London og Paris sommeren 90

Vi hadde bestemt oss for ferie i London denne sommeren. Tre uker i Londom og knapt en uke i Paris. Yngste dattera bodde i London, og vi fikk bo hos henne. Hun og Stephen tok det det pent, enda ferien var ganske lang. De som var lokalkjent tok oss med rundt i byen og på turer utenfor London. Begge jobbet, men tok oss med på fritiden og i helgene. Sjøl om vi hadde vært i London før, er det likevel mye å se i en så stor by. 

I London

Hyde Park er største parken i London. På 1500- talet var området privat jaktmark for Henrik VIII. Søndag morgen er talerne på Speakers Corner i sving. Mest eksentriske personer, men både Karl Marx og Lenin har talt her. Vi var her sist vi var i London også, men en blir aldri lei av å spasere i Hyde Park.

Speakers Corner

En dag besøkte vi Windsor Slott. Det ligger sør for Themsen utenfor bygrensen. Dronningen bor der vanligvis hver helg og i påska. Slottet ble bygget av Vilhelm Erobreren i det 11. århundre, men er utvidet og forandret mange ganger. Et digert og imponerende bygg.

Utenfor Windsor slott

I London og i England ellers er det naturlig å gå på pub. En kveld i nydelig sommervær satt vi i hagen ved en pub og hygget oss. En pub har et hjemmekoselig preg, og de selger også enkle småretter. I små byer og tettsteder er puben ofte samlingsstedet for lokalsamfunnet. I gamle dager var puben ofte tilknyttet et bryggeri.

I hagen utenfor puben

I en millionby som hovedstaden i England er det alltid noe som foregår. Vi kom oppi et opptog med musikkorps, utkledde folk, busser, hester og litt av et oppstyr. Hva det galdt aner jeg ikke, men artig å se på.

Leven i London

Ny og gammel transport

Så slo vi oss sammen og tok en fem dagers busstur til Paris. Vi tok ferge fra Dover til Frankrike. Dover ligger ved den engelske kanal, og er kjent for sine kvite krittklipper som er et syn. Da vi kom til Paris, skulle vi først av alt se Eiffeltårnet. Trass i lang kø kom vi oss opp.

Eiffeltårnet

Eiffeltårnet er et symbol for Frankrike, og det er nesten 325 meter høgt. Tårnet er kalt opp etter Eiffel som er konstruktøren. Det ble bygget til Verdensutstillingen i 1889. Utsikta fra Eiffeltårnet er fantastisk.

Utsikt fra Eiffeltårnet

Triumfbuen ligger rett ved enden av Champs Élysées. Den ble bestilt av Napoleon, men det tok 30 år. Endelig i 1836 var Triumfbuen ferdig og skulle minne om hans triumfer på slagmarken.

Triumfbuen

Champs Élysées er en av verdens mest berømte gater. Den er 3 km lang. Nedre del av gaten er omgitt av parker på begge sider. Her finner en kafeer, kinoer, og kjente merkebutikker. Dette er Paradegaten.

Fra Paradegaten

Paris ligger ved Seinen og er kalt romantikkens by. Her herjet vikingene med plyndring og brann på 800- talet, og her var Napoleon keiser på 1800- talet. Og nå var vi her hadde jeg så nær sagt. Vi fikk sett mye på de få dagene vi var i Paris, men jeg har bestemt at en gang skal jeg tilbake.

I Paris

Vi kom tilbake til London og da var det slutten på ferien i England. Vi var heldige med været, og fikk ruslet rundt og tatt pulsen på London. Men vi måtte retunere til Norge, skole og studier ventet. Som sist vi var her minnet Big Ben oss på at tida går og går, uansett.

Big Ben slo sine slag

  

  

Sommerferie 89

Denne sommerferien ble todelt. Først et opphold nær Oslo med familie. Siden yngstemann nå var tenåring, måtte vi legge litt om på opplegget. Vi dro for eksempel til Aker Brygge, satte oss på en kafé og så på folkelivet. Det var strålende sommervær og en dag stod Tusenfryd på programmet. Der traff yngstemann en kamerat, og vi fikk slått av en prat med familien.

