Nå hadde vi lyst til å prøve en ny reiseform, og bestemte oss for en uke på Rhodos. Barna var hjemme med overroppsyn av farmor. Dette var vår første tur til Syden. Vi kjørte til Gardermoen og plasserte bilen etter avtale. Flyværet var strålende, og etter 3,5 time landet vi en fredag ettermiddag på Rhodos. Ute på flytrappa ble vi møtt av fint vær og 23 plussgrader. På vei inn til byen opplyste guiden oss om at det trestjernes hotellet vi hadde bestilt desverre var fullt, derfor måtte vi bo på Grand Hotel Summer Palace.
Det viste seg å være et luksushotell sentralt ved Rhodos by.
Hotellet
Neste dag dro vi på omvisning i Rhodos by. Først innom en likørfabrikk der vi fikk smake på sakene, før vi ble kjørt opp på et platå med utsikt over byen. Hovedstaden Rhodos ligger på nordsida av øya Rhodos, og nå så vi ned på byen og ut på et knallblått hav. Rhodos by ble grunnlagt i 408 før Kr.
Utsikt ned til Rhodos by
Vi besøkte også ruinene etter Rhodos Akropolis og Apollontempelet fra 225 før Kr. Det gamle stadion så vi også, og det er fra samme tidsepoke som tempelet.
Det gamle stadion
Kvelden startet med besøk på en taverna som var opplyst med koselige små lykter. Der spiste vi middag. Derfra ble vi kjørt til en fin nattklubb som het Copacabana og avsluttet kvelden der.
Middag på en taverna
Søndag inspiserte vi badestranda som lå nær hotellet, og vi så på byen. Da møtte vi på tre japanere. En litt eldre mann kom først, etter ham en eldre dame sammen med en ung pike. Foreldre med datter mente vi.
Mannen smilte som ei sol stoppet opp og pekte på seg sjøl. "Me japanese, me japanese, and you?" Da vi sa at vi var norske, smilte han enda mer, nikket og gikk videre. Damene nikket og smilte og småtrippet noen skritt etter. Vi fortsatte, men så at samme seremoni ble gjentatt etter som han møtte folk, så spaserturen deres måtte ta lang tid. Det som imponerte meg i strøket vi ruslet var alle de flotte blomstene, hekker av planter som vi hjemme må ha inne i krukker.
Hekker av flotte blomster
Mandag skulle vi på tur til øya Symi som ligger rett ved grensa til Tyrkia. Vi skulle møte opp på kaia og gå om bord i båten som skulle frakte oss ut til øya. Men vi fikk en stuss, for båten var overfylt. Personer over alt, til og med livbåtene var fulle av folk. Men det fikk bare stå til, og vi håpet det beste.
Båten vi fulgte til Symi
Det ble en fin sjøtur i varmen, og etter ca to timer gikk vi i land på Symi. Øya er også kalt for"Sagaenes øy." Vi beundret de pastellfarga husa som lå oppetter åssidene i den lille byen som også heter Symi. Ved kaiene lå fiskebåtene, og på land lå hauger med gule fiskegarn.
Fiskegarna blir studert
Vi skulle også besøke Panormitis- klosteret på Symi, og klokkene i klosteret ringte da vi kom. Klosteret er greskortodoks og har 1000- års gamle røtter. Det er et kraftsenter for helgenen Mikael, og særlig i påska er det mange som besøker dette klosteret. Et imponerende kloster, men det som gjorde mest inntrykk på meg, var den fattige, gamle kona som bodde i forgangen til kapellet. Hun hadde ikke noe hjem, så munkene tok seg av henne.
Panomitrisklosteret
Før vi dro fra øya skulle vi spise lunsj på en taverna. Vi fikk servert Moussaka som er en tradisjonell gresk rett. Den er laget av mellom anna malt lammekjøtt, og av auberginer. Nydelig mat.
I huset bak eselet spiste vi lunsj
Så var det tid å dra fra Symi. Vi tok et siste blikk oppetter åssidene med de koselige husa, og på havna der fiskebåtene lå og duppa. Symi er ei sjarmerende øy.
Fra havna på Symi
I Rhodos by var vi også i gamlebyen og spaserte. Det er som et utendørs museum med blant anna byporter og klokketårn. Vi ruslet gjennom den berømte Riddergaten, og ventet nesten på at en flokk med Johannesriddere skulle komme ridende. De var her i perioden 1306- 1519. Det var som om ekkoet av hestehovene satt i de gamle murene.
I Riddergaten
Tirsdag var vi på utflukt til Lindos. Byen ligger på østkysten av Rhodos. Lindos er en av de eldste byene på øya, og blir også kalt for "Den kvite byen" på grunn av de kvitkalka husa. I gamle dager var Lindos en blomstrende handelsby. Vi dro opp i høgda, og hadde der god utsikt over byen.
Lindos
Oppe i høgda var flott utsikt nedover mot Lindosbukta som lå som et speil der nede, Lenger borte så vi Paulusbukta, der det sies at apostelen Paulus forliste. På vei ned fra høgda stod ei eldre dame kledd i svart fra topp til tå. Hun solgte hekla løpere, og jeg kjøpte noen.
Lindosbukta
Onsdag kveld var ny utflukt. Først kjørte vi til landsbyen Kalavada. Der besøkte vi et gresk hjem, meget spartansk, spør du meg. Så kjørte vi til landsbyfest i Kamiros. Her ble vi høgtidelig tatt imot i døra.
Mottatt av en stram greker
Vi satte oss tilbords, middagen kunne begynne. De kom togende inn med helstekte lam, og vi fikk nok av greske delikatesser. Mens vi spiste ble vi underholdt med folkedans. Men ut på kvelden skulle vi gjestene også ut på dansegulvet, vi skulle prøve oss på Zorba. Dansen ble kjent fra filmen med samme navn, og som kom i 1964. Zorba er inspirert av den greske folkedansen Hasapiko. Naturligvis prøvde vi.
Vi prøver oss på Zorba
Innimellom utfluktene lå vi på stranda eller ruslet rundt i byen, og satt bare og slappet av på små tavernaer. Været var kjempefint med temperaturer mellom 25 og 30 grader. Men alt har en ende og vi skulle reise. En siste rundtur i byen og vi var klar. Flyet fra Norge var en time forsinket grunnet isete rullebane, og da vi kom til Oslo måtte vi legge om til vinterdekk. Snø! For en overgang! Men vi tenkte på det solfylte Rhodos.
Siste titt på havna i Rhodos by
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar