torsdag 28. februar 2013

På ost- og vinkurs, februar 13

Yngstemann gav meg og sine to søstrer lik julegave. Det var ost- og vinkurs. Sjøl ble han også med. Egentlig skulle kurset holdes i januar, men foredragsholderen ble syk, og dermed utsatt til 27. februar som var i går.

Julegava


Jeg tok buss inn til Oslo og møtte de andre på Grand Hotel. De kom rett fra jobb. Vi møtte opp i en konferansesal i 7. etasje.

Grand Hotel


Mange var kommet da vi inntok våre plasser. Bordene var ferdig dekket, ingen tvil om hva som stod på programmet.

Bordene stod klar


Rett etter åpningen ble det delt ut tallerkener med flere sorter ost som skulle smakes på.

Fristende oster


Til hver ost ble det servert en skvett vin, og sjøl om en ikke er noen ekspert kjente vi at vinen passet godt til den osten som skulle smakes til.

Vin og ost passet sammen


Alle fulgte nøye med det foredragsholderen sa, og noen noterte flittig. Det var viktig å vite navn på viner og oster som passet sammen.

Det lyttes ved bordene


Da damen var ferdig med foredraget, kom hun rundt ved bordene og ville vite om det var spørsmål. Det var en del spørsmål, også fra vårt bord.

Damen som holdt kurset


Så var kurset slutt. Det som gav meg en aha- opplevelse, var at til ost serveres helst kvitvin. Jeg har alltid trodd at til ost serveres rødvin. En annen ting er at vinene de serverte til hver ostetype smakte perfekt til osten. Nå gikk vi en trapp opp og inn i en av barene. Der satt vi en liten stund før vi dro hjem. Vi diskuterte kurset som alle var fornøyde med. En julegave som falt i smak.

Utenfor baren vi besøkte

mandag 25. februar 2013

Helgatur til Trysil, februar 13

Fredag ettermiddag kjørte vi til Trysil. Vel framme ble bilen parkert ovenfor hytta. Vi ble mottatt av familien som alt hadde vært her et par dager. Det var bare å installere seg på anvist rom. Hytta er stor, så det manglet ikke på soverom. Jeg måtte beundre døra til rommet mitt. Utenfor stuevinduet så vi det hadde vært kaldt på Trysil også.

Døra lett å kjenne


Bevis på kulden



Sjøl om sjåføren først hadde vært på jobb og etterpå kjørt fra Oslo til Trysil, tok ho fordundre meg på seg
ski og gikk på skitur før ho tok fredagskveld. Personlig slappet jeg av i den romslige stua.

I den romslige stua


Lørdag skulle yngste medlem av familien til slalombakken, jentene er en klyppere på slalomski. Det var litt grått vær, men sola prøvde å komme fram.

Klar til slalom


Vi damene dro først til butikken. Da passerte vi statuen av den berømte Trysil- Knut. En skilegende som er blitt symbolet på skibygda Trysil. Etter varene var på plass, dro de to andre på skitur, men jeg nøyde meg med spasertur, og jeg måtte følge med litt på ski-vm.

Trysil- Knut


Søndag var det et fantastisk vær med sol over snølandskapet. De to damene la i vei på en lang skitur, men jeg nøyde meg med en lang spasertur.

Spasertur holder


Ut på lang skitur


Da jeg kom tlbake til hytta, møtte jeg de andre som skulle ut på en rask aketur. De hadde med kjelke og to akebrett. Jeg gikk inn i hytta og fikk med litt fra ski-vm.

Ut på aketur


Men dette var siste dagen i vinterferien, jentene skulle på skolen og de andre på jobb neste dag, derfor måtte det pakkes sammen og starte hjemturen. Som forventet var det svær kø på veien, men den løste seg opp og kjøreturen tilbake gikk radigt. Vi hadde hatt to fine dager i Trysil.

Vi drar fra hytta




  

  

torsdag 21. februar 2013

Onkel Vanja, februar 13

I går var jeg på Nationaltheateret og så teaterstykket: Onkel Vanja. Billetten var bursdagsgave fra yngste-mann som også ble med. Stykket skulle spilles på teaterets hovedscene. Det var mørkt da jeg kom til teateret. 

Hovedinngangen


Liv Ullmann har regissert teaterstykket Onkel Vanja. Liv Ullmann kjenner alle og hun trenger ingen presentasjon. Vi kan bare slå fast at hun er blitt et av Norges største skuespiller- og regissørnavn internasjonalt.

Liv Ullmann


Onkel Vanja er skrevet av russeren Anton Tsjekhov. Han var lege, men praktiserte bare i kort tid. Tsjekov var også forfatter, men døde i 1904 bare 44 år gammel. Onkel Vanja er fra 1897. Bildet under er tatt ved plakaten inne i gangen på Nationaltheateret.

Anton Tsjekhov


Forestillingen skulle starte klokka 19.30 og skulle vare i 2, 5 time inkludert pause. Vi satt en knapp halvtime i foajeen før det ringte og vi skulle finne plassene våre.