Nabomøte på Tusenfryd

Etter dagene i Oslo, skulle resten av ferien være i Danmark. Vi dro i slutten av juli, kjørte over Svinesund, gjennom Sverige og til Helsingborg. Der tok vi ferge over til Helsingør. Vi var framme ved sommerhuset om kvelden.

Sommerhuset i Danmark

Vi slappet av på sommerhuset, men tok flere utflukter. En dag dro vi til Roskilde. Her var spesielt Roskilde domkirke interessant. Den ble påbegynt i 1170, og er et av de mest kjente danske middelalderbygninger.  Ei rekke av danske konger og dronninger har sitt siste kvilested her. Innredningen er også mektig.

Roskilde domkirke

En kveld var det litt skummelt, for media meldte om en rømt fange fra et fengsel i området, og folk måtte være forsiktige for fangen kunne være farlig. Det ble mørkt og alle dører låst. Plutselig synes vi at en skygge passerte kjøkkenvinduet. Vi stivnet av redsel og alle gardiner dratt for. Alle gikk som på nåler en stund, men slappet av etter hvert. Det gikk over med skrekken. Vi var to ganger til København under oppholdet, en by vi hadde besøkt flere ganger. Men det som gjorde at vi stoppet opp, var av alle ting en brann oppe i en bygård, men vi gikk videre fra oppstyret.

Det er brann i nærheita

Vi hadde fint vær mens vi var i Danmark og var mye ute i hagen og spilte krokket. Men vi var ofte på turer. En dag kjørte vi til Hillerød på Nord- Sjælland for å se Fredriksborg slott. Slottet var oppført mellom 1601 - 1620. Fra 1877 også nasjonalhistorisk museum. Et ruvende og imponerende bygg. Inne var flott, særlig en lysekrone var storslagen.

Fredriksborg slott

Inne i slottet

Andre gangen vi besøkte København stod Tivoli ene og alene på programmet. Vi spaserte i parken og på området ellers. Men siden vi hadde så god tid, svippet vi innom akvariet også.

Tivoli

En annen dag vi var lei av soling og krokketspill, dro vi for å se nok et slott. Det var Selsø slott litt øst for Skibby. Slottet ble bygget under renessansen, men seinere pusset opp i barokk stil. Slottet var lenge ubebodd. Vi spiste lunsj på Sønderby kro fra 1806. Smørbrøda på kroene i Danmark er et syn for guder, og de smaker godt.

Ved Selsø slott

På Sønderby kro

Ferien nærmet seg slutten. Vi skulle tilbake til Oslo og derfra rett hjem. Men vi fikk tid til å besøke enda et slott. I Danmark må være noe grassat med slott. Denne gangen var det Jægerpris slott som lå ganske nær sommerhuset. Slottet er opprinnlig fra middelalderen, men ble vesentlig ombygd i 1734. Mange danske konger har gjennom tidene bodd på slottet.     

Jægerpris slott

  

Kypros sommeren 88

Denne ferien ble litt spesiell, for det ble bare yngstemann og jeg som reiste til Syden. Forskjellige ting gjorde at ingen av de andre kunne bli med. Men det stoppet ikke reisen, vi dro på en ukes tur til Kypros. Flyturen gikk greit, og vi kom fram til hotellet der vi skulle bu rett utenfor Ayia Napa. Men så var det stopp, hotellet var fullt. I natt må dere ligge på et studio, ble vi fortalt. Neste dag skulle vi få rommet helt sikkert, lovet de. Ok, sa jeg, ei natt, og kun ei natt. De lovet igjen. Neste dag fikk vi rommet, og det viste seg å ha havutsikt.

Havutsikt fra balkongen

Vi ble med på en tur som først tok oss med til et nonnekloster. Først var det et munkekloster, men det ble stengt i 1910, så gjenåpnet i 1965 som nonnekloster. Men det måtte bli igjen en munk, for ingen kvinne kunne ta seg av altertjeneste. Vi kom inn i en stille og rolig klostergård, videre inn i kapellet, og til slutt inn i et rom der en nonne satt og malte på en ikon. Det var fem års ventetid på å få kjøpt et slikt ikonbilde. Nonnene holdt bier og solgte honning. De hadde også mandler og solgte mandelmasse.

