodpris. Ingen kjøpte som jeg såg. Det ble en skuffelse, desverre. Men Moskva var en stor og flott by, og det bygget jeg synes var ett av de fineste var Bolschoiateret. Det var under oppussing da vi var der.
Bolschoiteateret ei fantastisk bygning
Mandag morgen sjekket vi ut fra hotell Vega som vi var fornøyde med. Fint hotell og god mat. Moskva by hadde imponert meg, ikke bare flotte bygg, men for en rein by! Ikke rusk og søppel å se i hoved-staden. Moskva har vært hovedstad i Russland fra 1918, og fra før 1712. Byen har vært sentrum for Russland i mer enn 850 år. Men nå skulle vi videre og kjørte ut fra Moskva. Vi hadde ikke kommet langt før skogen startet. Husa vi passerte hadde skiftende standard.
Iblant dårlig standard
Det ble et lite kaffestopp og pikniklunsj ved landeveien. Guiden og sjåføren serverte. Men det var litt kjølig, så vi var ganske snare med å innta plassen i bussen igjen. Det var masse skog i Russland. Lands- bygda så stille og rolig ut, sikkert ikke forandret seg på flere tiår.
På den russiske landsbygda
Endelig kjørte vi inn i Novgorod. Vi tok inn på hotell Intourist, et treetasjes bygg. Novgorod er den eldste slaviske byen som er registrert i Russland. På midten av 900- talet var Novgorod en fullt utviklet middelalderby og et politisk senter.
Hotell Intourist i Novgorod
Da vi hadde sjekket inn på hotellet, gikk vi direkte til middag. Maten var bra. På slutten av måltidet kom noen ungdommer i fine drakter og underholdt oss. De var flinke. Resten av kvelden roet vi ned på rommet.
Underholdning av ungdommer
Del 3 kommer i morgen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar