På kunstutstilling

I ettermiddag har jeg vært på kunstutstilling. Vi var tre personer som kjørte til Henie- Onstad kunstsenter på Høvikodden. Vi skulle se en maleriutstilling.

Henie- Onstad Kunstsenter

At kunstsenteret ble til, kan vi takke vår berømte kunstløperske Sonja Henie for. Hun er og var en legende i sin tid. Hun spilte også inn filmer i Hollywood, eg er den ene av to nordmenn som har en stjerne i fortauet på Walk of Fame.

Sonja Henie

Sonja Henie og hennes mann skipsrederen Niels Onstad gav sin private samling av samtidskunst, samt penger til bygging og drift av senteret, og Bærum kommune gav tomta. I 1968 ble senteret åpnet av Sonja Henie, hennes mann og ikke minst kongeparet. Nå ville vi se utstillingen og så først maleri som tilhører dronning Sonja.

Utsikt mot hjemsted
av Kjell Nupen

Utstillingen hadde temaet: Landskap og Rom. På neste bildet ser vi maleriet: Dåvits, malt av Kira Wage.

Dåvits

Det tredje maleriet jeg skal vise var laget av Ida Lorentzen og hadde tittelen: Darknes in the servitude of light.

Det var de tre bildene jeg likte best.Parallelt med maleria var en utstilling som het : Tre reiser. Tre landskap. Det var en grafikkmappe med 24 trykk laget av dronning Sonja, Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl.

Rød strek laget av
dronning Sonja

Utgangspunktet for dronning Sonja sine bilder var fotografier hun tok på Svalbard. Bildet under har dronningen laget og heter Isdans.

Isdans

Dronning Sonja samarbeidet med de to kunstnerne Kjell Nupen og Ørnulf Oppdahl. Hun lærte sjølsagt mye av dem. På bildet under ser vi dem i full virksomhet mens de arbeidet.

En dronning og to kunstnere

Det var svært interessant å se på begge utstillingene. At dronning Sonja har sans for kunst er det ikke tvil om, men jeg må tilstå at noen av bildene forstod jeg ikke. Som for eksempel et som bare var en kolsvart flate.

Interessant utstilling

Vi gikk en runde på det andre de hadde å by på av kunst på senteret, og det var litt av hvert. Men nå var vi ferdige med besøket på Henie- Onstad Senteret, og var en opplevelse rikere.

Besøket er over

 





 
 

På quiz

I går ettermiddag dro jeg inn til Oslo for å møte tre personer etter de var ferdige på jobb. På Aker Brygge skulle jeg møte en av dem. Mens jeg ventet studerte jeg Rådhuset som denne dagen hadde flagget på halv stang fordi prinsesse Ragnhild ble bisatt. Prinsessen som hele sitt liv som gift bodde i Brasil, i Rio.

Flagget på halv stang

Vi tok trikken fra Aker Brygge til Grunerløkka. Vi spaserte til den irske puben o´reillys. Utenfor stod de to andre og ventet. Siden vi var tidlig ute, fikk vi tak i et ledig bord. Veggene på puben var smykket med flere bilder, sikkert av de irske anene som kom til byen en gang og startet pub.

Inne på puben

Klokka 18.00 startet quizen, og vi satt klare med papir og blyant. Det var nesten ingen enkle spørsmål. Tema på de første rundene var geografi, sport, fugler osv. De var mange skjermer i lokalet som viste spørsmålet. På bildet er det spørsmål om hva disse fuglene heter.

Hva heter fuglene?

Til slutt var det musikkquiz og da spilte de musikk. Hvem er vokalisten? Hva heter gruppa? Og da fløy blyanten over papiret. Resultatet ble bra. Hver fredag er her quiz, og de er populære, det så jeg på det tettpakka lokalet. Men for oss var det på tide å dra.

Utenfor den irske puben

Nå spaserte vi over brua som heter Ankerbrua og går over Akerselva i bydelen Grunerløkka. Første brua var anlagt i 1874 og var ei trebru. På brua er fire bronsefigurer med eventyrmotiv, en på hvert hjørne.

Kvitebjørn Kong Valemon

Ei ny bru kom i 1926, den var av stein. Bronsefigurene er laga av Dyre Vaa og brua fikk figurene i 1937. Siden bronsefigurene har eventyrmotiv, er brua også kalt for Eventyrbrua.