Rett før start


Vi skulle sitte på en balkong oppe til venstre, og inntok våre plasser. Jeg så at teatersalen var full.
Hovedsalen er innredet i nyrokokkostil. Taket og lysekronene er flotte. Scenen var gjort klar og var prydet med kirsebærtrær på begge sider. Det så vi da teppet gikk opp.

Scenen


Jeg hadde lest stykket på forhånd, og visste omtrent hva som skulle foregå. Dette ble ei glitrende forestilling. Skuespillerne var fantastiske. Særlig vil jeg nevne Onkel Vanja spilt av Anders Baasmo Christiansen. Og den pensjonerte, sjølopptatte professor Serebrjakov som ble spilt av Sverre Anker Ousdal. Nevnes må også den rufsete Dr. Astrov som ble spilt av Øystein Røger. Også de som ikke er nevnt og som kledde de andre rollene gjorde en god innsats.

Forestillingen er over


Handlingen i Onkel Vanja foregår på et russisk gods på landsbygda på slutten av 1800- talet. Det ser ut som de fleste går og slenger og kjeder seg. De fleste er interessert i en som er opptatt av en helt annen. En ser ikke hverandre, hører ikke på hverandre, og vil ha det de ikke kan få. Glitrende spilt, og Liv Ullmann har gjort en kjempejobb. Forestillingen kan anbefales.

Stor kunst på Nationaltheateret







onsdag 20. februar 2013

London februar 13, del 2

Det var fint solskinn over London søndag morgen. Den engelske hovedstaden er en av de største byene i Europa med om lag 14 millioner innbyggere. Hotellet vårt lå rett ved Hyde Park, og vi ville starte dagen med en spasertur i parken.

Spasertur i Hyde Park


Hyde Park er en av de kongelige parkene i London, og det var Karl I som gjorde parken tilgjengelig for alle i 1637. Nå spaserte vi i et område av parken jeg ikke hadde vært før. Bildet under er tatt rett før vi går ut av parken.

I Hyde Park



Vi gikk ut av parken og rett ved kom vi til et sted som het The Swan. Stedet er på restene av første baren fra 1721. Her brukte den lokale fangevokteren å be om å få stoppe så fangene fikk en siste øl. Stedet er en opprinnlig skysstasjon. Her satte vi oss på uteserveringen.

På The Swan



En fra reisefølget hadde bursdag denne søndagen, dermed skulle det feires. Vi skulle på Afternoon Tea på det fine hotellet The Landmark, og vi måtte innom hotellet og gjøre oss klare først.

The Landmark


Fra resepsjonen gikk vi inn i en overbygget vinterhage. Hotellet åpnet i 1899 og var det siste av de viktori- anske jernbanehotellene. Da var det bygd rundt et stort gårdsrom for hestevogner. I 20- årene ble dette omgjort til dansegulv. I dag altså rommet vi ser på bildet under.

Her satt vi


Afternoon Tea sies å stamme fra en dronning som drakk sin te, men skulle serveres smørbrød uten skorper. Etter hvert bad hun gjester til seg. Serveringen vi fikk var elegant og startet med rosa sjampanje. Så kom teen og en oppsats med lekre små smørbrød og kaker, seinere kom scones. Vi drakk vår te til dempet harpemusikk.

Afternoon Tea


Om kvelden ville vi spise middag i Covent Garden. På vei dit spaserte vi gjennom Chinatown som er et åpent, velholdt område. Før lå det i østlige del av byen, men da kineserne etter hvert ble rikere flyttet de til West End. Så tett i tett med kinesiske lykter har jeg ikke sett før i noe kinatown. Vi avsluttet kvelden i Covent Garden.

Fra Chinatown i West End London


Mandag skulle vi reise hjem, men ikke før om kvelden, derfor hadde vi mange timer av dagen i London, byen som både er et grevskap og en region. Siden det er mange år siden sist jeg var her, hadde jeg aldri sett London Eye. Vi tok t- banen til området. Artig å se igjen parlamentsbygningen som i over 1000 år har vært et maktsentrum, samt høre og se Big Ben.

Big Ben slår


Vi gikk over brua mens Big Ben slo elleve malmfulle slag. Så en nærmere titt på London Eye som er verdens høgste pariserhjul med sine 135 meter.

London Eye



Nå skulle vi opp i The Shard som også blir kalt London Brigde Tower. Det ble åpnet sommeren 2012, og med sine 309, 60 meter Europas høgste bygning.

The Shard


Vi fulgte heis til 68. etasje og gikk trappene videre opp en etasje. Her oppe var fin utsikt over London som har 32 bydeler. Bildene måtte tas gjennom glassvegg, derfor litt gjenskinn. Til venstere på dette bildet ser vi Den sveitsiske bank, som på folkemunne blir kalt Agurken.

Litt av London




London regnes som grunnlagt av romerne i ca år 50. Da de kom til de britiske øyer var det som skulle bli London en liten landsby. På slutten av 1800 var London verdens største by og var sentrum for det britiske imperiet.