Nonna som malte ikoner

Fra klosteret kjørte vi til en landsby som het Pano, nabolandsbyen het Kato, men vi skulle altså stoppe i Pano. På vei dit så vi både granatepler og fikenkaktus. I Pano skulle vi spise lunsj, og spaserte i gaten som førte til restauranten.Ved husveggene satt kvinner og broderte. Vi var nå inne i "de djevelske ukene"  som på Kypros er de to første ukene i august. Da bør en for eksempel ikke vaske håret for da kan det falle av osv.

Kvinner satt ute og broderte

Vi ankom restauranten som het James Bond. Navnet hadde en grunn. Kaféverten hadde stadig vært plaget av telefonoppringninger, og til slutt la han fra seg telefonrøret og løp til telefonboksen. Der grep han synderen på fersk gjerning.  Vi benket oss og startet på lunsjen, og midt under måltidet kom familien som drev stedet opp i en kraftig og høglytt krangel. Vår sjåfør, Lasarus, fikk til slutt roet gemyttene. Det som forundret meg var at i gatebildet var det fullt opp av menn på fortauskafeene, ikke et kvinnemenneske. Kanskje de satt et sted og broderte?

James Bond lå i enden av gata

Vi var fornøyde med hotellet som het Grecian Sands. Det lå ikke lenger fra Ayia Napa enn at vi kunne gå, det var en fin trimtur. Hotellet hadde privat strand. Kypros er den tredje største øya i Middelhavet, og ligger i det østlige Middelhavet.

Hotellet hadde privat strand

Vi tok en utflukt til Troodosfjella. Det er den største fjellkjeda på Kypros, den strekker seg langs det meste av vestsida på øya. Først stoppet vi ved et handverkssenter, og det som spesielt fanget min interesse var vevstolene. En slik type vever hadde jeg aldri sett før.

Kypriotiske vevstoler

Videre oppover bar det til landsbyen Kakopetria. Gamlebyen her er fra 15- 1600- talet. Vi spiste lunsj i 1800 meters høgde. Neste stopp var ved et kloster, så til neste. Det siste var det største på Kypros og er fra 1700- talet. Trooditissaklosteret. Da vi skulle inn for å beundre den fine ikonostasen, fikk yngstemann trøbbel. Han hadde på kort shorts. Guiden visste råd, hun rev ned en gardine fra bussen og svøpte om ham. Dermed var alt i orden.

Den fine Ikonostasen i klosteret

Til middag en kveld ble det bydd inn til kypriotisk aften i hagen ved hotellet. Vi ble servert spesialiteter fra øya. Kjøkkenet på Kypros har påvirkning av landa i nærheten. Som fra gresk, tyrkisk, italiensk, og libanesisk. De er glade i mat, og det betyr mye for kypriotene. Denne kvelden ble det også underholdning av folkedansere.

Kypriotisk aften

En dag ble vi med på tur til Nicosia. Byen ligger på Mesaoirasletten og omgitt av Kyreniafjella. Nicosia har en gammel og en ny bydel, og er den eneste hovedstad som er delt mellom to nasjoner.

Gatebilde fra Nicosia.

Foran erkebiskoppalasset ruvet ei statue av erkebiskop Makarios som ble president i 1960, men ble styrtet ved et kupp i 1974 da tyrkerne okkuperte en tredjedel av Kypros. En mur strekker seg gjennom Nicosia,  det er vakttårn langs muren og soldater patruljerer. Vi fikk gå helt til muren så vi fikk sett galskapen.

Erkebiskop Makarios

Et sted kom vi forbi en gammel kypriot som satt lik en konge, ikke på en trone, men på en enkel rød plastikkstol. Staselig i mørke klær, og staven lå elegant henslengt og støttet på ene låret. Kvitt hår og kvit bart. Jeg tenkte at dette har sikkert vært litt av en sjarmør i sine unge dager. Han nikket, det var bare å ta bilde.

Staselig gammel kypriot

Ayia Napa er en by i Famagustaområdet, og vi bodde bare 1 km utenfor. Det var altså ikke langt, men føltes slik i varmen. Før 1974 var dette en liten fiskerlandsby. Navnet på byen skrives også Agia Napa og betyr "Den hellige skogen i dalen". Sentrum er egentlig ved havna, og der er mange tavernaer. Vi spiste lunsj på en slik liten og koselig taverne.