Peer Gynt

Vi spaserte videre til et sted som het Sara, der satt vi ute under tak, for nå regna det. Men vi skulle bare runde av kvelden før vi dro hjem. En artig kveld.

På Sara

    
  




   
   

Skoleminner, del 4

Fast hvert år på ungdomsskolen var juleforestillinga som 10. klassene stod for. Julefesten ble holdt på kulturhuset, og hovedprogrammet der var var forestillinga avgangsklassene hadde jobba med før jul. Elevene hadde god hjelp spesielt fra musikklærerne. I 1992 var temaet for forestillingen: I Dovregubbens Hall. Under ser vi to bilder fra julefesten 92.

I Dovregubbens Hall

I 93 var temaet for forestillinga: Tornerose. 10. klassene var utrolig flinke til å gå inn i rollene sine. Men det var mange av elevene som måtte trå til bak scena med alt som skulle klaffe der. De fleste hadde en jobb å gjøre under framføringa, enten på eller bak scenen.

Fra Tornerose

Det varierte naturligvis med talenter i de forskjellige avgangsklassene, men oftest var der både sang- og danstalenter, og flere som spilte forskjellige instrument. I 95 var tittelen på forestillinga: Spelet om jula. Der var alvorlege, men også livlige innslag.

Maria med barnet

Danserinner på slottet i Jerusalem

Det var mye ekstraarbeid med julefestene, spesielt for musikklærerne, men alt ble ferdig til forestillinga. Temaet for hvert år var sjølsagt forskjellig, og avgangsklassene var flinke. Jeg har tatt med bare et utvalg med bilder, og det siste er fra 98. Temaet var: Pizza og Kjæli´heit. Som vanlig var elevene flinke. Under er et bilde fra forestillinga.

   

  
  

Gamle skolebilder, del 3

Det ble en liten tur til med samme elevene i barneskolen. Nå var det fuglelivet som var tema. Vi kjørte ut til Runde, fugleøya som er kjent langt utover Norges grenser.

På Runde

Og nå var den korte stunda på barnetrinnet over for meg, men det var et lærerikt skritt før jeg startet   

opp på ungdomstrinnet. På bildet under er vi straks klare til å avslutte turen til Runde.                          

Nesten klare til å dra fra Runde                                                                                                                   

                                                                                        

Også på ungdomsskolen stod det turer på planen, som regel en om høsten og en utpå våren. Høsten 92 kjørte vi med busser til Leikong og gikk opp på fjellet derfra.

På vei oppover i fjellet

Fjellfloraen er svært dekorativ, og den bør en gi seg tid til å studere. Ingen dekoratør kan gjøre det bedre enn naturen sjøl.

Flott fjellflora

Etter å ha vandra langt er det godt med en pause. En bør også gi seg tid til å nyte den storslagne naturen.

Pause i fjellheimen

Vi gikk ned fra fjellet mot Haugsbygda, der skulle bussene hente oss. Høstfargene pyntet

også opp ved foten av fjellheimen. En fin høstdag på fjellet.                                               

Høstfarger                                                                                                                               

Kon Tiki

I går var jeg på kino og så filmen Kon Tiki. De fleste av oss kjenner til historien om Thor Heyerdahl, den store norske eventyreren som ble født i Larvik i 1914 og døde i Italia i 2002. Han ble kjent over hele verden for sine ekspedisjoner.

Thor Heyerdahl

Filmen handler om flåteferden med balsaflåten Kon Tiki, oppkalt etter solguden. Han startet i Sør- Amerika og ville drive med flåten til Polynesia. Boken Heyerdahl skrev om ferden ble en verdens-suksess.  

Den ekte Kon Tiki- flåten

Denne ferden handlet altså filmen om, og det har vært en del synsing i media, men nå ville jeg bedømme filmen sjøl. Regissøren var den samme som i Max Manus, og da er det kvalitet. Jeg kakket meg på lag med ei av døtrene og dro til Sandvika.

Kinoen i Sandvika

Thor Heyerdal hadde en revolusjonerende teori som gikk imot de etablerte forskerne på området, for han mente at Polynesia ble befolket fra Sør- Amerika. Det var det han ville bevise med flåteferden i 1947. Nå passerte vi en av filmplakatene på vei inn i kinosalen.