Kjent sted i London


Fra 800- talet ble byen flere ganger herjet av danske og norske vikinger. I 846- 848 var det faktisk vikinger som kontrollerte og patruljerte London.

Stor by London



Vi så ned på HMS Belfast som er det eneste krigsskip som er igjen i Europa fra 2. verdenskrig. Det er 187 meter og kunne gjøre 32 knop. Skipet er nå restaurert og ligger her på Themsen. Det er museum og en kan få guidet tur om bord. Vi nøyde oss med å se det her oppe fra.

HMS Belfast


Etter besøket i The Shard, brukte vi resten av tida i London i Oxford Street der vi handla litt. Videre til hotellet for å hente bagasjen før vi dro til flyplassen. Reisen hjem gikk fint. Det var artig å se igjen London etter så mange år, og nå har jeg hengt på kjøleskapet et lite minne fra turen.

Et lite minne fra London

  
  



 

 




tirsdag 19. februar 2013

London, februar 2013, del 1

Seint i gårkveld kom vi hjem fra London. Det var min tredje tur dit, begge gangene besøkte jeg familie. Først i påska 85, så i ferien 90, altså 23 år siden sist. Det var mørkt da vi landet i London på fredag. Vi tok først tog inn til sentrum, så taxi siste biten til The Caesar hotell, i distriktet Bayswater.

Hotellet


Middag spiste vi i området. På spaserturen tilbake til hotellet måtte jeg stoppe opp ved en av de mange røde telefonboksene som pynter opp i bybildet. Høge, røde og elegante. Nesten et kunstverk. Vi tok en tidlig kveld for å være klar til neste dag.

Elegante telefonbokser


Lørdag morgen tok vi t- bane til St. Pauls Cathedral som ligger på Ludgate Hill i City of London. Det er den anglikanske biskopen av Londons katedarl, og er viet til apostelen Paulus. Bispedømmet blei opprettet i 604. Katedralene som har stått her har vært plyndret av vikinger, forfalt, og rammet av bybrann, men er bygget opp igjen. Denne katedralen stod ferdig i 1708 og skal være den femte.

St. Paul Cathedral


Vi var inne i katedralen som er stor og fin, men ikke lov å ta bilder. Utenfor katedralen stod et monument innrisset med mange navn, og som Churhill dedikerte til brannmennene som jobbet
under bombingen av London da Andre verdenskrig raste.

Hyllest til brannmennene i London


Vi spaserte over millenniumbrua og videre til The Globe som var teater i London fra 1599- 1642. Her ble Shakespare sine teaterstykker spilt. I 1644 ble teateret revet da teatervirksomhet ble forbudt. En amerikansk beundrer av Shakespare fikk med seg flere, og fikk bygget en kopi så detaljert og nøyaktig som råd. Teateret ble innviet i 1997.

The Globe


Vi fikk en guidet tur rundt i teateret. Shakespeare var sjøl aksjonær i The Globe. Teateret kunne romme opp til 3000 tilskuere. Shakespare spilte sjøl mindre roller i oppsetningene. Bildet under er tatt inne i The Globe.

Her satt publikum


William Shakespeare (1564- 1616) regnes som verdenslitteraturens største dramatiker siden antikken. I denne tida var skuespillerne samlet i trupper under beskyttelse av adelsmenn, og av hoffet. Shakespeare hørte til en av dem i starten. Han skrev mange av stykkene for sin egen trupp og for andre. Vi kan nevne to: Hamlet, Romeo og Julie.

Shakespeare


Nå tok vi t- bane til Camden i sentrum av Nord-London. Her besøkte vi Stables Market. Dette er den fjerde mest besøkte attraksjon i London.

Stables Market


Inne på markedet var flere bronsestatuer av hester. Dette var blant annet en tidligere stall. Starten var i 1854 ved økningen av godstransport som krevde blant annet hester som kunne dra vognene med last i London. Artig å gå rundt og kikke.

Mye som viste til hester


Vi ruslet videre mot det hippielignende strøket Camden Town og passerte en idyllisk kanal. I strøket var mye spesielt å se. Fra merkelige reklamer til alternative og fargerike folk. Vi satte oss på en utekafé og så på alle de pussige typene som passerte forbi.

Camdon Town

 Idyllisk kanal                                                                                                                              



Hva selges her tro?                                                                                                                                  


Denne kvelden kom vi forbi ei statue av Agatha Christie (1890- 1976). Den berømte britiske for-
fatterinnen skrev 80 krimbøker som ble oversatt til om lag 100 språk. Mange bøker er blitt filmet. 

Krimdronning                                                                                                                             



Vi tok t- bana til West End og her spiste vi middag. Vi avsluttet kvelden på et casino, og der måtte vi sjølsagt gamble litt. Ikke kaste bort noe særlig penger, men vi vant. Personlig vant jeg ei ganske bra
dagslønn. Så tilbake til hotellet.                                                                                                        

Her er også bar og restaurant                                                                                                         


                                                                                                              

Del to kommer i morgen.