Lunsj i Ayia Napa

Ayia Napa ligger oppover en skrånng kring et venetiansk kloster fra 1500- talet. I 1668 ble det et mannlig kloster, tidligere tilhørte det nonner. Klosteret er etterhvert blitt renovert og brukt som konferansesenter for kirker på Kypros og Midtøsten. I klosterhagen står et eldgammelt tre, et sykamoretre. Det sies å være 600 år.

Det eldgamle treet i klosterhagen

Vi tok også en tur til Paphos, den eldste byen på Kypros, sørvest på øya. På Kypros finnes ruiner fra både romere, persere og egyptere. Øya var også et viktig stoppested for korsfarerne. Vi så rester av Kurium, en av antikkens viktigste byer på Kypros. Vi så de verdenskjente Dionysos- mosaikkene i en romersk villa, utgravd for 20 år siden (regnet fra da vi var der).

Mosaikker i Dionysos hus

Videre så vi det gresk- romerske amfiteateret som var imponerende. På teateret var det dengang bare menn som spilte, og de brukte stolpesko. Vi fikk også se ruinene etter en romersk villa. Og for en utsikt det var derfra! En så rett ned på det blå havet. Mosaikkene i golvet var svært fine.

Her lå en romersk villa

På vei til Paphos så vi Johannesbrødtrær og olivenlunder. Det hevdes at oliventreet kan bli 2000 år. Det kvite vi så i landskapet var kalkstein. Vi passerte eldste bostedet på Kypros, 8000 år, og folket tror en kommer fra Syria. Vi kjørte gjennom Limasol, øyas nest største by. Vi rusla rundt på havna i Paphos, her har også apostelen Paulus rusla. Det står i Apostelgj. 13, 1-14.

På havna i Paphos

På vei tilbake passerte vi lunder med sitrusfrukter, og jordbruksområder med sauehus og geiter. Flere steder stod områder i brann, for de brukte å svi av markene. Men før turen var over skulle vi besøke bukta der det sies at Afrodite kom opp fra havet. Og på stranda her kunne en finne spesielle steiner.

På stranda der Afrodite kom på land

Afrodite var kjærlighetens gudinne. På stranda lette vi ette spesielle steiner, naturligvis hjerteforma. Vi leita, og jammen fant vi flere stykker. To av de fineste vi fant er festet på steinsamlinga mi.

Stein fra Afrodite- stranda

Plutselig var siste kvelden der. Det var bare å pakke og gjøre seg reiseklar. På denne uka hadde vi sett mye av Kypros. Det sies at øya har 300 soldager i året, og det tror jeg gjerne. Vi hadde kun sol og varme. Neste dag måtte vi møte på flyplassen og reise hjem.

Klar for hjemreise fra Kypros

    
     

Madeira, august 87

Vi bestemte oss for en ukestur til Madeira, plasserte yngstemann og dro alene. Madeira ligger i det østlige Atlanterhavet, og øya er en sjølstyrt region under Portugal. Flyturen tok vel fem timer. I hovedstaden Funchal sjekket vi inn på Savoy hotell. Senere på dagen gikk vi til inforfasjonsmøte.

På informasjonsmøte i Funchal

Vi meldte oss på en byrundtur for å få et overblikk. Først dro vi til markedet og det var en fryd å se. I øverste etasje var frukt og grønnsaker, i midtetasjen et vell av blomster, og i første etasje var fiskehallene. Det var spennende å gå rundt og se på alle fargene, og på fiskemarkedet kjenne lukten av mange typer fisk.

Fra fiskehallen

Etterpå kjørte vi litt opp i høgda for å se den botaniske hagen. Her var god utsikt ned til Funchal. I denne hagen var mange vakre blomster og trær. Blomstertyper som for eksempel den liljeaktige blomsten kalt for "Engletrompet".

I den botaniske hagen

Aldri hadde jeg sett en sånn blomsterprakt så langt, som på Madeira. Straks bortenfor hotellet vi bodde var en liten park med utrolig vakre blomstrende trær. Noen har beskrevet Madeira som en flytende blomster- bukett, og det er virkelig sant.

Fra den lille parken ved hotellet

Blomstene i Funchal var svært billige, og vi kjøpte med en bukett for å pynte opp på balkongen vår. Vi hadde utsikt både til byen og til havet.