Filmplakat

Filmen startet opp og varte i knapt 2 timer, men jeg ble så oppslukt av filmen at tida gikk fort. Filmen hadde litt romantikk, spenning, og fine naturbilder. Skuespillerne var dyktige. Noen av scenene likte jeg spesielt godt, men skal ikke røpe noe her. Filmen kan jeg anbefale. Gå og se den, du vil ikke angre.

Meget god film

  

En aktiv lørdag

I går var lørdag 22. september, det ble en aktiv dag. Yngstemann var på besøk, og etter frokost dro vi først til Sandvika og handlet. Etterpå kjørte vi inn til Oslo, og videre opp til Holmenkollen. Jeg hadde ikke sett den nye hoppbakken som ble innviet i 2010.

Den nye Holmenkollbakken

Jeg fikk også sett statuen av kong Olav med hunden sin "Troll". Statuen ble avduket i 1984 til kong Olavs 80- årsdag. I bakgrunnen på bildet ser vi Holmenkollbakken som er verdens mest moderne. Starthuset er 60 meter over bakken.

Festlig statue

Vi kjørte videre opp til Frognerseteren. I starten var stedet en seter under Frognerseteren Hovedgård. Kristiania kommune kjøpte eiendommen i 1889 og startet byggingen av Frognerseteren. I 1891 stod eldste bygningen av Frognerseteren ferdig, og er i typisk dragestil.

Frognerseteren

Mens vi stod og så på utsikten, kom en pulje med løpere som tok del i Oslo Maraton som gikk av stabelen denne lørdagen. Løpet er på 42195 meter, og ble første gangen holdt i 1981.

Maratonløpere

Det var fin utsikt fra Frognerseteren, men litt kjølig ute. Vi gikk inn på Frognerseteren og spiste lunsj, gode smørbrød. Frognerseteren har alltid vært drevet som kafé/ restaurant.

Fin utsikt

Til slutt kjørte vi opp til Holmenkollen Park hotell som ligger 350 meter over havet. Her oppe er flott utsikt ned til Oslo sentrum. Men nå var det på tide å snu og starte på hjemveien.

Holmenkollen Park hotell

 

Om kvelden skulle vi i bursdagselskap hos Dina som var blitt 11 år. Det ble servert middag. Først forrett, så deilig lammelår med alt tilbehør. Vi dere var det dessert, kaffe og amerikansk ostekake. Til slutt kom et fristende ostefat. En flott bursdagsfeiring.

Bursdagsbarnet

Gamle skolebilder, del 2

En annen gang var samme småklassene med på fjelltur. Trim er viktig, det visste elevene og travet mot fjellet. Vi tok en stopp før vi kom til Mørkevatnet.

Pust i bakken

Værgudene var på vår side, så det var flotte forhold å gå i fjellet. Målet var blant anna Mørkevatnet, og der lå det blankt som et speil.

Mørkevatnet

Nå blei det pause med niste og grilling. Det er alltid stas å sitte ute i naturen og spise, grille pølser og ha det trivelig.

Tid for grilling

Det blei en lang pause ved Mørkevatnet. Her kunne en vasse litt, og ellers nyte den fine fjellnaturen.

Ved Mørkevatnet

Men så måtte vi pakke sammen, se til at bålet var skikkelig slukket, og at ingenting var igjen av søppel etter oss. Da alt var klart, startet vi på hjemveien ned igjen til Moltu. Vi gikk gjennom vakker natur. Igjen hadde vi vært på en fin tur utenfor skoleromma.

På hjemvei

  

Gamle skolebilder

Før jeg startet mitt arbeid i ungdomsskolen, var jeg en kort tid i barneskolen. Det var en grei begyn-nelse. Vi var flere ganger ut på tur, for vi budde på Sunnmøre og kunne velge og vrake i flott natur. Vi hadde også tematur som da vi besøkte Herøy Gard i Ytre Herøy. Der fikk elevene historietime.

Historietime om Herøy Gard

Det var 1. klasse, 2. klasse og 3. klasse som var på tur, og etter omvisningen på Herøy Gard, fant vi en fin plass på Nautøya der vi skulle spise nista vår.

På Nautøya

I ei lun vik grilla vi, og alle fikk grilla pølsene sine. Det smakte med pølser og resten av nista. Dette var våren 1991, og været var strålende.

Full grilling

Til slutt skal vi se et bilde fra den nydelige vika der sjøen var blank og alt var stille. Her fikk elevene høve til å slappe av ei god stund i fjøresteinene. Ei fin avveksling fra skulerommet.

Fint sted å slappe av