På balkongen

Funchal ligger fint til ved ei bukt, og bebyggelsen sprer seg oppover åssidene. Litt oppe i høgda har en god utsikt ned til hovedstaden. Viktigste inntektskilde for Funchal er turisme.

Utsikt mot Funchal

En dag besøkte vi Nonnenes dal. Underveis stoppet vi på en landhandel med kafé der vi fikk smake honningkake og kirsebærlikør. Men vi skulle opp i 1090 meters høgde, og her så vi ned til Nonnenes dal. Der nede levde de av kurvfletting og saueavl.

Utsikt ned til Nonnenes dal

Madeira ligger som nevnt i Atlanterhavet og er en del av Portugal. Øya ble sjølstyrt fra 1976. Hotellet vi bodde på lå litt opp i høgda, så vi hadde god utsikt til Funchal og til Atlanterhavet. En kveld kom folkedansere og underholdt på hotellterrassen.

Hotell Savoy

Levadavandring måtte vi være med på. Levadaene ble bygget på 1500- tallet og var Madeiras første veier. Det er over 2000 km med levada på øya. Vi gikk gjennom grønt landskap, mellom anna akasieskog. Trærne snudde seg etter sollyset og dermed falt barken av. Vi gikk i flere timer på levadaen, det var en spesiell opplevelse.

Her gikk vi på levadaen

Vi ble med på tur rundt øya. Første stopp var den maleriske lille byen Camera. Byen er sentrum for espadafiske. Her på dette idylliske stedet brukte Churchill å sitte og male. Det forstår jeg for stedet var en plass en kunne bli en stund.

Den lille byen Camera

Vi kjørte opp til 1007 meters høgde, og kunne se både til nordsida og sørsida av øya. Her oppe var store busker med blåbær, og vi så liljekonvall og en del trær. Det skulle også finnes villsvin i området. Fra denne høgda så vi ned fra Europas nest høgste klippe. På turen passerte vi både bananplantasjer og vindruer. Øya var oppdyrket i terrasser, og det er grønt hele året.

Utsikt fra Europas nest høgste klippe

Vi stoppet i Santana. Der hadde de noen helt spesielle hus. Taket gikk helt ned i bakken. Her dyrket de mais, og i byvåpenet har de bilde av en maiskolbe.

Spesielle hus i Santana

Slike hus vi så i Santana bygges sjelden nå, og de som er igjen er freda. Vi fortsatte videre til en ørretfarm, og der krydde det av småfisk. Det ville nok bli stor og god fisk til slutt.

Besøk på ørretfarm

Vi spaserte rundt i Funchal. En smånett by. Rådhusplassen synes vi var spesiell med sitt brosteinsmønster. Det sies at første besøkende her skal ha vært i 1420, og en regner med at Funchal ble grunnlagt kort etter.

Rådhusplassen i Funchal

En dag var vi oppe i høgda for å se Monte Madonnakirka. Veien ned igjen skulle vi drages i kjelker. Vi tok plass, så begynte turen nedover i ei kjempefart. To menn for dragende med oss i vill fart, og vi måtte bare la det stå til. Vi kom velberget ned, heldigvis.

På sledetur

En kveld dro vi til en liten restaurant ovenfor Funchal. Der fikk vi servert spesialiteten Espetada. Det ble servert på lange spyd med kjøttbiter, løkbiter, tomatbiter osv. Maten smakte godt, og det var stor stemning rundt bordet. Vi ble underholdt med fagosang. En dame sang, to herrer spilte gitar. En kjekk kveld.

Espada på bordet

Som nevnt var Madeira utrolig grøderik. Den lille parken nær vårt hotell, hadde ikke bare blomstrende trær, men vann, svaner og nydelige blomster. Nesten som en Edens hage. Men folket på Madeira kan ikke leve kun av den vakre naturen alene. Turisme er viktig, og andre av leveveiene var også kurvfletting og handarbeid som broderi.

Fra parken nær Savoy

Vi var bare ei uke på Madeira, men fikk sett mye av øya. Jeg hadde aldri drømt om at den var så grønn og blomstrende. Det var en positiv opplevelse. Men det ble tid for oppbrudd, og vi var klare for hjemreise.

I resepsjonen på hotellet, tid for hjemtur